Aage Træffen –  skiadministrator og skiløper

Jan Byfuglien

På baksiden av Vinger kirke står det en stor bauta med innskriften Aage Træffen F 23/9-1874 D  ??/5-1925 og Helga Træffen F 21/3-1874, D 21/3-1953.
Bautaen ble reist og avduket i 1928 på initiativ fra Glommendalen skikrets – og redaksjonen har noe tilfeldig kommet over et bilde fra denne seremonien. (Bygget i bakgrunnen er gravkapellet som nå er revet).

Aage Træffen var født i Lier på plassen/gården Treffen/Træffen fradelt fra gården Øksnevold på Egge, av foreldrene Amund og Karen Treffen.  Han giftet seg med Helga, født Olsen, og kom til Kongsvinger i 1906 etter å ha vært innom Oslo (Kristiania) og Halden. I 1910 var han registrert som våpensmed og sersjant og bosatt i Nygata 4 (Dahlgården) med kone og to sønner Aage og Kaare. I 1912 kom det en sønn til, Odd. Sønnen Aage skulle etter hvert bli enda mer kjent som hoppdommer og skiadministrator – noe et søk i Nasjonalbibliotekets base viser.

Kjent skiløper

Da Træffen kom til Kongsvinger var han allerede kjent som en av landets beste skiløpere. Han lanserte tanken om en egen skikrets for Glåmdalen: Glommendalen skikrets. Der ble han den første formannen og var med i styret til sin død i en alder av vel 50 år. Det er sagt at det neppe var noen annen som har betydd så mye for fremme av skiidretten i Solør-Odal som Aage Træffen d.e.

Han var også aktivt med i det som da het Kongsvinger og Omegns Skiløberforening, der han var formann i ni år før sin død i 1925.  Det var i hans tid det ble en sammenslutning av skiløperforening og idrettsforening og vel også at skihytta på Kjernsli kom på plass som et møtested.

En foregangsmann

Skiløping på den tiden var allsidig. Samme person skulle beherske både langrenn, slalåm og hopp. Træffen deltok blant annet i innlagt slalåmkonkurranse i Holmenkollen i 1894 og fikk diplom. Han hoppet også i Holmenkollen i 1915 med et stående hopp på 25 meter i første omgang. Ellers var han svært aktiv som hoppdommer.

Træffen var også et par år leder av Kongsvinger og Omegns skytterlag, og samarbeidet mye med Otto Herdahl, som var en svært aktivt skytter.

Konkurransene på den tiden var ikke alltid like seriøse. I Glomdalens socialdemokrat fra 1916 rapporteres det fra premieutdeling i Herdahlsalen etter et «Gubberenn» i Langelandsbakken. Der sies det at Aage Tæppen fikk 3dje premie, da han tidligere hadde fått 2den premie, Han  var dsn flotteste løper med fullførte løpete med flosshatt og hvit vest.

 

Kilder:
Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682-1854-1929, Folketellinger og avisutklipp.