Bjørn Sandberg

I 1703 ca. 40 meter sør-øst for kirken ble det ført opp en ”Corps de Garde” (vaktstue) for at festningen skulle føre kontroll med trafikken fra sundstedet på Tråstad.Veien fra sør-Tråstad gikk den gang opp like sør-øst for kirken, mellom kirken og vaktstua. Først mellom 1773 og 1793 ble ny vei anlagt vest for kirken (Kirkebakken).

Vaktstua var en tømmerbygning 10 x 17,5 alen delt i to rom med peis i hvert rom. Den ble på 1700-tallet også kalt for ”Brannvakten”, og løytnant Ramm antok i 1793 at den ”formodentlig” har vært ”Lejrens Brandvakt”.

Det var på denne tiden stort sett bare små hytter, hvor folk bodde utenfor festningens murer. Corps de Garde ved kirken var bemannet med en underoffiser, en korporal og tre menige. I den usikre tiden var også jordskansen ved Tråstad bemannet, særlig når Glomma kunne krysses på isen. Brannvakten lå der hvor det i 1914 ble oppført et gravkapell. Dette ble revet høsten 1973, året etter at krematoriet sto ferdig.

Man antar at Brannvakten sto helt fram til ca. 1830 tallet. For uten militære tilstedeværelse har også ”sivile” bodd og levd i Brannvakten. Folketellingen 1801 viste at det bodde hele 8 familier med til sammen 43 personer i huset Brannvakten.

NY LOV OM BRANNVERN

Etter et lovforslag av 18. august 1767 skulle det i byene være brannspann, stige og hake i hver gård, når branntaksten var over 400 daler. Dette var ikke mye, men det måtte mange møter til før det ble i orden.

Bystyret foreslo 20. januar 1857 innkjøp av to brannsprøyter. Så brant madame Todsens gård i Kirkegata, nå Jonas Liesgate 1, og bedre støtte kunne ikke forslaget få. Branndirektøren ble sendt til Christiania for å kjøpe sprøyte, og fikk tak i en på Aker mek.verksted. Denne kunne virke i en høyde av 50 til 60 fot og kaste 250 potter i hvert minutt (ca.15 til 19 meter og 240 liter). Denne kostet 320 daler. Det ble også kjøpt to brannseil av ull, hvert på 80 kvadratalen, og ordnet med brannkorps.

På Koløkken ble det gravd en brønn (hjørnet Nygata/Storgata). Denne er fylt igjen i ettertid. Før vannverket kom, var det fire offentlige brønner i den gamle bydelen og en brønn på stasjonssida.

OMORGANISERING

I 1876 ble brannvesenet helt omorganisert, slik at det også omfattet stasjonssida. Ved hver av de to sprøytene som byen nå hadde, var formann, assistent, strålefører og også formann ved slangen, samt 41 brannmannskaper.

I 1883 ble det ført vannledning fram til Nygata fra det nå nye navnet Bogerfløyta. Bekken fra Bogersjøen var blitt demmet opp noe lenger syd for sjøen, og i 1886 ble det bygd sprøytehus i Nygata (på hjørnet Nygata/Rynningsgata). Dette huset ble revet ca. 1947.

På Stasjonssida var det også et sprøytehus ved Engensgate/Digerudveien. Dette huset overtok rørleggerfirmaet Brødrene Olsen som verksted etter krigen. Brannbrønn var det også på nåværende ”Mallings  plass» i Glommengata.

VANNVERK OG ANDRE FRAMSKRITT

Med vannverket kom også tidsmessig brannvesen. I 1892 ble det bevilget penger til innkjøp av slanger, og uniformer til 40 faste mannskaper. Det ble også ansatt brannmester med en rimelig lønn.

I 1901 har brannkorpset fått nye uniformer, hvit jakke, hatt med kokorde og rødt bånd. Det var stil over brannkorpset den gang. Samtidig ble det anskaffet fire signalapparater med 15 alarmklokker og ansatt lønnet brannmester og assistent. Denne var også rørlegger av yrke. De fikk nå hjelmer og økser, og det ble satt opp branntelegraf og anskaffet slangekjerrer. På 1920-tallet anskaffet kommunen også en bil med vanntank, med Jens Lysen ved rattet.

BRANNVAKT MED BOLIG

I 1925 kjøper Kongsvinger kommune Parkveien 2.(tidligere Skovveien 16 og 18), med Kongsvinger Shoddyfabrikk, som lå der den gang. Huset var en teglstensbygning i to etasjer,og den sto ved siden av Rådhusteateret og byparken. Etter noen omgjøringer, ble det laget leilighet i 2.etasje og garasje og oppholdsrom i 1. for brannvakta. Kommunen fikk i 1930 kjøpt en Mercedes Benz lastebil mod. 1926. Denne ble bygd om til brannbil. Den hadde en pumpekapasitet på hele 1500 l/m, og var fremdeles i bruk helt fram til 1963. I brannstasjonens 2. etasje bodde brannbilens faste sjåfør Sigurd Berg med kona Inga og barn.

I boka ”Min barndoms Kongsvinger” gjengir Bjørg Randi Grønnerud en sang som ble diktet på brannvakta før krigen. Hun husker godt at hennes far Johan Aas sang og spilte mandolin til denne sangen, som hadde flere vers:

Et brent barn skyr ilden, det skrevet jo står.
Slik er det da også med brannbilen vår.
Med`n Sigurd i spissen den brukes nok kan,
men ikke i tilfell`av brann!
For den har brent seg en gang,
og derfor slår den seg vrang
og den vil ikke for`n Sigurd gå gjennom ild og vann.
Ja, den har brent seg en gang,
og derfor slår den seg vrang
-og den vil helst ikke slokke no`n brann !

Fra ca. 1940 ble det bygd to arrestrom, som politiet disponerte. Etter dette fikk huset navnet Sing Sing på folkemunne.

STORE BRANNER

Brannfolka hadde en veldig jobb da det gamle rådhuset brant sommeren1946. Den neste store brannen var i bakgården til Bogergården i Brugata. Der brant bryggerhuset og uthuset ned. Mellandsgårdens garveri gikk samme vei. Disse husene lå helt inntil hverandre, så det var forståelig at ilden hadde spredt seg til begge(1947). Dette ble aldri bygget opp igjen.

Brannmennene hadde også en stri jobb da Vinger Kommunehus brant ned i1953, det nåværende Vinger Hotell. Selv om huset var murbygning, hadde det tregulv, så det store pengeskapet gikk gjennom gulvet og ble funnet i kjelleren. Da de fikk åpnet skapet, var alle papirene intakte, men noe svidd i kantene.

Samme år, i mars 1953, brant bolighuset og den gamle og blinde Berta Sollien omkom i brannen. Vann hadde de bare fra brønnen på gården, og den ble jo fort tom. Berta var enke etter Karl Sollien i Badstuveien. Sønnen Mikael var en av arbeidsfolkene som bygde det gamle Rådhuset i 1924.

Kongsvinger brannstasjon med mannskap og bil hadde tilhold i bygget som ble kalt Sing Sing helt fram til 1. januar 1963. Da flyttet de inn i nytt, moderne hus i Haakon VIIs gate, og fikk også ny bil stasjonert der.

Den gamle brannstasjonen ble revet ca. 1972, da utvidelsen av Rådhuset ble påbegynt og ferdigstilt i 1974.

KILDER:

Bjørg Randi Grønnerud: Min barndoms Kongsvinger
Bjørg Randi Grønnerud: Det hendte i gamle Kongsvinger
Per Erik Rastad: Vakten ved Vinger
Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954
Egne notater.