Navnet Digerud er et stedsnavn vi alle er fortrolig med, men kjenner vi historien om navnet?
Disse opplysningene har vi hentet fra Vinger bygdebok:
I Digerudlia lå opprinnelig tre –rudgarder. Hvis gardene er så gamle som navnene synes å angi, fra omkring år 1000 eller litt senere, er de alle blitt forlatt en eller annen gang, og alle er blitt sent tatt opp igjen, litt opp i 1600-årene. Digerud og Kurud har også så mye felles at det peker mot et gammelt fellesskap mellom gårdene. Lensmann Ole Nor på Nor østre ser ut til også å ha eid Digerud og Kurud rundt 1630. Det fantes heller ikke skigarder mellom de to gardene før de ble oppstykket på 1800-tallet.
Det gamle navnet på Digerud var trolig Digrarud, den ”digre” rydningen. Navnet kan derfor være eldre enn selve garden som ble tatt opp på denne rydningen.
I 1723 har vi følgende opplysninger om garden: Den var delvis tungbrukt, het det. Jorda var for en del temmelig rålendt og tok skade av elva. Eiendommen gikk helt ned til Glomma, hvor terrenget den gangen så helt annerledes ut enn i dag. Stasjonsbygningen og mye av det oppfylte stasjonsområdet ligger på gammel Digerudgrunn. I 1723 fødde gården 4 hester, 16 storfe, 20 sauer og 8 geiter, og den avlet 35 høylass. Gården hadde to husmenn og skog til alt nødvendig.
Etter hvert ble gården stykket opp, og i 1888 var det blitt ti selvstendige bruksnumre, så det ble etter hvert mange Digerudgårder. Det ble også skilt ut en del tomter til bygsling. Det var mange av dem som hadde sitt virke ved Kongsvingerbanen, som fikk slå seg ned på disse tomtene. Mange av parsellene kom inn i Kongsvinger allerede ved byutvidelsen i 1876.
EN TRAGISK DØD
En Hans Hansen Digerud fikk en tragisk død. Etter at svenskene hadde brutt seg gjennom ved Lier i april 1808, var framskutte svenske tropper helt inne ved Kurud, en liten avdeling stod oppe ved Stormyra. Natten til 30. april ble en norsk kommando sendt opp for å fordrive svenskene. Inne i skogen traff de på en mann som ikke reagerte på tilrop og som ble tatt for en svensk soldat og skutt. Det var enkemann Hans Hansen Digerud, med to små barn. Disse ble av Christian August tildelt et bidrag på 10 rdl i året inntil de ble konfirmert.
MOR DIGERUD
Hans Digerud satt med en av gårdene fram til 1898 da han døde, og hans enke Ellen fortsatte å ha gården til hun døde i 1920, 85 år gammel. Ellen Digerud ble kalt Mor Digerud. Hjertet hennes slo varmt for dem hun visste hadde det vondt. Ble et hjem i nabolaget rammet av død og sorg, var Mor Digerud den første til å trøste og hjelpe, og hun var av dem som hadde tid til alt. Hun var dypt religiøs og varmt interessert i alle samfunnsspørsmål, ikke minst i avholdssaken. En sterk romantiker bodde det også i henne, og ofte ga hun uttrykk for tankene sine i vers. Hun skrev dikt til familiebegivenheter, til våren og ved årsskiftene.
ANDRE DIGERUD-FOLK
Ole Olsen (Kongetorp) arbeidet i en årrekke som bademester ved det offentlige badet som Kongsvinger bys vel drev i Øvrebyen. Han var kjent under navnet ”bademesteren”.
Kristine og Julie Digerud arbeidet som bestyrerinner og ekpeditriser ved jernbanestasjonen fra de var unge til de sluttet som pensjonister. De var velkjent av hele Kongsvinger og et utall reisende, og var to elskelige damer som var høyt aktet og respektert. Begge fikk Kongens fortjenstmedalje.
Er det noen som har flere opplysninger og/eller bilder fra de gamle Digerudgårdene og Mor Digerud? Ta kontakt med oss i så fall.
