I 1862 sto Skinnarbøl skole ferdig bygd, det første faste skolehuset i Vinger herred. Den unge læreren som ble tilsatt, Kittil Johannessen, skulle bli i denne stillingen fram til 1883 (i Seglstens bok antydes at han begynte i 1865, og “overtok” da – evt. etter hvem?)

Kittil var født i 1842 ved Fløtterudsundet, Flesberg i Numedal, som yngste sønn av Johannes Olsson og Turi Høljesdatter. Han skulle bli oldefar til blant andre meg og min søster Berit – derfor denne spesielle interessen for ham.

Hvor Kittil tok lærerutdannelsen sin er ukjent, kanskje ved “Seminaret” i Asker, som skal ha vært i funksjon på denne tida. Kanskje kom han så fra Kristiania til Kongsvinger med det nye moderne kommunikasjonsmidlet, toget, eller “treinet”, som de gamle gjerne sa. Kongsvingerbanen ble åpnet nettopp i 1862.

Skolens historie og den praktiske virkeligheten rundt skolehuset, lærerens posisjon og plikter mm. har Åsne Stolpe skrevet om i artikkelen “Skolemuseet på Skinnarbøl”, og bilder av dette er også fint tegnet gjennom sjølve museet.

Seks barn på Skinnarbøl skole

Mindre kjent er det at Kittil giftet seg i 1870, med Maren Bergersdatter fra Ilag, Eidskog, og at det ble født seks barn i familien på Skinnarbøl. De skal ha bodd i skolehuset, og noe annet enn hjemmefødsler var vel uaktuelt på den tida, så det har nok foregått mer enn undervisning på Skinnarbøl skole! Litt artig er det også å finne ut at blant faddere til fire av barna fins Olaf Olafsson Vinje og kona Marthea (Thea), som bodde på Kabberud.

Fra 1883 har familien holdt til på Eidsbrua skole i Eidskog, der ytterligere to barn kom til verden, før ei tragedie inntraff. På senhøsten 1889 hadde en elev gått gjennom isen på sjøen Åklungen, nær skolen, og i forsøket på å redde eleven druknet Kittil. Maren satt igjen som enke med en stor barneflokk, og var høygravid. Det yngste barnet ble født halvannen måned etter farens død, men ble ikke mer enn tre uker gammel.

Flyttet til Kongsvinger

Etter dette måtte Maren og ungene flytte, en ny lærer skulle trolig overta huset. Et år seinere befinner de seg på Kongsvinger. I folketellinga i januar 1891 bor de alle på to “værelser”, og disponerte “1/2 kjøkken”, i en gård i “Tvergade 1”, eid av Kjøbmand B. Grundset. Maren er registrert som “pensjoneret lærerenke”, som “lever .. af indsamlede pengemidler”. Den eldste av barna, Johan Bernhard, er snart 20 år og registrert som gårdsarbeider, men må snart etter ha begynt på jernbanen. Nummer to i flokken, Thora Marie (snart 18 år), er “lærerindeskolelev”. Men Maren hadde fortsatt fem ukonfirmerte barn å ta vare på alene. En av døtrene er borte fra folketellinger og registre over konfirmerte, og må ha falt fra i oppveksten.

Så i 1894 klarte Maren å kjøpe et hus med ei stor tomt, som ifølge en branntakst fra 1918 hadde adresse Kurudligaden. Det framgikk av taksten at “Gaarden” var “opført for ca 100 Aar siden”. Den var “opført paa Graastens Grundmur af tømmer i 1 Etage og Kvist..”, og senere “utvendig panelet og malet”. Huset skulle tidligere dels ha vært brukt som skole, ifølge min mor.

Johan B. Johannessen (vår bestefar, f. 1871) arbeidet ved jernbanen fra 1891-92, først på anlegg, seinere som fyrbøter og lokfører. Her er Johannessen etablert som fast familienavn, mens Kittil i sin tid fikk navnet etter farens fornavn – i tråd med tradisjonen.

Thora Marie Johannessen (f. 1873), var “lærerinde” i Kongsvinger fra tidlig 1890-tall. Kan hun kanskje ha vært lærer i dette skolehuset i Kurudligaden, eller i hvert fall kjent til det, og informert Maren om at det var til salgs? I alle fall har Marens pensjon, og trolig med økonomisk støtte fra to eldste barna, gitt mulighet til kjøpet, for det ser ut til at hele familien har bodd der sammen i en del år framover.

Sofiesgate

Grunnet nybygging og omlegging av veg i dette området på 1940-tallet ble mye av den gamle Kurudligaden nedbygd, ca halve eiendommen etter Maren ble ekspropriert, og ny adresse ble Sofiesgate 15.

Johan Berhard giftet seg i 1906 med Karen Helga Holt, fra Botner, Hokåsen, og flyttet da til Glommengade 7c. Thora Marie forble ugift og bodde tydeligvis sammen med sin mor fram til 1923, da Maren døde. Ved sida av arbeidet som “lærerinde” var Thora Marie også en av initiativtakerne til “Kvindelisten” ved valget i 1910, og var en av de første kvinnene i kommunestyret på Kongsvinger. Hun døde i 1924.

De øvrige barna i denne familien vet vi påfallende lite om. Fire av dem ante vi knapt at hadde eksistert før jeg fant dem i folketellinger og registre for få år siden. Dette er særlig merkelig, når de faktisk var onkler og tanter til vår ellers temmelig slektsbevisste mor, og deres barn altså ville vært hennes søskenbarn.

Navn, og årstall for fødsel og konfirmasjon for denne søskenflokken, var det greit å finne, med litt hjelp, og i folketellinga fra år 1900 er et par av jentene “sysselsat med husgjerning”. Seinere skal flere av barna ha emigrert, og kontakten hjemover har tydeligvis opphørt etter hvert. Bare den yngste, Einar Kolbjørn, som var konfirmert i 1901, og som var registrerrt som baker i 1907 da han fikk attest for å utvandre til Amerika, vet vi hadde ei viss brevkontakt med slekt i Norge.

Et bilde

Bildet som innleder denne artikkelen, hvor noen av nevnte personer er med, er også gjengitt i Knut Ingar Hansens bok “Bli med i gata” (s. 170), men der har navn, årstall, familieforhold mm. blitt helt feil, noe Hansen beklaget da han ble gjort oppmerksom på det.

De voksne foran på bildet er mine og Berits besteforeldre Johan Bernhard Johannessen og Karen Helga (f. Holt). I midten sitter deres to barn dengang – ca 1912 – Marie Borgny (vår mor f. 1907) og Kirsten Johanne (f. 1909). De fikk seinere sønnen Per Kittil. Her er de på besøk i huset i Kurdligaden (Sofiesgate), der Johans mor Maren sitter på gelenderet bak til høyre, og hans søster Thora Marie, som nylig hadde vært med på “Kvindelisten”, sitter bak til venstre.

Etter Marens død i 1923, og Thora Maries død i 1824, fikk Johan Bernhard overta huset i Kurudligaden/Sofiesgate og  hadde økonomi til å bygge på huset betraktelig. Det ble en utvidelse av grunnflata mot sør og påbygg av en etasje, også med loft og mansardtak. Mye av den gamle fasongen på huset er fortsatt godt synlig.

Fra ca 1940 bodde våre foreldre, Marie Borgny og Ottar Sæta, og våre besteforeldre, i hver sin etasje av huset, fram til Johan Bernhard og Karen Helga døde i 1948. Da overtok våre foreldre hele huset, og der vokste vi opp.

Kilder
-Kunnskap og “fortellinger” i egen familie
-Diverse folketellinger, kirkebøker og andre registre
-Hjelp fra slektsgransker Finn Sollien
-Knut Ingar Hanssen: Bli med i gata
-Åsne Stolpe: Skolemuseet på Skinnarbøl