Per-Øyvind Skarphol

Kaptein Einar Sem-Jacobsen var en av de tre første flygere i Hærens flyvåpen på Kjeller. Lørdag 14. juni 1913 skulle han utføre en langtur for det militære flysertifikatet. For å ta et slikt sertifikat måtte to langturer utføres, hver av minst 150 km lengde, samt at han i løpet av to døgn måtte utføre en triangelflukt med 2-3 mellomlandinger. Dagens tur var planlagt å gå fra Kjeller via Mysen, Vestmarka, Skotterud, Kongsvinger, Kirkenær til Flisa, der han skulle lande på Bjørneby gård.

TOK AV OM KVELDEN

På Kjeller blåste det sterkt hele ettermiddagen, og Sem-Jacobsen hadde egentlig kansellert flyturen. Men så kom det en telefon fra Flisa som sa at der var det ganske vindstille. Sem-Jacobsen bestemte seg da for å utføre flyturen. Kl 2045 tok han av fra Kjeller og fløy et par runder rundt plassen. Deretter satte han kurs for Mysen. Som ledsager hadde han med seg løytnant Os. Etter at Mysen var passert satte han kursen nordover. Vinden var ganske merkbar for de to oppe i flyet. Det blåste spesielt mye over innsjøen Setten og noen sjøer ved Vestmarka. Videre kom det noen kraftige vindkast midtveis mellom Kongsvinger og Flisa.

HØYDEPRØVE

Over Kirkenær stasjon var det sterk vind oppe i 1200 meters høyde. Han hadde nå holdt seg i denne høyden, som var en høydeprøve, i en time. Høydeprøven inngikk i sertifikatprøven. Nord for Kirkenær gikk han nå ned i 600 meters høyde, og det ble da roligere i lufta. Men da han kom til Åsnes, kom det flere kraftige vindkast. I 100 meters høyde fløy han over det jordet som var utpekt til landingsplass hos John Bjørnebye. Det var da allerede begynt å mørkne da flyet satte seg presis kl. 2220. En mengde folk hadde samlet seg på gården for å bivåne flyet og landingen. En jubel brøt løs da de to om bord klatret ned fra flyet. På Bjørneby ble det arrangert stor velkomstmiddag med taler og tyrolermusikk fra et omreisende tysk orkester.

RETUR MED KOMPLIKASJONER

Neste dag skulle flyet returnere til Kjeller. Flymekanikeren, som het Hansen, fikk etter mye strev sveivet i gang motoren. Han instruerte tre mann som skulle holde igjen på hver side av flyet, og så skulle alle slippe på likt. Hansen skulle sitte på tilbake. Mekanikeren var hemmet av stive leggings, lang skinnfrakk og langskaftede hansker, og han rakk ikke å komme seg opp i flyet før karene slapp taket. Flyet lettet og forsvant i horisonten mens passasjeren ble stående igjen. Sem-Jacobsen fikk problemer da motoren plutselig stoppet over noen store myrer sydvest for Skarnes. Han kom seg helskinnet ned på en eng. Feilen ble snart rettet, men det var nødvendig å få slått enga slik at flyet kunne ta av igjen. Deretter kunne flyet starte på siste etappe tilbake til Kjeller.

KOSTET MEN MENNESKELIV

Men indirekte hadde denne flyturen kostet et menneskeliv. Flyturen var annonsert i forveien, og folk ville få med seg synet av flyet etter hvert som det passerte de oppgitte stedene langs ruten. Da kveldstoget fra Kongsvinger dampet opp gjennom Solør, klatret tre unggutter i 18-20-års-alderen opp på taket på en av vognene, der de satte seg med ryggen i fartsretningen. De holdt utkikk sydover for å se flyet, da det ville ta igjen toget. De tenkte ikke på brua som gikk over jernbanelinjen ved Nøkleberget. To av guttene ble truffet av brua. Den ene ved navn Thorvald Bye ble drept momentant. Tragedien ble oppdaget da toget stanset på Kirkenær stasjon. Det ble straks sendt ut en dressin for å undersøke ved brua. Der fant de to andre guttene.

For den ene som var broren til Thorvald, var tilstanden lenge kritisk. Den tredje ble klar over faren. Han hoppet av toget i fart, og han kom relativt heldig fra ulykken.