Knut Knudsen

Jeg vokste opp i daværende Storgata 26, Holtegården. Hovedgården mot gata og det huset vi bodde i, bakgården, står der i dag, men de gamle uthusene er vekk.  Jeg begynte på skolen i 1937 og prøver å tidfeste mine erindringer til dette året.  Et par år tidligere eller et par år senere var enkelte ting annerledes.

På fortauet utenfor Holtegården kunne en se et lite stykke av Storgata, mellom Delikatessen og Holmengården. På dette korte gatestykket var det den gang stor aktivitet og allsidige forretninger. Når jeg nå forteller litt om dette, er det etter hukommelsen, og jeg må ta alle mulige forbehold om riktigheten, og selvfølgelig er det forhold jeg ikke husker og som jeg, som sjuåring, ikke kjente til.

DELIKATESSEN

Gunda Nordbys delikatesseforretning lå i krysset mellom Tommelstadsgate og Storgata. (Gata fra Byparken opp til Delikatessen var blitt ferdigstilt noen år tidligere, og ble til daglig kalt ”nygata” i motsetning til den tidligere hovedgata, Tommelstadsgate, som nå ble kalt ”gamlegata”).  Gunda Nordby drev delikatesseforretningen med hjelp av sin svoger, Sigurd Benjaminsen. Forretningen besto av butikken rett innenfor inngangsdøra, og et kjøkken der de produserte varene. Den andre beboeren i gården var Lukerstuen, som drev sin lastebiltransport herfra.

HÅNDVERKERE

Naboen, rett over ”gamlegata”, var K.M. Ruuds skotøyforretning og skomakerverksted.  Det var Axel Ruud som var skomakermesteren, og søsteren Menny som passet forretningen.  Ruud hadde også skotøyforretning i Glommengata. I neste gård på samme side av Storgata bodde familien Ragnvald Hauge.  De hadde sin forretning i Brugata, men det var også et butikklokale her i Storgata. Jeg tror ikke det var i bruk i 1937. Senere kom Karsten Løker hit med sin elektrikerforretning. I bakgården til Hauge var dameskredder Jacobsens skredderverksted. Det var sikkert flere virksomheter som jeg ikke kjente til i disse store lokalene. Ett eller to år senere startet imidlertid Kongsvinger Skifabrikk sin produksjon her.

IDRETTSPLASS

Ovenfor Haugegården gikk det en smal vei inn til idrettsplassen. Denne idrettsplassen var antakelig den eneste i distriktet som hadde garderobe med dusj. I dusjen var det bare kaldt vann, og det var ikke tak over dette rommet. Dusjen ble brukt, den. Det var tøffe karer i 30-åra. Fotballbanen hadde verken gress eller grus som banedekke, men kullstubb, så en dusj etter kampen var nok berettiget.

Så kommer vi til Lundgrenngården. A. Lundgrenn drev vognfabrikk og salmakerverksted. Hvorvidt det var noen fabrikkvirksomhet i gården i 1937 vet jeg ikke, men i utstillingsvinduene var det utstyr til hester og vogner, kanskje mest seletøy. Jeg tør ikke si noe mer om Lundgrenngården.

GJESTGIVERI

I murgården ved siden av Lundgrenn, drev fru Rangdi Grundseth sitt gjestgiveri.  Det var hotell, spisesal og det vi i dag ville kalle pub. Gjestgiveriet var kanskje mest kjent for det siste. De fleste fikk lønning på lørdag, og lørdag ettermiddag, etter arbeidstidens slutt, var det stor trafikk hos Grundseth, der det dessverre hendte at hele ukelønninger ble lagt igjen.  Hotellrommene lå både i hovedbygningen og i to bygninger inne i gården. Da det berømte Cirkus Hagenbeck i Hamburg hadde sitt store sirkus på idrettsplassen (Winsnesløkka) en gang før krigen, bodde mange av sirkusfolkene hos Grundseth. Dette husker jeg fordi det oppsto et klammeri mellom øvrebygutter og barneakrobatene fra sirkuset. Jeg skal si at akrobatene kunne kaste stein! I flg. Grundseths datter, fru Frederikke Sandelien, var fru Grundseth en av de første som startet drosjetrafikk i Kongsvinger, sammen med sin svigersønn, Olav Sandelien. Drosjetrafikken ble drevet omtrent til denne tiden, og Jørn Grundseth var den siste sjåføren.

FINERE KOLONIAL

Rett over gata for Grundsethgården har vi Holtegården. Ragnar Holte drev finere kolonialforretning. Finere kolonial tilsvarer noenlunde dagens matvareforretninger. De fleste kolonialforretninger var egentlig det vi kalte landhandlerier og førte det aller meste også utenfor kolonialvarene. Holtes butikk hadde egen avdeling for kjøtt og vilt. Ragnar Holte var ivrig jeger, og i jaktperioden hang det skogsfugl på uteveggen mot Storgata. Det hendte også at han kjøpte høner som skulle selges i butikken. Disse ble slaktet ute i gården, og det var et makabert skuespill å se de hodeløse hønene som sprang og sprutet blod over hele gårdsplassen.

Vi bodde i bakgården, og min far Halfdan Knudsen hadde sitt rørleggerverksted der. I annen etasje bodde maler Tangen, som ikke lenger tok på seg maleroppdrag, men hans kone var en flittig sydame med faste kunder.

ØL- OG VINSAMLAG

Naboen til Holtegården var Kongsvinger Øl- og Vinsamlag, med Sigvard Bekkeng som bestyrer. Bekkeng var en veldig hyggelig, eldre mann som bestandig vekslet noen ord med oss unger som lekte på plassen utenfor. Ekspeditørene var Muggerud og Johnsen, begge to populære menn i byen. Fra Holtegården kunne en se gjennom kjellervinduene i samlaget at vin ble tappet på flasker, satt på etikett og korket igjen. Jeg oppfattet dette som viserguttens jobb.

Koht-gården og Kulblik-gården (Bjørnstad)

Jeg går så over Storgata igjen til Kulblikgården, der rørlegger Bjørnstad holder til i dag.  Her drev gamle svenske fru Skoglund sitt vask- og strykeri med trapp og inngangsdør fra gata. Hun hadde mange kunder som fikk vasket og stivet sine hvite skjorter, men det var selvfølgelig annen type vask hun også tok. Hun hadde ei eller to unge jenter som hjelpere. I 2. etg. bodde Edith Johansen som ga piano-undervisning.

KLÆR OG SØM

I Kohtgården handlet det om klær, men Koht selv hadde sin manufakturforretning i Glommengata. I Kohtgården derimot var det Ingeborg Larsen som drev noenlunde tilsvarende, mindre forretning. Ved siden av denne forretningen hadde vi systuen til Dagny Engebretsen. Hun disponerte også et butikklokale som sto tomt etter at mannen, Erling Engebretsen, døde plutselig og elektrikerforretningen måtte opphøre. Barber Larsen flyttet noe senere inn der.

HÅRKLIPP

Den samme barber Larsen bodde i 1937 i Hedmangården med sin forretning.  Han hadde manuell klippemaskin og den lugget, slik at vi småguttene hadde liten lyst til å la oss klippe. Men Larsen var en blid og hyggelig mann, og flink til å snakke med unger. Det hendte når han hadde stille stunder, at han ba oss inn for å få ”luktendes” i håret. Så det var ikke mannen, men maskinen vi var redde for. Noen fortalte at barber Ringsby i Brugata hadde elektrisk maskin, og den skulle være smertefri.

BAKERI

Hedmanbrødrene, Wilhelm og Ernst, hadde et stort bakeri med flere ansatte bakere.  Wilhelm var en utmerket konditor, og hans banankaker er det dessverre ingen som kan levere i dag.  Ut mot Storgata hadde de utsalg av brød og kaker, og et konditori.  Hedman hadde en filial i Brugata, også den med konditori. Hedman leverte varer over hele distriktet, og som et kuriosum kan det nevnes at sjåføren på denne tiden, var den senere berømte kurér og Lingemann, major Bjarne Holth Larsen, sønn av barbereren.

Dette spesielle gatehjørnet, som ble omtalt som Hedmanhjørnet, Holmenhjørnet eller Holtbakhjørnet om hverandre, må kunne kalles et forretningssenter. Her var det tre bakerier hvorav to med egen butikk. Det var tre bevertningssteder, to slakterier med pølsemakeri og kjøttforretning, og så var det samvirkelaget som solgte nesten alt mulig. Trygve Onstad hadde flyttet sin jern- og isenkramforretning fra Holmengården til Glommengata ett eller to år tidligere.

HOLTBAKGÅRDEN

Holtbak-gården

Holtbakgården var Samvirkelaget den største bedriften med slakteri, pølsemakeri og butikk som dekket matvarer, sten- og glasstøy og mye mer. Samvirkelagets bestyrer, Duaasen, var en rund og hyggelig diskemann, og han var alltid oppmerksom overfor barn som kom med lapp og skulle ”ha det som står på lappen”. Ellers i gården hadde Karl Sørensen bakeri med utsalg, og i kjelleren var Holtbakkaféen, etter forholdene en stor spiseforretning med faste spisegjester.

HOLMENGÅRDEN

Holmengården hadde to forretningsdrivende som jeg husker fra 1937.  Det var Petter Huse med slakteri, pølsemakeri og kjøttbutikk, og så var det baker Gustav Engebretsen som i likhet med de to andre bakeriene på hjørnet leverte varene sine til butikker og institusjoner i distriktet. Samvirkelaget solgte brød fra baker Engebretsen.

I gården vegg i vegg med Holmengården drev fru Therese Svarstad en kafé.  Fru Svarstad var absolutt en personlighet. I 1937 var hun en eldre krokrygget dame med stokk og skarp tunge.  Det populære navnet hennes var ”Smitta”. Etter hva jeg har forstått var hun datter av en tysk barber ved navn Schmidt, derav tilnavnet. Noe mer om bakgrunnen vet jeg ikke, men jeg mener at barber Schmidts gravsted fremdeles holdes ved like på kirkegården. Det kunne fortelles mye om Smitta, men det faller utenfor mitt tema her.

VARIERT FORRETNINGSLIV

Nå har jeg referert hva jeg husker fra gatestumpen Delikatessen – Holmengården. Men i umiddelbar nærhet hadde vi flere aktiviteter som Hexums gartneri og blomsterforretning,  Mallings Drogeri (apotekervarer), Hess´ papir-, bok- og musikkhandel, Haugs skotøyforretning og skomakerverksted, Svenningsens vognmannforretning, skomaker Bratberg og meieriutsalget i Herdalssalen. Det var heller ikke mange meter bort til sykehuset og til Anton Skyruds meget anerkjente snekkerskole. Det er også morsomt å nevne at garver Haug mellom Alfs gate og Rynningsgate hadde kuer, og leverte melk på dørene til faste kunder.

SOSIALT LIV

Til slutt må jeg nevne ett spesielt trekk ved dagliglivet i 1937.  Fortauet utenfor Holmengården, med utsikt både til Delikatessen, til Hexums gartneri og oppover mot torvet var et samlingssted for nabolagets mannfolk om kvelden. Så sant været tillot det, var det alltid noen som avsluttet dagen her med utveksling av nyheter og synspunkter. Dette var typisk for denne tiden da husværene var små, få hadde radio, TV ikke fantes og kafébesøk var sløseri. Praten på hjørnet dekket et sosialt behov. Herdalshjørnet litt høyere opp i gata, var et tilsvarende møtested.