Per Skogrand
I Vinger bygdebok bd. I står det at Rasta er et gammelnorsk ord for utmark (utrast=utmark). Plassen er gammel og nevnt  i 1753 i forbindelse med bortbygsling av plassen med påstående hus. I 1801 satt Ole Klemetsen Spetalen som husmann på Lierrasta, og hans etterkommere videre i ett hundre år. Plassen hadde i tellingen 1875: 1 ku, 1 kalv og 5 sauer. De sådde ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

I 1929 kjøpte Nils Jørgen Olsen Vestli gården Lierrasta. Nils var smed på Lier gård, og bodde først på Brenna (Brennaløkka), som lå ved Kongeveien mellom Lierrasta og Lier. Nils var gift med Berta Eriksdatter, og her på Brenna ble deres to første barn født. Foreldrene var på arbeid på Lier da huset på Brenna tok fyr og brant ned. Hjemme var de to barna Marie f. 1886 og Einar f. 1889. Marie var bare 6-7 år, men greide å redde seg og lillebroren ut.

Familien flyttet så til Vestli (i dag skytebane for Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening). Her ble ytterligere åtte barn født. De mistet også et barn under en dramatisk fødsel, men lege Juell greide å redde moren. Så i 1929 flyttet de altså til Lierrasta, hvor sønnen Petter Oskar overtok i 1947. Tor Arnold Vestli (f. 1932) overtok etter faren, og nå har hans sønn Per Arne Vestli flyttet inn i hovedhuset.
Her sitter Nils Vestli med sine barn rundt seg.

Fra venstre: Signe f. 1904, Inga f. 1906, Marie f. 1886, Julius f. 1901, Jørgen f. 1892, Einar f. 1889, Olaf f. 1896. Bak: Petter f. 1899, Trygve f. 1909 og Birger f. 1894.

 FIRE BRUK?

Tor forteller at han tror det har vært fire bruk på Lierrasta, noen kanskje bare under kort periode. Under potetopptagning for en del år siden plukket han ei ”potet” som kjentes hard og tung, og det viste seg å være ei 1 punds kanonkule. Om den er skutt fra Lier eller fra festningen vet ingen. Den kan jo også ha kommet dit på annet vis. Han har også funnet mynter fra tidlig 1800-tall.

Gården var på ca. 50 mål dyrket og 100 mål skog. De hadde 1 hest, 5 kuer, griser, sauer og høner. Kuene ble forresten arrestert under krigen da de forvillet seg nedover mot byen, og havnet på lensmannstomta. Etter en del megling kunne de hente krøttera hjem.

ARBEID UTENFOR GÅRDEN

Petter Vestli

Petter Vestli f. 1899Tors far Petter var ikke bare bonde, men arbeidet i veivesenet, og var blant annet med og bygde muren langs veien ved Vinger Hotell. Mange av vei- og bruprosjektene var nødsarbeid i trange tider. Vinterværet vekslet også før, for i 1932, det året Tor ble født, brøt faren Petter opp ny dyrkningsjord i januar måned.

Tor husker at under krigen laget noen tyskere et maskingeværrede under gangen på Lierrasta. Her holdt de øvelse, og det var ikke så moro med skyting like innpå husveggen. Etter klaging i nabolaget ble maskingeværet fjernet. Tors onkel Trygve (f. 1909) var “kokk” for tyskerhundene som holdt til på Norsenga.

Under oppveksten lå skibakken ved Amundheimet på Rasta, og Tor hadde skolegangen sin på Sentralskolen. Dit var det 3,8 km, og grensa for skyss var 4 km, så skoleveien ble da lang nok. Under krigen måtte de bytte skole flere ganger. Det var til Nyhus ved Øiset og Sæter.

Men Tor hadde ikke gått nok, for hver eneste dag går han en runde oppe i Rastaberget på ca. 6 km. i veldig kupert terreng. I vinterhalvåret legger han av gårde med brodder og en stor pose med fuglefrø som han legger ut. Han er en sann dyre- og fuglevenn.

Tor Vestli