Bjørn Holtbråten

Det var i september 1939 at graven ble funnet. Det skjedde ved en tilfeldighet. Krigsskolen hadde øvelse på Tråstad Nordre, og under en graving av en skyttergrav ble det like ved Tråstad skanse funnet en samling gjenstander av bronse og jern og noen få perler. Funnet ble levert til Universitetets oldsaksamling og undersøkt.

Funnets innhold var: Trekullstykker, en del tøyrester,  en likearmet spenne av bronse, en fragmentarisk vevskje av jern, en fragmentarisk sigd av jern, en håndleddring av bronse, tre perler, to av glass og en av leire, et stykke av en foring til en blester, beinstumper.

Den ene av de ovale spennene var av bronse og støpt i ett stykke. (Den brukes nå som logo for historielaget. ) Motivet på spennen er det som kalles gripedyrornamentikk og opptrer i tidsrommet 800 – 950. Skålformede bronsespenner er vanlig i rikt utstyrte kvinnegraver fra vikingtiden. Dette er det som kalles en tradisjonell grav.

Rekonstruert kvinnedrakt fra Tråstad-funnet

Men det er noe som gjør denne graven unik. Det var en del tøyrester i spennene, og disse setter denne graven i en særstilling. Tøyet er vevd i en form som kalles diamantkypert. Denne type tøy finner man i graver i Trøndelag, på Vestlandet og Vestfold, da spesielt på vikingtidens handelsplass Kaupang (Skiringssal). Dette vil si at funnene er gjort langsmed kysten. Det er kun på Tråstad et slikt funn er gjort i innlandet. Spørsmålet som da dukker opp er: Hvordan har dette havnet her?

Diamantkypert vevning har også fått benevnelsen «Birka-typen». Birka var vikingtidens handelsplass ved Mälaren på østkysten av Sverige. Her er det funnet ca. 40 graver med innhold av denne typen tekstil. Så mye tekstiler av denne typen får forskerne til å tro at dette er tilvirket i profesjonelle håndverksmiljøer utenfor Skandinavia og at innfallsporten har vært Birka for distribusjon henholdsvis i Sverige og Norge. Et slikt funn på Tråstad kan tyde på at handelsveien fra Birka, gjennom Sverige til Vestlandet kan ha gått over her. Tråstad var kanskje den fornemste gården i bygda (som også gravgodset tilsier), med kontroll over et ferjeleie som spilte en viktig rolle. Ferjeleiet var i bruk frem til vi fikk bru over Glomma i 1856. (Sundstedet var i bruk også etter dette, og ble nedlagt som offentlig vei i 1903.)