Hvor ble det av presteenka?

En historie om en prestefamilie, en odelsløsningssak og en offiser med et stort ego. Alle med en tilknytning til Grønnerud i Vinger 

Knut Ingar Hansen har i boka "Kongsvingers historie, Festningen og Leiren 1682 – 1720" s. 212-214 et interessant stykke om presten Frantz Cold og hans familie. Cold var født i Øyer 1649 og kom til Vinger som personellkapellan i 1679. Han ble sogneprest i Vinger i 1686, men døde brått i 1720 etter et fall på holken ved kirken på Matrand, den 3. oktober. Da presten døde, måtte enka og resten av familien flytte fra prestegården på Hov. Hvor de flyttet , har Knut Ingar Hansen ikke noe svar på, og på side 214 skriver han: "Da ektemannen døde, var Annemarie ca 60 år. Ekteskap med en ny prest var neppe aktuelt. Hvor lenge hun ble boende i Vinger vet vi ikke, men hun ble i hvert fall ikke jordfestet her. Hun kan ha flyttet tilbake til sitt fødeland som hun hadde forlatt ca 40 år tidligere".

PRESTEENKENE VAR ET PROBLEM 

Det var ikke alltid at prestene hadde sørget for familien dersom de falt fra. Spesielt gjaldt dette unge prester, og Cold fikk selv erfare dette. Hans forgjenger som sogneprest i Vinger var Lars Slaicher. Han kom til Vinger i 1677, 49 år gammel. Slaicher var gift med Anne Marie Vandal, og han døde i 1686. Hvordan dette ble løst skriver Knut Ingar Hansen om på side 212: "Da Slaicher døde i 1686, satt presteenken på Hov igjen med flere mindreårige barn. Det var menighetens ansvar å underholde enken og prestebarna, og for å gjøre det hele så enkelt og praktisk som mulig, var det en fordel om den neste presten giftet seg med presteenken. Ja, dette giftermålet kan faktisk ha vært et vilkår for at Cold fikk overta prestestillingen i Vinger".

MENIGHETENS ANSVAR

Knut Ingar Hansen skriver at det var menighetens ansvar å ta vare på enka. I Eidskog Bygdebok bind II om Matrand prestegård, s. 497, skriver Jorunn Engen at det det var den nye prestens ansvar å sørge for enka. Der går det også fram at prestegården på Matrand i perioder ble brukt som enkesete.

Men, hvor ble det av presteenka etter Cold, etter at hun, antagelig i 1721, måtte flytte fra Hov? En odelssak på Grønnerud i Øisetgrenda gir svaret. Det er flere rettsreferater fra denne saken i tingbøkene. I referatet fra rettsmøte den 25. juni 1765 står det at løytnant Hans Bernt Cold saksøkte Aslak Torkildsen og Lars Hansen som var eiere og brukere av Grønnerud.

RETTSREFERATER

Fra vitneforhøret av Diderich Greaker kommer det fram flere interessante opplysninger:

 1. om Widnet haver kiendt forrige Sogneprest for Wingers menighet sal. hr Frans Cold og Hustru Anne Maria Vandal? ..1.th Widne Diderich Greager som siger seg være 70 aar gl. svared paa 1.th qv Ja han kjennte item begge.

2. Om disse ægtefolk ikke hafer en søn med navn Anders Cold? Rs Ja.

3. Om Widnet veed at denne Anders Cold har staaed ved det militaire i gulbrandsdalen som Lieutenant? og licfult som capitain i Lands præstegield? og som lieutenant boed i Gausdal?  Rs. Widned at han veed Anders Cold har været officeer men hvad (grad?) ikke, og boede en tid i gudbrandsdalen, ellers ubeviendt hvor han siden boed.

4 Om Widnet er bekiendt at citanten er hans ælste søn? Widne svarede det kand han ike wiide.

5. Om Widnet ikke veed og er bekiendt at sal. Hr. Frans Cold med børn, sin hustru længe over 20 aar eiede denne gaard Grønerud?  Widnet svaret hertil ja.

 6. Om ikke sal. Hr Frans Cold og Hustru lad denne gaard opbygge og sætte i fuldkommen god stand paa huuser, jord og gierder? Widnet svarede ja Hr Frans lad opsæte denne stuebygning men fleere huuser ham ubekiendt, ligesaa holdt han skiegaardneer og jordene i god stand.

7. Om ej Hr Frans engke .. Anne Maria Vandal tiltræddit denne gaard som sin Ejendom efter sin mands død og som brugte og beboed til hun ved døden afgikk. Rs Ja

8. Om gaarden ej ved hendes død var i god stand paa Huusin, Jord og Gierder? Rs Ja Gaarden var i brukbar stand baade paa Huusin, Jord og Gierder.

9. Om Gaarden etter hennes død ej ble solgt ved auction for den suma 762 Rdr? Rs  Ja den blev solgt paa Auction og blev givet for 800 Rdr paa nogle nær, som han ej mest mintes.

10. Om gaarden nu ej famntes i bristfældiger omstændigheder paa huuser og gierder vid den tid Anne Maria Vandal døde?  Rs Naar Tagerne bliver repareret er huuserne ligesaa gode nu, som da

11. Hvor længe det er siden hr Frans Colds Enke døde her paa gaarden? Rs  Nu 28 eller 29 aar siden.

Her ser vi at Anne Marie Vandal flyttet fra Hov til Grønnerud og bodde der til hun døde omkring 1736. Dette bør tilsi at hun ble gravlagt ved Vinger kirke. Det er mulig at de geistlige ble ført i egen protokoll. De geistlige har f. eks. egen skifteprotokoll, men dette kjenner jeg ikke noe til.

FAMILIEN COLD

Knut Ingar Hansen skriver at Anne Marie fikk minst tre barn med Slaicher, han nevner Mette, Margrethe og Mari. Ved søk på internett har jeg funnet denne oversikten over familien til Frantz Cold: (http://home.online.no/~svenj/Slekt/cold_sl.htm)

Frantz Andersen Cold, ca 1646-1720, prest i Vinger gift med
Anne Marie Wandal, ca 1660-1736
(? Datter av Jens Hansen Wandal, 1660 borger i Tønsberg ? )
Barn:
Sara Frantzdatter Cold, ca 1687-1761, gift 1707 med Anders Mogensen Molbech 1680-1726, offiser. Hans far var fra Nedre Sæter i Sør-Odal   

  1. Inger Frantzdatter Cold, 1689-
  2. Inger Frantzdatter Cold, 1691-1770 gift 1718 med
    Christian Willumsen Dopp, -1731, offiser, 3 barn.
  3. Anne Frantzdatter Cold, 1692-
  4. Anders Frantzen Cold, 1693-1695,
  5. Anders Frantzen Cold, 1695-1780, offiser i Gausdal, gift 1722 med
    Maren Hansdatter Essen, 1701-1744. (Datter av Hans Bernhard Essen og Anna Christensdatter Bo)
    Barn:
    1. Hans Bernt Cold, 1729-1812, gift 1761 med
      Anna Cathrine Pohlmann, 1735-1811, (datter av Fredrik Pohlmann, kjøpmann i Christiania, og Anne Margrethe Broch)
    2. Franz Lambert Cold, offiser i Opland
  6. Anne Marie Frantzdatter Cold, 1696-
  7. Lars Frantzen Cold, 1698-
  8. Cathrine Frantzdatter Cold, 1701-1703
  9. Johan Otto Frantzen Cold, 1703

Kvaliteten på denne oversikten har jeg ingen forutsetninger til å bedømme.

KJØPTE GRØNNERUD

Klok av sin erfaring med enka etter Slaicher sørget Frantz Cold tydeligvis for sin familie. Han kjøpte Grønnerud i 1683, og av referatet ser vi at han bygde nytt våningshus på gården, egnet til en prestefamilie. Det er den bygningen som står der i dag. Jeg hadde flere diskusjoner med arkitekt og fylkeskonservator Jørgen Motzfeldt om den eldre historien til bygningen. Vi kom fram til at bygningen mest sannsynlig består av to svalgangsbygninger med svalgangene mot hverandre. Over bygningene var det et felles sammenhengende tak. Dette er nevnt i en takst fra 1805. Omkring 1835 ble bygningen delvis ombygd og panelt utvendig i den stilen som da var på moten, empirestilen. Etter den tid har det skjedd lite med bygningen og ved det som er gjort, er det i stor utstrekning tatt hensyn til bygningens historie.
Dette er våningshuset på østre Grønnerud og er det huset Frantz Cold fikk bygget, det vil si at det er omkring 300 år gammelt. Omkring 1835 ble det satt inn nye og flere vinduer, og huset ble panelt utvendig i den stilen som da var moderne, empirestil. Siden den tiden er det bare foretatt små forandringer utvendig.Dette er våningshuset på østre Grønnerud og er det huset Frantz Cold fikk bygget, det vil si at det er omkring 300 år gammelt. Omkring 1835 ble det satt inn nye og flere vinduer, og huset ble panelt utvendig i den stilen som da var moderne, empirestil. Siden den tiden er det bare foretatt små forandringer utvendig.

OPPDELING AV BRUK

Coldfamilien eide hele Grønnerud udelt. Så skjedde det som var vanlig på gårdene her i distriktene, de ble delt i flere bruk. I 1751 ble Grønnerud delt i to like store bruk, vestre og østre Grønnerud, en deling som fortsatt eksisterer. Hans Bernt Cold hadde odel på hele Grønnerud, derfor måtte han i 1765 stevne begge eierne av Grønnerud for å hevde sin rett, men han kjøpte aldri gården, så Aslak og Hans ble værende på Grønnerud.  

De som i 1765 ble stevnet med odelsløsning, var begge fra Odalen og i nær slekt med hverandre. Aslak Torkildsen var fra Nordre Skuldstad. Ole Aksel Grønnerud, som nå har vestre Grønnerud, er etterkommer av han.  

Lars Hansen var fra Sø-Disen og var gift med Marte Nilsdatter fra Auli søndre i Sør-Odal. Min mor var etterkommer av dette ekteparet. Via Sæter i Vinger, Gjøsegarden og Hesbøl har den grenen nå kommet tilbake til Grønnerud. Noen år etter at min mors familie forsvant fra Grønnerud, kom min fars familie dit. Min far var født på østre Grønnerud, og varierende grener av hans familie har eid gården fra 1855. Min mor og far var ikke i slekt. 

Ekteparet Lars Hansen og Marte Nilsdatter, og sønnen Hans, som var i ferd med å overta gården, døde i 1789. Samme år døde også den eldste dattera Eli Larsdatter. Hun var gift med sersjant Christen Amundsen Ullerud fra Aurskog og de hadde sønnen Amund. Han var ett år da moren døde og da han var tre, i 1791, mistet han også sin far. (Var det en farsott som gikk da?). Amund ble deretter eier av østre Grønnerud fram til 1804 da han solgte gården til en moster, og forsvant fra Vinger.  

INTERESSANT HISTORIE

Med god hjelp av Finn Sollien klarte vi å finne Amund, og det viser seg at han har en interessant historie. Han gikk inn i det militære i 1802, 14 år gammel, og ble etter hvert kaptein. 23 år gammel giftet han seg med en kjøpmannsdatter i Drammen og etablerte seg etter hvert som trelasthandler der. I Drammen var han borgervæpningens første statshauptmand, fra1823 til 1837. Han var stortingsmann for Drammen i 1827. For en mann av hans rang var det å komme fra en gård i Vinger, tydeligvis ikke en passende bakgrunn. Han forsøkte seg med forskjellige etternavn som: Von Grüner, Grønner, men endte til slutt på Grøner. Etter hva jeg har brakt i erfaring, er han "stamfar" til alle i Norge med familienavnet Grøner. I "Drammen byleksikon" fra 1995 av Per Otto Borgen står det blant annet om Amund: "… angivelig uekte sønn av arveprins Fredrik og halvbror av kong Christian Fredrik." Når en er av kongelig byrd må en ha noen kongelige navn, så på gravstøtten på Bragernes kirkegård i Drammen står det: "Statshauptmand Amund Christian Fredrik Grøner".

Kongelig byrd?

Påstanden om kongelig byrd virker for meg som er tatt ut av løse luften. Amunds foreldre giftet seg 26. oktober 1787, og han ble døpt 15. juni 1788 i Vinger kirke. Ved dåpen fikk han kun navnet Amund, etter sin farfar. Han var foreldrenes eneste barn og de bodde på Sikåa da han ble døpt og da mora døde. Av det jeg har funnet om arveprinsen Fredrik, så er det ikke noe som tyder på at han var i Norge ved det aktuelle tidspunktet. I tillegg blir det også påstått at han ikke var far til de fire barna hans kone fødte, og som i samtiden gikk for å være hans barn. Det er senere blitt sannsynliggjort at det var hoffsjefen som var far til barna, kfr. forskjellige leksika. Om det var slik at han ikke kunne bli far til sine egne barn, er det helt usannsynlig at en nygift dame på Sikåa kan ha født hans sønn. Påstanden kan bare ha med status å gjøre. Det ga kanskje større status å være løsunge etter en prins enn bondesønn fra Vinger. 

Det ser ut som at Amund bare fikk to barn. Datteren Elisa Catharina, som ble født i 1813, ble gift med presten Carsten Henrik Schanche. De fikk sju barn. Sønnen Jørgen Christian Andreas, født i1814, ble prest. I sitt første ekteskap var han gift med skipsrederdatteren Wilhelmine Andrea Falch. Etter at hun døde, giftet han seg med Hervora Ovidia Pedersdatter, datter av en overtollbetjent Jørgen Christian Andreas og fikk til sammen tolv barn.

KLASSEREISE

Historien om Amund er et eksempel på hvordan de tidlig på 1800-tallet kunne foreta det som kalles en klassereise. Han kom fra forholdsvis enkle kår her i Vinger, og ble en av de ledende innen handels- og embetsstanden i Drammen. Det er fint at han og hans etterkommere har klart seg meget bra, både når det gjelder status og det økonomiske, men det er trist å se hvordan han fornektet sitt opphav.

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive