• Hjem
  • Kultur
  • Rolf Lennart Legrem - musiker og musikkhandler

Rolf Lennart Legrem - musiker og musikkhandler

Jeg er født 10. januar 1926 i Oslo. Hele oppveksten bodde jeg på Årnes, og vokste opp i mellomkrigstida, jeg var fjorten år da krigen brøt ut. Jeg husker en del fra krigen. På Årnes lå det flere hundre tyskere i Runnileiren. Det var jo vanlige soldater, og de var ikke så farlige som vi trodde de var.

begynte som fireåring

Etter folkeskolen gikk jeg fortsettelsesskolen, senere kalt framhaldsskolen. Etterpå tok jeg realskolen, begynte så i typograflære, og var i denne bransjen i seks år, i avisen Øvre Romerike, samtidig som det var en del aksidenstrykking for folk. Jeg drev med spilling hele tida mens jeg jobbet. Jeg begynte da jeg var fire år, da fikk jeg en enrader, siden ble det en torader. Det store, kromatiske trekkspillet fikk jeg først i 1939. Da begynte jeg i lære hos en flink trekkspiller på Årnes som het Arne Nygård, han lærte meg de første notene. Da deltok jeg i noen trekkspillkonkurranser, og fikk utviklet interessen. Jeg brukte mye tid på øving. Under krigen og i noen år etter spilte jeg i en kvartett sammen med Sverre Hansen, fiolin, Herman Berntsen, gitar og Kåre Myrseth på slagverk. Kvartetten het ”TEMPO”, og under krigen spilte vi på forskjellige bondegårder, all offentlig dans var forbudt. Da spilte vi norske slagere. Det var ikke tilgang på noe særlig notemateriale fra utlandet på denne tida. Kvartetten spilte også blant annet på den da berømte Kulmomarken fra 1945 til ca. 1953.

Trommeslager i Gardemusikken

Jeg fikk innkalling til det militære i 1947. Jeg skulle i Tysklandsbrigaden, men på tur til rekruttskolen på Ulven ved Bergen fikk jeg en tannbyll som gav meg seks måneders utsettelse. Det kom en ny innkalling, og da var det til Sør-Varanger bataljon, - det betydde skigåing og vakt på russer-grensen. Det hadde jeg ikke lyst til, så jeg søkte meg til H.M. Kongens Garde, og jeg kom inn i 1948. Jeg møtte opp på Husebyleiren og ble sendt til Heistadmoen ved Kongsberg på rekruttskole. Senere kom jeg inn i gardemusikken. Han som slo stortromme skulle dimmiteres, og etter en teoretisk prøve ble jeg antatt som trommeslager, og var i gardemusikken under hele tjenestetida. Jeg hadde med trekkspillet i Garden, og fikk mye spilling både for forsvaret og ellers. Dette var utenom gardemusikken, og jeg spilte da sammen med yrkesmusikere. Vi hadde spilling både på revyer og i radio. I denne forbindelsen traff jeg en som het Sverre Vissgren som arbeidet i Hagstrøm musikkforretning i Oslo. Vi tenkte på å begynne musikkforretning. Kongsvinger pekte seg ut, for der var det ingen musikkforretning. Grunnen til at jeg måtte ha med ham, var at han hadde praksis fra musikkforretning fra før, og det hadde ikke jeg. Norges musikkhandelsforbund forlangte nemlig fem års praksis fra spesialforretning i musikk for å åpne forretning. Så strengt var det.

Hess hadde rettighetene

Det var Hess bokhandel som hadde musikkrettighetene her oppe, og det var denne forretningen som måtte gi tillatelse til at vi kunne begynne her i byen. De hadde først og fremst bokhandel, og så litt musikkartikler ved siden av. De hadde noen plater og strenger og litt forskjellig, men jeg tror ikke de hadde så veldig mange instrumenter. Hess gav tillatelsen, og vi startet i 1950 i et lite kjellerlokale i Øvrebyen, Storgata 40, i huset til Olaf Hangaard. Vi var der bare i noen få måneder, før vi flyttet til KOBBL-bygget utpå høsten det samme året. Vi fikk et lite lokale her, som vi utvidet etter en stund. Nabolokalet ble ledig da murmester Elverhøy skulle slutte, og vi slo hull på veggen og fikk større butikk.

Forretningene som var i KOBBL-bygget da jeg kom hit:

Nærmest Parkveien var det Martin Tveters kolonialforretning. Så skal det visstnok ha vært en fiskeforretning ved siden av, men de fikk ikke lov til å fortsette på grunn av lukta. De var ikke her da vi kom. Ved siden av Tveter drev Alf Hermansen elektrisk forretning. Så var det Møllbach Nilsen, manufaktur, Kringla som baker Bjørn Langerud hadde, musikkforretningen vår, murmester Elverhøy, Gaukstads papirhandel, Ingeborg Larsen, konfeksjon, og Kongsvinger sport og utstyr v. Bolneset. Bak drev en som het Myhre med utstopping av møbler.

Jeg begynte trekkspillskole på Årnes like før jeg flyttet. Her på Kongsvinger tok det en stund før jeg tok opp den tråden igjen. Da vi startet butikk, varte det lenge før vi fikk noen god omsetning. Mesteparten av det man selger i en musikkforretning er importerte varer. Det var riktignok en trekkspillfabrikk på Hønefoss, Harald Henschien, og vi solgte mange av deres trekkspill, som var meget gode. Ellers har det vært italienerne som har vært ledende på trekkspill, pluss Hohner i Tyskland. Det var jo ikke såkalte luksusvarer som ble prioritert når det gjaldt import etter krigen, så det var lite å få tak i. Det gikk enda noen år før vi fikk fylt opp med musikkinstrumenter, slik at vi kunne kalle det en spesialforretning i musikk.

Etter hvert som det rettet seg, begynte det å rusle og gå ganske bra. Min kjære kone Ruth var vel så mye i butikken som jeg, og vi hadde et fint samarbeid i alle år. Vi drev i mange år uten konkurranse, noe som er uvanlig i dag. Det skulle være så og så langt mellom hver forhandler.

Variert varetilbud

Vi hadde mange slags deler til forskjellige instrumenter, og strenger til gitarer, fioliner og mandoliner, pluss deler til blåseinstrumenter. Da skolene innførte blokkfløyter i undervisningen, fikk vi leveranser til disse. Vi fulgte med på hva slags musikk som var populær. Jeg kontaktet Sveriges radio for å få en fortegnelse over det som gikk på Svensktoppen, fordi folk her var interessert i det som foregikk over grensen, og det var mange fine slagere som kom fra Sverige. Så var det å spørre grammofonforlagene her i Norge om de kunne skaffe materialet. Svenskene lå foran oss, og hadde mye fint. Alice Babs var populær.

Rock´ n Roll og annen populærmusikk

På 50-tallet kom rocken med Bill Hailey, og så Elvis. Vi solgte enormt med plater av Elvis. Vi solgte også mange norske slagere. NRK hadde noen programmer der den beste norske melodien skulle kåres. Vi hadde et voldsomt rush da ”Tango for to” kom. Det var Nora Brockstedt på den ene plata og Toril Lindahl på den andre. Vi lurte på hvem av de to som kom til å nå lengst, og det ble Nora Brockstedt som dro av med seieren der. Hun var også med i en av de aller første Grand Prix konkurransene, og da sang hun ”Voi voi.” Kirsti Sparboe og Tor Raymond husker jeg også godt. For ikke å snakke om The Monkeys, med Sølvi Wang, Tor Asplin, Arne Bendiksen og Oddvar Sanne. Nora Brockstedt var også med i ”The Monkeys” i en periode.

Så var det amerikanerne: Frank Sinatra, Bing Crosby og Dean Martin blant annet. Bing Crosbys ”White Christmas” solgte mye. Familien Öst fra Sverige var populære, mamma Öst sang blant annet ”Barnatro”. Her i Norge hadde vi Søstrene Bjørklund. Det var masse søstre i den tida. Når vi spilte til dans, måtte vi alltid ha med noen av disse populære låtene. Ellers spilte vi også mye gammaldans.

Jeg spilte en del sammen med Nora Brockstedt. I 1971 kom jeg i forbindelse med henne pluss en dame på Kongsvinger som het Eva Nordvang. Hun hadde en del opplesningsserier i radio av Alf Prøysen som jeg var med på. Vi tre hadde to forestillinger 6. juledag 1971 i Ringsaker, i det første lokalet som Alf Prøysen sang i. Dette var like etter at Prøysen var gått bort, så det var en slags minneforestilling. Siden var jeg med Nora en del rundt omkring. Hun er litt eldre enn meg, men synger ennå. Vi hadde mye moro sammen.

Arbeidet i NRK

Jeg skal fortelle litt om hvordan jeg kom inn i NRK. Den første læreren min var som sagt Arne Nygård på Årnes. Jeg hadde noen timer hos den kjente pedagogen Chr. Liebak i Oslo under krigen. Så begynte jeg å reise inn til Oslo fast og fikk undervisning hos Ottar E. Akre, og dette var den læreren jeg gikk lengst hos. Han nevnte for meg at jeg kunne søke om å få ta en mikrofonprøve i Norsk Rikskringkasting. Jeg fikk tilsendt et langt søknadsskjema med forskjellige spørsmål, der jeg blant annet måtte skrive hva jeg hadde drevet med under krigen. Så måtte to yrkesmusikere gå god for meg før jeg fikk prøve meg. Jeg tok mikrofonprøven i 1946, og det samme året fikk jeg den første radioopptreden. Det var i et program som het ”Slag i slag” der det var mange som opptrådte. Jeg fikk tildelt seks minutter.

Siden ble det mange opptredener i NRK. Det var egne trekkspillkonserter etter hvert, flere i året. Jeg spilte en del duetter med Henry Haagenrud. Det var bare direkte sendinger helt fram til begynnelsen av 1950. Da gjaldt det å ikke spille feil. Man måtte øve mye for å psyke seg opp til å klare det. Det gikk bra. Etter hvert ble det opptak, og da ble det lettere. Nervene stod ikke fullt så mye i spenn da som i en direktesending. Litt nervøs må en være, for da yter en sitt beste. Men hvis det går så langt at den store skjelven kommer, kan du like godt gi deg. Jeg har heldigvis klart meg bra.

Det var ikke så stor administrasjon i NRK den tida, så jeg hadde kontakt med sjefene sjøl. Jeg har tatt vare på brev jeg har fått hvor de har godkjent programforslagene mine. Det er kjente folk som Toralv Øksnevad, Thorstein Diesen og Olav Midttun. Særlig den siste hadde jeg mye kontakt med. Det var alltid NRK-folk med under opptakene som hørte på oss og overvåket oss, for å se til at programmet kunne sendes. Da jeg kom hit til Kongsvinger, ble det spilling i Hedmarksradioen, sammen med Asbjørn Madshus. Han har jeg samarbeidet med i 30 år.

Trekkspillskole i Kongsvinger og omegn

Jeg har i mange år hatt trekkspillskole her i byen, og har undervist mange av byens barn. Jeg hadde også kurs i Brandval, på Kirkenær og på Skarnes, og underviste i musikkskolen i Eidskog. Så det har vært mange elever. Det har alltid vært stor trekkspillinteresse her i distriktet. Jeg hadde alt dette samtidig: Forretning, elever, dansespilling, radioprogrammer. Det var kona mi som stod i butikken, og ved enkelte anledninger leide vi folk.

Vi har spilt en del for kongefamilien. Første gang var på Vinger Hotell da Harald var kronprins. Han reiste på turne og stoppet på Kongsvinger, hvor vi spilte, og dro så til Grue Rådhus hvor vi også spilte. Jeg har spilt for Kong Olav på Bæreia og på Kongsvinger Festning under 300-års jubileet.

På plateinnspillingene hadde vi med oss innleide yrkesmusikere. Da ble vi kalt Legrem og Madshus  kvartett eller Legrem og Madshus kvintett. Jeg har også spilt inn plater med Asbjørn Madshus og Egil Huse. Jeg har aldri drevet med turnevirksomhet. Vi solgte en del av våre egne plater. Men nå spilles det ikke mye trekkspill i radioen, så det er mindre av det.

NRK Hedmark har liggende 150 musikk-kutt med Legrem og Madshus kvartett/kvintett som bestod av Madshus, Bjørn Arild Dragonmoen og jeg på trekkspill, Rolf Erik Syversen, gitar og Svenn Nommerstad på kontrabass. Men nå rår NRK Hedmark ikke helt selv over hva slags musikk de skal spille lenger. De får tilsendt lister over musikk de skal spille, og lokal musikk brukes nå bare i forbindelse med lokale innslag, så det blir lite distriktspreg etter hvert.

Godt musikkmiljø

Det var et godt musikkmiljø her i byen, med Kongsvinger bymusikk og Orkesterforeningen, pluss mannskoret. Jeg spilte en del sammen med Werner Svartberg, mest på privatfester. Han spilte saksofon. Det kunne gå hardt for seg. Vi spilte i Rådhusets festsaler, der det bare var en lav platting å sitte på. Så når masurkaen og polkaen gikk som friskest, feide de som danset av og til notestativene langt innover plattingen. Werner spilte tromme med foten samtidig som han dro i vei på saksofonen.

Jeg har hatt og har fremdeles mye samarbeid med Brita Hanssen. Vi har laget mange sanger sammen til diverse begivenheter, der hun har snekret ordene og jeg har laget musikken. Jeg kan nevne Vekstsentervalsen som ble laget på 60-tallet, og spilt inn på plate med Ole Ivars. Vi har også vært sammen om en LP-plate: ”Rockepolka’n og andre gladlåter”, der også Svein Ole Rundgren og Asbjørn Madshus var med.

Ottar Johansen, Tor Seem og jeg spiller sammen den dag i dag. Blant annet har det blitt en del kirkekonserter, både i Eidskog, Vinger, Ullensaker og flere. Vi spiller likevel mest underholdningsmusikk på fester og tilstelninger.

Jeg har laget tre egne komposisjoner til byen Kongsvinger: Vekstsentervalsen, Festningsmarsjen og Jubileumsvals til Kongsvinger.

(Basert på et intervju med Åsne Stolpe. Rolf Lennart Legrem avgikk ved døden i juni 2011. Red.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive