Næringsliv

Urmaker Johan H. Fulland

Fra Skien til Kongsvinger. Johan Ludvig Halvorsen Fulland ble født på Fulland gård ved Farsund den 23. juni 1875. Familien flyttet noen år senere til Skien, der Johan vokste opp og senere tok sin utdannelse som urmaker.

Av ukjente grunner kom Johan til Kongsvinger og begynte hos urmaker Christoffersen i 1896 i et hus som lå der Winsnesgate 1-3 ligger i dag. Den siste virksomheten i dette huset, før det ble revet, var Kaare Løchens elektriske forretning.

Den 7. september 1899 giftet Johan seg med Laura Johanne Carlsdatter. Vi vet ikke hvor de bosatte seg. Familien fikk etterhvert 11 barn, som alle vokste opp. Allerede i år 1900 startet Johan H. Fulland sin egen urmakerforretning nede i byen i det man før kalte Bogergården. Lokalet var det som idag drives som herrefrisørsalong i det vi lenge kalte Mellandgården i Brugata, dvs. nabo med ”Snackbaren”. Trolig bodde familien en tid i loftsetasjen i dette huset.

 Tomt i Midtbyen

Kanskje på grunn av den økende barneflokken, men også på grunn av god inntekt og gode fremtidsvyer, søkte Johan H. Fulland om tomt i Midtbyen allerede i 1912. Han valgte en tomt langt ute i skogen med bare en liten kjerrevei fram til det som etterhvert ble Fjellgata i krysset mot Tommelstadsgate. Her bygget han en stor tregård med stort uthus og romslige utearealer.

I  Jubileumsboken av Nils P. Vigeland fra 1954 står det at ”ved å feste denne tomten kom urmaker Fulland til å slå seg ned i en helt ny del av byen. Det gikk ennå 10 år før arbeidet med folkeskolen og rådhuset ble påbegynt, og enda lenger før Storgata ble ført fram fra brua til Rådhusplassen”.

Et annet sted i samme boken står det at ”Fulland forbauset alle ved å bygge hus midt inne i skogen, nå Rådhusplassen. Her begynte han å bygge i 1912”.

Samtidig ble urmakerforretningen flyttet til ”Centralgården”, mer kjent som Schøyens gård i Brugata. Johan hadde altså bare en sti å følge før han kom til arbeidsplassen sin.

Eiendommen ble sentral

Så, 12 år senere, begynte arbeidene med den nye Folkeskolen og det nye Rådhuset, på nabotomten til Johans store trehus. Plutselig ble eiendommen liggende midt i sentrum, og han bygget da i 1924 på en fløy mot vest og innredet butikklokaler i hjørnedelen av huset. Huset fikk samtidig sitt karakteristiske klokketårn, med den store Certina-reklamen. Det store urverket måtte trekkes opp oppe på loftet én gang pr. uke, og kundene var kjappe med å varsle hvis reklameklokken gikk feil.

I den nye urmakerforretningen investerte Johan H. Fulland i en del utstyr for innsliping av glass i brilleinnfatninger. Dette var et nytt tilbud i byen, men Johan var ikke optiker, og kunne ikke ta ut brillestyrker. Han var avhengig av at kunden hadde brilleseddel fra lege eller optiker fra et annet sted. Brilletilpassingen ble opprettholdt helt til Optiker Jacobsen etablerte seg i byen på 60-tallet.

Flere ansatte

Den nye forretningen ga plass til flere ansatte, og Eugen Mathisen ble tidlig ansatt og ble ved sin post helt til sin død. Mathisen var en trofast og arbeidsom kar, men i perioder kanskje litt for glad i de sterke drikkevarene. Også Anker Søtvedt gikk hele sin læretid hos Johan H. Fulland, helt til han startet sin egen urmakerforretning på Stasjonssiden av byen. Disse to firmaene hadde alltid et godt forhold og hjalp hverandre med deler og varer hvis den ene manglet noe overfor en kunde.

Vanskelige  tider

Johan H. Fulland døde plutselig i 1938, og mesterbrevet ble skrevet over på fru Johanne. Men ingen av sønnene hadde foreløpig papirer som urmakermestere, og forretningen fortsatte på unntaksbestemmelser. Eldste sønnen, Håkon Fulland, begynte i lære, men valgte senere å starte sin egen forretning på Skarnes. Så kom krigen, og sønnene Håkon, Sigurd og Erik måtte alle rømme til Sverige pga. illegalt arbeid. Yngste sønnen, Asbjørn, ble tatt som gissel av tyskerne og satt på Grini tre måneder fram til freden i mai 1945.

Etter krigen stabiliserte forretningen seg med Sigurd, Mathisen og Asbjørn som ansatte, men kravet om mesterbrev dukket opp igjen da Johanne Fulland døde i 1958. Asbjørn gjennomførte da utdannelsen hos Urmaker Silkebækken på Elverum. Som barn husker vi at savnet av pappa var merkbart da han måtte bo lange perioder på Elverum. Gleden var stor da han kom hjem til jul i 1958 med godkjente papirer som urmakermester, og driften av Johan H. Fulland var sikret.

Økonomien og salg av Storgata 5

I den store tregården var det innredet tre forretningslokaler i første etasje og to leiligheter i annen etasje. Forretningene var urmakerbutikken, elektrikerbutikken Jens Dahl AS og papirhandelen Gaukstad. Den siste flyttet ut allerede i 1946 da KOBBL-bygget sto ferdig, og da ble dette butikklokalet gjort om til leilighet for Olaug, Asbjørn, John og Egil Fulland. Da Johanne Fulland døde i 1958, flyttet Åse Fulland ned fra annen etasje, og familien til Asbjørn flyttet opp i den større leiligheten. Den andre leiligheten i annen etasje ble bebodd av Sigurd Fulland og hans familie på fire personer. Sigurd var dessuten kommunens kinobestyrer i nesten 50 år.

Tungdrevet utleie

Et problem med all virksomheten i huset var at det ikke var orden på innbetaling av husleie. Hverken fra leilighetene eller firmaene ble det krevet inn penger som sto i forhold til utgiftene med vedlikehold av det store huset. Hver gang noe akutt oppsto, måtte man samle inn penger eller ta opp dyre lån for å betale store regninger. Så, utover på 60-tallet, begynte tanken om et salg av eiendommen å dukke opp. Etter Johannes død i 1958 var de elleve arvingene til huset kjøpt ut av de tre som bodde i huset i Kongsvinger, men en av jentene, bosatt i Hardanger, ville beholde sin eierandel. Det var altså fire parter som måtte bli enige om et eventuelt salg. DNC hadde meldt seg som interessert kjøper for å kunne bygge et nytt, stort bankbygg midt i Kongsvinger sentrum. Kontrakten ble undertegnet i 1967, men planleggingsfasen for det nye bygget ble svært lang, og Fullandgården sto helt til 1972, da den ble revet.

Urmakerforretningen fortsatte i sine gamle lokaler i Fullandgården frem til 1970, da man flyttet over til en paviljong, tidligere benyttet av Odd Andresen, som hadde startet forretningen CUBUS, der Tårnhuset ligger idag. Her holdt urmaker Johan H. Fulland til helt til det nye DNC-bygget var ferdig i 1974. Da flyttet forretningen inn i det nye huset, men i mindre lokaler helt inn mot nabohuset ETO.

Parkeringsbegrensninger og flytting

Med årene døde først Asbjørn Fulland og senere Sigurd. Egil Fulland, som hadde kommet inn i driften fra 1972, hadde ikke urmakerfagbrev, og måtte ha kontrakt med urmakermester eller reparasjonsverksted for å kunne drive videre. Dette ordnet seg på forskjellige måter, men samtidig strammet Kongsvinger kommune inn på parkeringsmulighetene rundt i sentrum av byen. Forretningen i Storgata ble skadelidende, og Egil forsøkte seg da i 1993 med en filial, kalt Klokketårnet, i det nye kjøpesenteret ”Pyramiden”. Det ble ansatt folk, men lønnsomheten var ikke god. Allerede i 1995 valgte han derfor å flytte hele urmakerforretningen over til Pyramiden og fikk der etterhvert ganske store lokaler.

Jubileum og anerkjennelser

Driften gikk nå bra, og Johan H. Fulland ble fort en av de store kundene hos urimportørene av Longines, Certina og Omega. Egil vant ulike premier hos importørene og dessuten Kongsvingers Servicepris ett år, og Pyramidens egen kundeservicepris to år. Johan H. Fulland rundet 100 år med stor oppmerksomhet i år 2000.

Virksomheten ble utvidet med en gullavdeling der man solgte smykker og foretok mindre reparasjoner av gullvarer. En god inntektskilde var salg av ”Gullklokker” til kommuner og bedrifter som ville påskjønne sine ansatte etter 25 eller flere års ansettelser. Fortsatt var det vanlig med konfirmasjonsklokker eller dyre smykkeur i forbindelse med brylluper eller andre store anledninger. Salget var altså bra!

En viktig faktor i forbindelse med flyttingen til Pyramiden var at Johan H. Fulland gjennom mange år hadde vært Kongsvingers største kommisjonær for Norsk Tipping (og nr. 11 i hele Norge!). Dette hadde gitt firmaet en god tilleggsinntekt hvert år. Ved å flytte til Pyramiden måtte Egil gi fra seg denne ekstrainntekten, fordi Narvesens kiosk hadde rettighetene fra Norsk Tipping, framfor alle andre kommisjonærer.

Det endelige punktum

Dette så ut til å fungere bra, men da husleiekontrakten fra 1995 etter 10 år skulle reforhandles, var Kongssenteret vokst til et attraktivt senter, og aktiviteten i Pyramiden ble vanskelig for alle. Huseieren ville ikke godta en nedjustering av husleiene i kjøpesenteret, og Narvesen, med sin store kiosk, og Egil, med Johan H. Fulland sin urmaker- og gullavdeling, protesterte, men ingenting nyttet. Både Narvesen og Egil Fulland valgte derfor å si opp kontraktene og la samtidig ned hele sin virksomhet. Firma Johan H. Fulland var da Kongsvingers eldste private firma med sine 105 års drift. Bare Apoteket var eldre som firma. Det hele var trist, men et endelig faktum.

Egil Fulland eier selvsagt alle rettigheter til firmanavnet, men det er ingen planer om å ta opp igjen virksomheten.

 

 

 

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive