Byen

Kongsvinger jernbanestasjon

Stasjonsbygningen på Kongsvinger jernbanestasjon er en flott og stilren bygning som stod ferdig til åpningen av Kongsvingerbanen i 1862, da selveste Carl XV, unionskongen, kom til byen for å foreta den høytidelige åpningen av banen. Vi vet ikke helt sikkert om det er byens store byggmester Günther Schüssler som har bygd stasjonsbygningen, men det vi vet, er at han har bygd balkongene og utført reparasjoner på dem. Arkitekter for selve stasjonsbygningen var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

SCHÜSSLERS BETYDNING

Schüsslers navn vil for alltid være knyttet til jernbanen og byen. Han var byggmester for alle stasjonene på Solørbanen pluss andre stasjoner. Han tegnet og bygde en mengde hus på Kongsvinger og i distriktet, alle i den såkalte sveitserstilen med ornamentikk og prangende verandaer. Det er han som med sin arbeidskraft og autoritet kan sies å være den som innførte denne byggestilen i vårt distrikt. Det er umulig å komme inn på alt Schüssler har bygd, men vi kan ramse opp noe: Han tegnet det gamle badet i Kongsvinger, bygde Kongsvinger avholdslokale, privatgårder som Rolighed, Lunderbye Nor, Søndre Tråstad, Nesteby, Gjøsegården, Vennersberg, Overud, Bjerke i Grue og mange flere. Han hadde oppdrag for de militære, han bygde Sander bru, og hadde en mengde oppdrag på andre deler av Østlandet. Og som sagt må det være han som har satt preg på Kongsvinger jernbanestasjon, som er et slikt typisk eksempel på tidens sveitserstil.

KIOSKEN

JernbaneJernbanePå dette gamle postkortet ser vi den flotte kiosken som stod inntil hovedhuset. Denne erstattet den aller første lille kiosken som bare var en knøttliten bu, og som i dag er flyttet til jernbanemuseet på Hamar. Kiosken vi ser på bildet ble senere erstattet av enda en ny, mer moderne kiosk, men denne er også borte.

Søstrene Kristine og Julie Digerud bestyrte salget i kiosken fra den ble satt opp i 1884 og mange år framover. Salget fra denne kiosken hadde stor betydning for både reisende og byens folk som var innom og handlet. ”Søstrene Digerud var fine og elskverdige kioskdamer som var velkjent av hele Kongsvinger og av et utall reisende, var høyt aktet og respekterte”, heter det i Vinger bygdebok.

RESTAURANT OG HOTELL

Inne i stasjonsbygningen ble det startet opp jernbanehotell og restaurantdrift. I boka ”Bli med i gata” forteller Knut Ingar Hansen at hotellet ble drevet av Julie Gryner, og var det første hotellet som ble etablert på stasjonssida. Restauranten på stasjonen ble senere overtatt av Elisabeth Olsen som en del av Grand hotell. Reisende kunne da få servert varm mat hvis de bestilte det hos konduktøren på forhånd.

Knut Ingar Hansen forteller at H. C. Andersen en gang var gjest ved jernbanehotellet. Dikteren skriver: ”Jeg bad dr Heiberg skaffe mig et godt værelse på stationen. Jeg fikk salen med altanen ud mot banen. Jeg fik mad på min stue, men en snaps turde de ikke give det var forbudt at sælge på stationen. Nu er jeg mættet, har drukket porter og en halv norsk Bayer.”

Av andre berømtheter som har stoppet på stasjonen, må vi først og fremst nevne dronning Sofie, Oscar IIs gemalinne, som tilbrakte somrene på Skinnarbølgodset. Hun kom med ekstratog fra Stockholm og ble tatt imot med all den festivitas byen kunne oppdrive.

Det var bestandig liv og røre i det store huset. I annen etasje i den østre fløyen var det leilighet for stasjonsmesteren. Tollkammeret flyttet etter hvert også inn i bygningen, og i annen etasje hadde tollsjefen sin leilighet. En mengde jernbaneansatte hadde tilknytning til bygningen: Innvendig og utvendig stasjonspersonell, lokomotivførere, fyrbøtere, konduktører, vognvisitører, sporskiftere, verkstedpersonell, banevoktere, banepersonell, håndverkere og rengjøringspersonale – et yrende liv som det nesten er vanskelig å forestille seg i dag.

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive