Ole Boger- bygdekunstneren

Ole Boger gravRundt 30 meter til høyre for inngangen til Vinger kirke står et lite gravminne i kanten av veien som går nedover kirkegården. Dette er gravminnet over Ole Boger, som også er laget av ham selv. Det er i marmor og rundt 70 cm. høyt. Det eneste som står helt nederst er: Ole Bogers familiegrav; ingen datoer eller annen informasjon. Og så kan en undre seg over motivet som er meislet inn. Personen er i en tenksom positur, i ferd med å stige over en terskel, kanskje døden?  Kanskje er det et bilde på Ole Boger selv, som var en unnselig og forsiktig person, men med et stort talent for å lage skulpturer i tre og stein.

Vokste opp på Bogerkroken

Ole Boger ble født 22.  januar 1865 av foreldrene Gudbrand Olsen Kalbakken og Berte Isaksdatter Boger. Han vokste opp på eiendommen Bogerkroken, som var utskilt fra Boger, der moren kom fra. Ole Boger var den yngste i en søskenflokk på tre og ble aldri gift. Broren,  Isak Gulbrandsen Boger (1846), stiftet familie og bosatte seg etter hvert i Kristiania/Oslo. Ved tellingen i 1910 bodde familien i Åkebergveien med fire hjemmeværende barn,  Aase, Hilda, Hjørdis og Isak. Søsteren Marie giftet seg med Amund Martinsen Ampian fra Austmarka. Deres eneste datter som levde opp, Borghild, giftet seg med Karlot Bredsviken og bosatte seg på Galgebakken. Deres sønn Sverre døde der, ugift.

Ole bodde i Bogerkroken, drev småbruk og stelte for sine foreldre helt fram til 1914, da moren døde. Faren hadde gått bort i 1898. Ole var da 49 år og fikk arbeid og bopel på Kongsvinger festning. På festningen bodde han i det som var vaktstua (Corps de garde) til venstre før hovedinngangen. Han hadde arbeid som oppsynsmann, og eldre kan fortsatt huske at han hadde sin faste rute gjennom Øvrebyen hver morgen for å hente posten. Ved krigens utbrudd måtte han flytte fra festningen og fikk da bo hos sin niese Borghild Bredsviken og hennes familie på Galgebakken. Han hadde et lite værelse som tjente som leilighet og arbeidsrom. Der bodde han til han døde 20. januar 1949.

Ole Boger var en nøktern og beskjeden mann, men han har satt dype spor etter seg i mange hjem og også i de offentlige rom i Kongsvinger-området. Han hadde et betydelig talent som billedhogger og lagde en rekke arbeider i form av lamper eller figurer, som fortsatt pryder mange hjem. Det som er mer kjent og tilgjengelig, er ordførerklubben i Kongsvinger og en relieff-stein som nylig har kommet fram i lyset igjen ved Holt bofellesskap.

Arbeider i Vinger kirke

Mest kjent er han kanskje for arbeidene han utførte i Vinger kirke i ‘Devold-perioden’, – ikke alt med like stort bifall fra eksperter utenfra. Svært mye er blitt fjernet og satt til side (se artikler i menighetsbladet), men han fulgte nok instrukser fra presten Devold. Det mest omfattende, og omdiskuterte, arbeidet var trolig omhugging av døpefonten, med ekstra fot. Også de andre skulpturene, særlig på og over prekestolen må ha krevd stor innsats, – uten at det kanskje gav store inntekter. Der samarbeidet han med maleren Einar Viken som malte figurene.

En viktig kilde for denne artikkelen er et foredrag Per Odvar Hoff har holdt i Kongsvinger – Vinger historielag. Han har gjort en stor innsats for å få oversikt over Ole Bogers historie og arbeider han har utført. Kongsvinger museum og historielaget samarbeidet i 2015 om en utstilling av en del Ole Bogers arbeider, i forbindelse med at det var 150 år siden han ble født. 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive