Funnene på Liermoen i 2003

Før golfbanen på Liermoen ble anlagt, foretok fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum i Oslo arkeologiske utgravninger i området.

Følgende er et sammendrag av fornminneseksjonens rapport.

Det ble funnet og dokumentert seks tjæremiler, åtte kullgroper, en hulvei og en fangstgrop for ulv. Undersøkelsen viste en variert aktivitet i området gjennom hele middelalderen, med mulig kontinuitet opp til 16-1700-tallet. Aktiviteten har først og fremst vært knyttet til utnytting av skogen gjennom tjære- og kullbrenning. Det er ikke påvist noen bosetningsspor i området. Det har vært stor aktivitet i området i middelalderen, spesielt når det gjelder kull- og tjæreproduksjon.

Kullgroper

Disse finnes mange steder i landet. Det er vanlig å oppfatte kullgroper som ligger i innmarksnære områder, og som ikke kan knyttes til jernutvinningsanlegg, som groper til produksjon av smiekull. Trekullbrenning i kullgroper ser først og fremst ut til å ha foregått i tidlig middelalder. (Tidlig middelalderiNorgeregnes som perioden 1066 til 1130.) Dette er noe tidligere enn tyngdepunktet for dateringene av kullgroper lenger nord i Glåmdal/Østerdalen. Det er funnet mange kullgroper på Liermoen, og aktiviteten må ha vært stor.

Tjæremiler

Dette er en fellesbetegnelse for flere typer anlegg bygd for framstilling av tjære. Det skilles mellom tjæregrøft (smal), tjæregrop (rund) og tjærehjell (med støttevegg i nedkant), som alle er lagt i hellende terreng. De har en indre varmekilde i form av veden som mila er stablet opp av. Dette til forskjell fra moderne framstillingsmåter for tjære, som normalt framstilles i gryter med utvendig varmekilde. Det er påvist stor variasjon i oppbyggingen av tjæremilene, og dateringene viser at tjærebrenning har pågått i flere faser gjennom middelalder og opp i nyere tid.

Flere av tjæremilene på Liermoen har store dimensjoner sammenlignet med tidligere undersøkte anlegg av samme art. Det har vært brent tusenvis av liter tjære. Man ville ha kunnet få ut ca 3000 liter tjære fra ei enkelt brenning i den største tjæremila som er funnet. Da denne mila har tre sikre brenningsfaser, ser det ut til at det er produsert så mye som ca 9000 liter – kanskje opp til 18 000 liter – bare i denne mila.

Kullet fra kullproduksjonen i de undersøkte kullgropene kan ha blitt brukt lokalt. De store mengdene tjære kan derimot ha overskredet lokalmiljøets tjærebehov. Derfor er det sannsynlig at en vesentlig del av tjæra fra milene på Liermoen har blitt eksportert til utlandet eller til andre deler av landet. Glomma kan ha vært kommunikasjonsåre for en frakt av slike varer sørover.

Fangstgroper for ulv

Dette blir også kalt ulvestuer. Det er forsket lite på dette, og trolig er færre enn fem slike fangsgroper blitt arkeologisk undersøkt i Norge tidligere (2003). Såkalte ulvestuer finnes nevnt i middelalderske lovsamlinger (Magnus Lagabøters landslov av 1276). Det fantes en muntlig tradisjon i Lierområdet om”ulvegravene på Moen”.

Både ulvestuas oppbygning og dens eldste datering til 1500-tall, samt gjenbruk i nyere tid er spesielt interessant. Veggene i gropa har bestått av rette staur eller tynne stokker satt ned i den flate bunnen. Stokkene var spisset i enden. Gropa var rund, men selve stua har trolig vært kvadratisk, ca 5 x 5 meter. Gropa var gravd hele 2 meter ned under den opprinnelige skogbunnen.

Såkalte ulvestuer opptrer ofte på storgårder, lensmannsgårder eller gårder tilknyttet embetsverket, og gjerne i ytterkanten av gårdenes innmark. Det finnes skrevne fortellinger og regnskap som beretter om denne formen for ulvefangst i Hedmark: I tiåret 1731 – 1740 ble det utbetalt premie for 27 ulver bare i Eidskog, og sogneprest Mentz Rynning i Vinger tok sju ulver i ulvestuene sine i løpet av en vinter.

Det krevde stor arbeidsinnsats å bygge så vidt store anlegg som ulvestuer. Det finnes ytterligere ei slik grop ved Lier gård. Denne ligger helt i utkanten av gårdens innmark, ca 150 – 200 meter fra gårdens hus og om lag 600 meter nord for gropa på Liermoen. To prøver fra ulvestua er C14-datert. En prøve fra stokkene på den ene sideveggen er datert til senmiddelalder (trolig 1500-tall). En prøve fra barkdekket i bunnen er datert til yngre enn 1700.

Hulvei

En hulvei er et veifar som er brukt av folk og fe i lang tid, slik at det er dannet et søkk i terrenget. Det er funnet én slik hulvei på Liermoen.

Åkerterrasser

Det ble funnet i alt 19 åkerterrasser i området (kalt Rødsmoterrasser etter lignende funn ved Rødsmo i Østerdalen). I så godt som alle terrassene fantes det små trekullbiter i jordlagene, noe som kan tyde på svedjebruk.

Tidligere funn i området

På Lier gård er det funnet en spydspiss av jern, trolig fra middelalderen, og på gårdstunet ligger en gravhaug, trolig fra jernalderen (500 – 1030). Det foreligger også en flintdolk fra yngre steinalders siste fase, om lag 4000 år før nåtid, funnet i ei myr på Lier. Det er videre funnet flere spor etter kullmiler, som kan ses i forbindelse med virksomheten ved Odals Værk.

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive