Et gravminne over familien Stabell

En sommerfugl, -  symbolet på gjenfødelse og oppstandelse preger det store, robuste smijernskorset litt sør-øst for Vinger kirke. At graven er gammel levnes liten tvil om. Den store mosegrodde platen som står i gresset, lent opp mot korset, er preget av tidens tann og bærer teksten:

Her hviler Mathias Hagerup Stabell født 26. juni 1768, død 1. februar 1824 som sorenskriver i Soløer og Odalen og hans hustru Else Stabell født Ridder født 25 mai 1777, død 3. februar 1861. Tilige med en dattersøn Carl Nicolai Albrechtson. Død 14 Juni 1834 Kun 1 Aar gammel.

Mathias Hagerup Stabell var 56 år da han ble begravet i 1824, og først 37 år senere ble hans 84 år gamle kone Else begravet på samme sted. Hvilke opplysninger kan vi i dag finne om ekteparet Stabell, og hvem var den ett år gamle gutten som ble lagt til hvile i samme grav?

Historien om familiene

Digitale søk, og litt leting i by- og bygdebøker, gir oss historien om familiene Stabell og Albrechtsons liv og virke på Kongsvinger i garnisonstiden på begynnelsen på 1800-tallet. En fortellingen om to markante familier innen embetsverket, forretningslivet og det militære.

Mathias Hagerup Stabell vokste opp på Ringerike hvor hans far var holtzførtser og oppsynsmann for de kongelige skoger. 27 år gammel giftet han seg i 1795 i Norderhov på Ringerike med Else Ritter. Hun var datter av sagfogden for Hønefossen, en respektert forretningsmann som på sitt hjemsted og ble betegnet som en «Grand signoir».

Etter juridisk embetseksamen i København i 1798 ble Mathias Hagerup Stabell tilsatt som byfogd på Kongsberg. Han var en betrodd mann som sommeren 1814 ble valgt som representant for Kongsberg til det første overordentlige storting som skulle tilpasse grunnloven, og formelt vedta unionsinngåelsen med Sverige. Dette meldte han forfall til, sannsynligvis fordi han 28. april samme år var blitt utnevnt til embetet som sorenskriver for Solør og Odalen, og flyttet til Kongsvinger med kone og fem barn.

Underoffiserskole på Kongsvinger festning

Vi kan også anta at flyttingen til Kongsvinger også hadde å gjøre med at sorenskriverens 16 år gamle sønn var tatt opp i Det Norske jegerkorps på Kongsvinger festning. Dette elitekorpset med sin underoffisersskole hadde vært forlagt på festningen siden 1801, og to av Stabells brødre hadde gjort fremragende militær karriere ved korpset. Hans storebror, Frederik Wilhelm Bruenech Stabell, hadde allerede bodd på Kongsvinger festning i en årrekke. Han hadde utmerket seg ved Trangen ved Flisa i 1808 og vært kommandant på festningen i 1809 - 10. I 1814 var han medlem av den grunnlovgivende riksforsamlingen på Eidsvoll. Han ble senere øverstkommanderende general og unionskongen Carl Johans adjutant. I 1815 ble hans datter gift med Thomas von Westen Engelhart, og bodde på Lier gård. Sorenskriverens sin to år yngre lillebror var også tilknyttet jegerkorpset, og bodde i en av kompanisjef-leilighetene på festningen. 

Sorenskriverfamilien bosatte seg i det som i dag kalles Gjemsegården ved kirketorget i Kongsvinger. Den gang gikk gården under navnet «Stabellgården». Ved skatteutligningen for Kongsvinger leirs innbyggere i 1818 tronet sorenskriver Stabell høyest på formuestoppen, godt foran de to neste som var landhandler Albrechtson og proviantforvalter Rynning.

Dessverre led sorenskriveren av dårlig helse, og etter en tid sykdom så døde han 56 år gammel i 1824. Hans familie ble boende på stedet i ennå noen år, og i 1826 giftet hans datter Nicoline Elisabeth seg med Carl Henrik, sønn av landhandler Albrechtson. Carl Henriks bror Jacob kjøpte noen år senere storgården Kjærnsmo i Nes av sin far, og under et besøk der i 1834 skjedde det tragiske at Nicoline og Carl Henriks yngste sønn Carl Nicolai døde, bare 11 måneder gammel. I stedet for å ta med barnet hjem til Stavern valgte foreldrene å begrave barnet sammen med sin bestefar på Vinger. 

Else Stabell ble boende ennå ett år på Kongsvinger, men 9. juli 1835 solgte hun Stabellgården. Sin siste tid tilbragte enkefruen sammen med sin yngste datter, Frederikke Severine Matthea, som var gift med Johan Gram, - hoffmarskalken og generalmajoren på Ask gods på Ringerike. Etter sin død i 1861 ble hun begravet på Kongsvinger sammen med sin mann og sitt barnebarn.

Kilder: Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, Kongsvinger bybøker 1929 og 1954, Digitale søk,
Vinger kirkebøker

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive