Oberst Peder Bernhard Anker

Kommandant på Kongsvinger festning og adelsmann

I et område på kirkegården som i sin tid var avgrenset for de militære står et høyreist, litt skjevt gravmonument i rød granitt med et kors på toppen. Graven er omkranset av et solid og forseggjort smijernsgjerde med gjerdestolper som ser ut som spyd eller spisse piler. Graven er ustelt og teksten er vanskelig å tyde. Glemsel og tidens tann preger graven fra 1849.

Malt på den røde granittoverflaten står det med slitt og utydelig skrift:

Oberst Peder Bernhard Anker
Kommandant for Kongsvinger Festning
Ridder av Sverdordenen
Født 16de juli 1787
Død 13de juni 1849

Spoler vi tiden tilbake så ble Peder Bernhard født i 1787 som yngstemann i en søskenflokk på fem i den svært velstående og mektige dansk-norske adelsslekten Anker. Slekten hadde i siste halvdel av 1700-tallet bygget seg opp til å bli landets desidert mektigste og rikeste. Formuen var skapt gjennom eierskap til enorme skogområder, trelasthandel, jernverk, skipsfart og annen næringsvirksomhet.

Hans onkel Bernt Anker hadde med stor energi, initiativ og veldige spekulasjoner skapt den største skogeiendommen landet har sett. Hans nærmeste medarbeider og forretningspartner Jacob Nielsen, som eide og døde på Skansgården ved Vingersjøen i 1822, er også begravet på Vinger kirkegård (Se omtale i Menighetsblad 2013-4). 

Hans andre onkel var godseier på Bogstad, statsminister og eidsvollsmann Peder Anker, og hans søskenbarn Carsten Anker var eier av Eidsvolds verk, statsråd og vertskap for riksforsamlingen i 1814.

Peder Bernhards far Jess Anker, som var yngst i søskenflokken, hadde også betydelige inntekter som jernverkseier og trelastgrosserer, men var langt fra så vellykket som sine eldre brødre. Han interesserte seg mer for jakt og utenlandsreiser, spilte fiolin og var en god amatørskuespiller. Men, han hadde også et ustabilt temperament og var ikke vel ansett i sosiale og selskapelige sammenhenger. Da hans kone døde bare 37 år gammel, raste hans verden sammen. Forretningene gikk skeis, og han satte seg under et opphold i Bath i England i bunnløs spillegjeld. I mai 1798 fant de han død på rommet med en pistol i hånden. Bare 11 år gammel hadde Peder Bernhard mistet begge sine foreldre under tragiske omstendigheter.

Jeg har ikke funnet noen kilder som forteller om hvor han var i sin ungdomstid før jeg finner han igjen i 1814 som kaptein i den norske hær. Som offiser gjorde han en fremragende karriere og var sterkt knyttet til kongehuset som ordonnanseoffiser for Karl XIII og adjutant for kong Karl Johan. I 1840 ble han forfremmet til oberst og sjef for det norske jegerkorps, og i 1847, 60 år gammel, ble han utnevnt til den ærefulle posten som kommandant for Kongsvinger festning. Han gikk bort bare to år senere, og jeg vil tro han fikk en begravelse en kommandant verdig med militær parade og salutt fra festningen.

Peder Bernhard Anker forble ugift hele sitt liv, og ble for sin tjeneste utnevnt til ridder av den svenske Sverdordenen. Hans etterfølger som kommandant var hans tremenning, generalmajor Erik Theodor Christian Bernhard Anker, - men det er en annen historie.


Kilder:
Stamtavle over familien Anker, Carsten Anker 1914, Familien Anker. Litt slektshistorie, H.N Anker 1989 – 90, Store norske leksikon på nett: Anker, Morgenbladet 19. juni 1849, Wikipedia om Jess Anker, Digitale søk

‪Grunnloven av 1814‬ forbød utnevnelse av ny adel, og de adlige privilegiene ble deretter gradvis avskaffet. Adelsslekten Anker mistet sine adelsprivilegier i 1824. ‬

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive