Apotek i Kongsvinger

Kongsvinger apotek ble opprettet i 1836, altså 18 år før stedet fikk kjøpstadsrettigheter.Apoteket var det første i sitt slag i Hedmark fylke. Det var på den tid i underkant av 40 apotek i hele landet. Det bodde vel 400 mennesker i det såkalte Leiret, dvs. tettbebyggelsen under Kongsvinger festning.

Examinatus Pharmacie Gunder Jørgen Astrup

Det var Examinatus Pharmacie Gunder Jørgen Astrup som i 1834 søkte myndighetene, nemlig Medicinalbureauet under Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet, om å få etablere apotek på Kongsvinger. Det var atskillig tvil om et apotek her kunne sikre sin innehaver et anstendig utkomme, så Rostrup søkte samtidig om å få drive handel, selv om myndighetene fryktet at dette kunne føre til ”Apothekvæsenets Forfald.” Det ble fremhevet at det fra ”saadanne Apotheker jevnligen vil blive utleveret slette Lægemidler.” Det ble også argumentert med at ”Distriktets beboere ville paa deres rejser til Christiania forsyne sig med Apothekersager og dermed erholde fortrinligere varer end fra et lille Apothek i Kongsvinger”. Etter atskillig tautrekking om saken ble imidlertid bevilling gitt til herr Rostrup 4. mars 1836 til å opprette og drive apotek, og 16. april samme år til å drive handel. 

Anlagt i Nyhusgården 1936

Apoteket ble anlagt i en gård i Storgaten, som fortsatt eksisterer under navnet Nyhusgården. Tillatelse til å opprette og drive apotek på den tid, et såkalt Privilegium, innebar at apotekeren eller de etterlatte kunne selge privilegiet videre. Etterlatte kunne også drive apoteket videre, forutsatt at en cand. Pharm., autorisert av myndighetene, stod for den daglige driften. Kongsvinger apotek ble et slikt reelt, salgbart privilegium helt til 1936. Apotek opprettet etter ca. 1850 fikk ikke slike rettigheter. De ble såkalt personlige privilegier, utstedt til den enkelte apoteker i hans eller hennes levetid. Etter at Pensjonstrygden for apoteketaten kom i 1950-årene, gjaldt privilegiet fram til nådd pensjonsalder. Apoteker Rostrup solgte apoteket i 1847. Han flyttet til Amerika, der han døde i 1860.

Mange innehaverskifter

Apotekets første år var preget av flere innehaverskifter. Nicolai Schmidt Rachlew kjøpte apoteket og landhandelen i 1847, men gikk konkurs allerede året etter. Helfred Ferdinand Göttzsche kjøpte apoteket i 1850, og flyttet det til Herudgården ved Torvet, og videre til Hagerupgården, også den ved Torvet. Denne brant ned noen år senere, og apoteket flyttet da til Torggt. 6, den vi nå kjenner som Mallinggården. Der kom apoteket til å holde til helt til 1930. Men da apoteket flyttet dit, var det kommet ny innehaver. Göttzsche solgte i 1861, og arbeidet senere ved Tollvesenet i Oslo. Der døde han i 1890. 

Den nye apotekeren var Rasmus Krag Schnitler, født 1829. Han flyttet som nevnt apoteket til Torggaten. Det skjedde i 1862. I 1870 kjøpte han gården. Vi må regne med at apoteket nå ga sin innehaver et rimelig utkomme. Schnitler ble sittende som apoteker her til 1892, året før han døde. Han engasjerte seg på flere områder i byen. Han var bl. a. medlem av bystyret og formann i ligningskommisjonen.  

Fredrik Jacob Nicolay Dahl kjøpte apoteket i 1892, og fikk bevilling samme år. Han var den første apoteker som var født her, i 1864. Han kom imidlertid til å drive apoteket bare i fire år. Han ble senere apoteker i Kristiansand, og døde i 1953.

Familien Malling overtar

I 1896 ble så Kongsvinger apotek overtatt av den familien som kom til å drive det i 80 år: Malling.

Johan Cappelen Malling var født i Oslo 1865. Han ble cand. pharm. I 1890, og arbeidet på flere apotek i Oslo før han kom hit. Han engasjerte seg snart i byens styre og stell: I bystyret, i Samlagets direksjon, i Selskapet for byens vels direksjon og i overligningskommisjonen. Johan C. Malling døde allerede i 1910, og etter tidligere nevnte bestemmelser kunne hans enke fortsette å drive apoteket, forutsatt at hun ansatte en cand. pharm. som bestyrer. Fru Benedicte Malling var født i Lyngør 1872. Hun hadde fått bedre utdannelse enn mange jenter på den tid, både middelskole og handelsopplæring. Hun fulgte godt med i apotekets drift, og var en myndig dame som visste å sette seg i respekt. Hun flyttet i 1930 apoteket over på Stasjonssida, til Grundsethgården i Digerudveien 2. 

Apotekbestyrerne i fru Mallings tid

Oscar Bjærke en kort tid i 1910.
Elias Winther Lieungh (1869 – 1942.) Han ble senere apoteker i Sjøvegan i troms og på Ulefoss. Han var gift med Norges første kvinnelige farmasøyt Christiane Dahl (1863 – 1957.) Men hun var visstnok ikke yrkesaktiv i Kongsvingertiden, 1910 – 17.
John Syse (1880 – 1979). Han bestyrte apoteket i årene 1917 – 26. Han ble senere apoteker i Løten, på Otta og i Tønsberg. Som pensjonist flyttet han tilbake hit til byen.
Maren Caroline v Munthe af Morgenstierne Hals Siljan (f. 1893). Bestyrte apoteket 1926 – 1937. Var senere apoteker i Lofoten.

En aktiv mann

Haakon Cappelen Malling (1905 – 1990). Han var sønn av Benedicte og Johan Malling. Han tok examen artium i det første studentkullet ved Kongsvinger høyere skole i 1925, og ble cand. pharm. 1931. Han ble autorisert som bestyrer i 1937, først på vegne av sin mor, etter hennes død i 1945, for hennes bo. Som nevnt ble ordningen med reelle apotekprivilegier avskaffet i 1936. Det ble gitt en frist på 18 år, slik at en arving kunne overta apoteket hvis vedkommende hadde skaffet seg en adekvat utdannelse og praksis. Haakon Malling ble utnevnt til apoteker i 1954, og drev apoteket til han gikk av for aldersgrensen i 1976.

Malling var en meget aktiv mann, som har satt mange spor etter seg i Kongsvinger. Han satt i en årrekke i bystyre og formannskap, var formann i kinostyret og kirkeverge. Kongsvinger krematorium er hans verk. Han gjorde en stor innsats for å få sykehuset for sørfylket lagt hit til byen. Han var aktiv i Røde Kors, i Foreningen Norden og Kongsvinger Rotary. Han stod bak arbeidet med den populære Kongsvingerfilmen. Selvsagt hadde han også verv innen sine egne fagorganisasjoner. Etter at apoteket var flyttet over til Stasjonssida, drev han i mange år en drogeforretning i lokalene i Øvrebyen. 

Ny apoteker og nye lokaler 

Neste apoteker ble Gunnar Brevig. Han er født i 1923, ble student i 1943 og cand. pharm. i 1949. Han har tidligere drevet Askvoll og Flisa apotek. Brevig har vært meget benyttet i apoteketatens organer, bl. a. har han vært formann i Norges Apotekerforenings laboratorieutvalg. 

Lokalene i Digerudveien 2 viste seg etter hvert mindre hensiktsmessige for moderne apotekdrift. Arbeidet med å skaffe nye lokaler ble Brevigs store oppgave etter at han hadde overtatt apoteket. Nytt apotek i Jernbanegaten 18 – 20 stod innflyttingsklart i mars 1984. Det nye anlegget har tatt hensyn til behovet for mer informasjon, for en mer tjenlig skranke og plass for montere. Etter hvert har en også fått selvbetjeningsreoler for handelsvarer. Et større personalrom med utstyr for opplæring av personalet finnes også. Etter hvert har også datautstyr blitt en selvfølgelig del av et moderne apotek, så også her. 

Sykehusapoteket

Ønsket om et apotek i bydelen nord for Glomma var stadig til stede. Da den såkalte Landsplan for apotekdekningen i 1984 anbefalte at det ble åpnet et enkelt apotek i bydelen, tok styret for Kongsvinger sjukehus et raskt grep, og søkte om å få etablere et enkelt sykehusapotek, dvs. et apotek uten egen produksjon. Apoteket kom i gang 1. mars 1988 i sykehusets underetasje. Det var i første omgang beregnet på leveranse til sykehusets avdelinger, og kunne dessuten ekspedere resepter til nyutskrevne og polikliniske pasienter, og til sykehusets ansatte. Etter hvert viste det seg vanskelig å opprettholde skillet mellom disse og bydelens øvrige beboere, og resultatet av evalueringen etter de første driftsårene ga tydelige signaler om behovene for et fullstendig apotek med bydelsfunksjon. Det ble gitt bevilling til Hedmark Fylkeskommune. Apotekloven ga nå mulighet for at staten, kommunene og fylkeskommunene kunne drive apotek.

Lokaler til apoteket ble bygget i tillegg til sykehuset. Det ble åpnet 1. juni 1994. En stor del av produksjonen består i tilberedning av cytostatika-oppløsninger (cellegifter). Det er innredet eget rom for dette i samsvar med offentlige forskrifter. Ellers er det også ved utformingen av apotekanlegget lagt vekt på behovet for informasjon og synlig informasjonsmateriell. Allerede det enkle apoteket hadde reoler for selvbetjening. (De første i sitt slag i Hedmark.) Dette er selvsagt ført videre i det nye. Apoteket har ansvar for farmasøytisk ettersyn ved de mindre helseinstitusjonene i sørfylket. 

Sykehusapotekere har vært:

1987 – 96: Anna Uggerud, født 1930, cand. pharm. 1981.
1996 - :      Helge Meidell, født 1956, cand. pharm. 1981. 

På Kongsvinger apotek gikk Gunnar Brevig av for aldersgrensen 1992. Ny apoteker ble Gunnar Ellingsen. Han var født 1946, cand. pharm. 1971. Han hadde tidligere vært apoteker ved Koppang apotek.

Ny lov om apotek

I 2000 vedtok Stortinget en ny lov om apotek. Denne endret apotekvesenet i landet fullstendig. Heretter kunne hvem som helst få tillatelse til å opprette og drive apotek, forutsatt at en farmasøyt stod for den daglige driften. (Driftkonsesjonær.) I praksis har dette ført til at noen få kjeder, vesentlig med utenlandsk kapital, nå kontrollerer det norske apotekmarkedet. Meningen med dette var at dette skulle føre til større konkurranse og lavere pris på legemidler. Det er blitt opprettet mange nye apotek, men foreløpig ser det ikke ut til at ønsket om pris er blitt oppfylt. 

I Kongsvinger har den nye loven ført til følgende:
Kongsvinger apotek ble solgt fra Gunnar Ellingsen til den såkalte Apokjeden 01.03.2001. Gunnar Ellingsen fortsatte som driftskommisjonær ut 2001, og ble da avløst av Eli Holm Toverud, født 1974, cand. pharm. 1999. Eier er i dag Apotek-1 Norge AS, og apotekets navn endret til Apotek-1 Kongsvinger. Samme eier åpnet 10.09.2002 Apotek-1 Kongssenteret. Driftkonsesjonær her er Knut Raanaa, født 1973, cand. pharm. 1999. Det er altså nå to apotek nord for Glomma.

Som nevnt var Kongsvinger apotek det første apoteket i Hedmark. Den første apotekeren fikk tillatelse til å selge medisiner på Grundsetmarken på Elverum. Svaneapoteket, Hamar, ble opprettet i 1850, Elverum apotek i 1869, Løveapoteket Hamr i 1889.

Utviklingen i sørfylket: Flisa apotek 1903, Skarnes 1910, Grue 1915, Eidskog 1923, Sagstua 1995. I tillegg kan en del reseptfrie medikamenter kjøpes i såkalte håndkjøpsutsalg hos landhandlere i distriktet. Kongsvinger apotek hadde slike utsalg (1998): Brandval, Hokåsen, Austmarka og Roverud.

 Kilder:

”Norges apotek og deres innehavere.”
”Kongsvinger apotek 1836 – 1986.”
”Farmaceutisk Etat.”

Samtaler med: Johan C. Malling, Finn Sollien (laborant ved Kongsvinger apotek 1946 – 95), Bjørg Lorentzen, provisor ved Apotek-1 Kongssenteret.

Benedicte Eskelands bok ”Dagene og veien”, 1986, Gyldendal, gir fine miljøskildringer fra livet på Kongsvinger apotek omkring 1905. Hun er Benedicte Mallings barnebarn.

 

 

 

 

sommeren 2011

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive