Gestapo i Kongsvinger-distriktet

                                                                                                             

Kongsvinger ble av de tyske okkupantene ansett som et viktig knutepunkt mellom Oslo, Østerdalen og Sverige når det gjaldt både jernbane og vei.  Dette gjorde det viktig med opprettelse av kontorer for det tyske grensepolitiet – Grenzpolizei (Grepo). Grepos leder her var SS-Hauptsturmführer Heinrich Mathiesen. Kontorene ble opprettet i Sparebankens bygg. Grepo foretok kontroller av trafikken til og fra Sverige.


Utover 1943 økte den militære motstanden (Milorg), flyktninge- og kurèrtrafikken og våpentransport gjennom vårt distrikt. Dermed omgjorde SS Oberführer und Oberst der Polizei Heinrich Fehlis Grepo-posten til tjenestested, Aussendienststelle (ADSt) for Geheime Staatspolizei (Gestapo) i 1944. Kontorene ble opprettet i bygningen til Østbanernes forbrukerforretning som ligger i krysset Jernbanegata-Sofiesgate. 

himmler øverste sjef

Gestapo var egentlig en avdeling under Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD). Gestapo var avdeling IV som sto for den utøvende virksomhet i utlandet (utenfor Tyskland), med arrestasjoner og avhør. Gestapo ble derfor i folks bevissthet snart navnet på hele Sipo både i de besatte områdene og Tyskland.  Sipo og SD var underlagt DER SCHUTZSTAFFEL (SS) med Heinrich Himmler som øverste myndighet. 

I Norge ble SS ledet av Höherer SS und Polizeiführer Wilhelm Rediess og SS Oberführer und Oberst der Polizei Heinrich Fehlis. Disse hadde begge sine kontorer i Oslo.

Fra begynnelsen av 1944 var SS-Obersturmführer (SD) Rudolf Wittenberg leder av ADSt-Kongsvinger. Hans medhjelpere var:

  • Kriminalsekretär SS-Sturmscharführer Matthias Diepold
  • Kriminal Oberassistent SS-Hauptscharführer Willfried Kessler
  • Kriminal assistent SS-Oberscharführer Wilhelm J. Gragert
  • Kriminal assistent SS-Oberscharführer Willi Mähring
  • Kriminal assistent SS-Oberscharführer Heinrich Wörderhoff
  • Sjåfør og kontormann SS-Unterscharfürher Josef Mraseck

For uten disse var det 5 stykker som jobbet aktivt i felten. Dette var mennesker med lokal tilknytning. De var aktive ved arrestasjoner som medhjelpere og kjentmenn, og virket som tolker ved forhør.

harde forhør

Når noen ble arrestert og ført til Østbanernes forbrukerforenings Gestapo-lokaler hendte det at de arresterte fikk gjennomgå harde forhør. Mähring var tydelig meget aktiv under forhørene. Vitner forteller at han brukte gummikøller, jernstang og helte salpetersyre i åpne sår. Han hadde også en schæferhund som han ofte pusset på de arresterte. Under arrestasjoner kunne Gestapos medhjelpere oppføre seg som om de var beruset. De plyndret husværet til den arresterte og kunne ofte rasere inventaret.

lokale medhjelpere  

Gestapos medhjelpere var heller ikke helt fri for aggressiv oppførsel. Som tolk var en av dem med under avhør. Vitner forteller hvordan tolken kunne hisse opp tyskerne slik at de brukte slag og spark som forhørsmetoder. Tolken deltok også med slag og spark. Tolken kunne også komme med egne spørsmål under forhørene. Han fikk en landssvik dom på 7 års straffearbeid og rettighetstap i 10 år.

oppgjørets tid 

Tidlig på morgene den 8. mai 1945 forlot SS-folkene Kongsvinger etter å ha brent alle papirer. De var kledd i sivilt og ble observert på vei opp mot Holtberget kl. 0600. Kun Mraseck var reist av gårde med bil, men ble arrestert på en gård i Sør Odal ikke lenge etter. Wittenberg ble arrestert i Oslo og forvart der.

Mähring og Gragert ble arrestert på Terningmoen interneringsleir i begynnelsen av juli -45. De var kledd i Wehrmachtsuniformer (vanlig soldatuniform), men ble i gjenkjent av folk fra hjemmestyrkene fra Kongsvinger.

internert på festningen

Kongsvinger festning ble brukt som interneringsleir for NS-folk og andre som gikk nazistenes ærend. Ca 330 personer ble internert her. Her kom politiet over et brev fra Wörderhoff til en av de innsatte. Dette gjorde at han ble oppsporet i en interneringsleir på Dombås og arrestert her i begynnelsen av august -45.

Mrazeck var mistenkt for 6 tilfeller av mishandling men saken ble henlagt. Han reiste hjem desember -46.

Wörderhoff var mistenkt for mishandling under avhør. Saken ble henlagt. Han reiste hjem mars -48.

Mähring var mistenkt for 9 tilfeller av mishandling. Saken henlagt. Han reiste hjem desember -46.

Gragert var mistenkt for 5 tilfeller av mishandling. Saken henlagt. Han reiste hjem desember -46.

Wittenberg var ikke mistenkt for noe kriminelt. Han reiste hjem desember -46.

Diepold og Kessler er uvisst hvor de ble av. Trolig tok de seg over til Sverige med falske papirer. 

I Kongsvinger var det opprinnelig bare en Grepo-post, under ledelse av SS Hauptsturmführer Heinrich Mathiesen (senere leder av ADSt Dombås) og en annen Grepo-post ved Magnor.

adst kongsvinger

WÔRDERHOFF, HEINRICH, ved kapitulasjonen SS-Oberscharführer og Kriminalassistent, IV N, ADSt Kongsvinger. Født 13111910 i Aachen, ugift. Før krigen i Sipo etter 3 måneders politiskole og spesialutdannelse som Grepo. Til Norge i juni 1940, først Magnor til 010241, så Kongsvinger. Ingen straffbareforhold fra tiden på Magnor, men på Kongsvinger mishandling av fanger under avhør. Saken henlagt, repatriert i mars 1948.

WITTENBERG, RUDOLF, ved kapitulasjonen SS Obersturmführer (SD) og leder ADSt Kongsvinger. Født 13071912. Til Norge sommeren 1940, tjenestegjorde først i avdeling III (SD) i Oslo. En tid var han Fehlis’ adjutant, men da Grepo-posten Kongsvinger ble gjort om til Aussendienststelle på nyåret 1944, ble Wittenberg sjef der. Repatriert i desember 1946.

MRASECK, JOSEF, ved kapitulasjonen SS Unterscharführer, sjåfør og kontormann på forværelset ADSt Kongsvinger. Født 04081914 (1910?) i Saloschitz, Tsjekkoslovakia, tysk statsborger. Før krigen universitetshjelpetjener i Praha. Til Norge i mai 1943, etter 4 uker til Grepo-posten Kongsvinger som sjåfør og kontormann. Mistenkt for 6 tilfeller av mishandling, men saken ble henlagt. Repatriert i desember 1946.

MÄHRING, WILLI GUSTAV ERICH, ved kapitulasjonen SS Oberscharführer og kriminalassistent, ADSt Kongsvinger. Født 02011915 i Steinau, gift. Til Norge 11. mai 1940, først ved Grepo-posten Magnor, så Kongsvinger fra november 1941, fra 1942 som leder av avdeling III (SD). Ingen straffbare handlinger under tiden i Magnor, mistenkt for 9 tilfeller av mishandling på Kongsvinger, saken henlagt, repatriert desember 1946.

GRAGERT, WILHELM JOHANN, ved kapitulasjonen SS Oberscharführer og kriminalassistent, ADSt Kongsvinger. Født 07091911 Alveslohe, Holstein, sivilt yrke baker, tre måneders politiskole, Kongsvinger avdeling IV og V fra slutten av 1942. Mistenkt for 5 tilfeller av mishandling det siste året, ikke siktet, repatriert desember 1946.

 

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive