Vinger

En begrunnet teori om opphavet til navnet

Som vi veit, er det mange ulike typer kommunenavn i Norge. Sjølve begrepet kommune er ikke så gammelt. Det oppstod etter at formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Tidligere var det en kirkelig inndeling i sogn, prostier og bispedømmer, og en verdslig inndeling i fogderier og amt. De nye kommunene som fulgte den kirkelige inndelingen, fikk naturlig nok navn etter hovedsognet i bygda. Dette igjen hadde ofte fått navn etter en sentral gård, ofte prestegården.

I så fall skulle den tidligere kommunen rundt Kongsvinger hatt navnet Hov. Her var kirken fram til 1698 og, ikke minst navnet tyder på at det har vært et viktig kultsted i førkristen tid her. Prestene bodde her helt fram til 1910. Likevel er det ikke noe som tyder på at denne gamle gården har noe med navnet Vinger å gjøre. Heller ikke i historien til de andre større sentrale gårdene finner vi spor av navnet Vinger.

Landskapselementer gir navn

Hva er det da som kan ha gitt bygda navnet? Jo, et annet landskapselement som har påvirket navnesetningen mange steder, er vassdragene. Navn på elver, fjorder og innsjøer kan vi finne igjen som navn på landskapsområder. Her hos oss er det naturlig å tenke på at Glåma måtte være det sentrale elementet, som vi finner det igjen i Østerdalen; Storelvdal og Alvdal (tidl. Lille-Elvdal). Jeg har også hørt noen si at navnet Vinger må ha sammenheng med svingen som Glåma gjør her. Det tror ikke jeg.

Jeg mener vi i stedet må se på den sentralt plasserte Vingersjøen. Navnet på denne sjøen kan nok langt tilbake vært Vinangr. Dersom du tror vin har sammenheng med den gamle festplassen Geitdansen, så er du nok på villspor. Vin var det vel få som hadde med seg dit, men det er ikke den slags vin som ligger bak her, men derimot det gammelnorske vin i betydning av grasslette, sågar nevner noen betydningen skrånende slette ned mot vann. Vi finner igjen det samme begrepet i Leiv Eirikssons Vinland. Vi kan jo lett tenke oss Jaren som ei frodig grasslette, som Langerudgårdene på den andre sida, begge skrånende ned mot sjøen.

Men hva så med angr?

Det er enighet om at dette eldgamle ordet betyr fjord evt. vik. Ordet er forsvunnet i bruk før 800 e. Kr., da det ikke ble brukt av landnåmsmennene som dro til Island. Det forklarer navn som Hardangerfjorden og Varangerfjorden. Begge navnene bærer preg av det vi vil kalle smør på flesk, og de som kjenner sin fremmedordbok, vil kalle dette pleonasmer. Betydningen av angr må langt tilbake ha vært ukjent for folk.

Hva har så dette med temaet å gjøre? Jo, vi finner rester av det gamle angr også i navn på utallige sjøer i innlandet, særskilt på Østlandet og Trøndelag. Øyangen, Åklangen er opplagte eksempler, men det er mer enn sannsynlig at også Øyungen og de mange andre sjøene som ender på –ungen, har samme opphav. Det bekrefter at angr ikke bare er navn på fjorder langs kysten, men også er blitt brukt i innlandet, enten om hele sjøer eller deler av dem, gjerne ei vik, slik som den sydlige vika i Sigernessjøen ble kalt Børslungen.

Hvis min teori er riktig, - jeg må nok innrømme at jeg ikke er fagperson her-, så vil sjøen tidligere blitt kalt Vinangr, som ble til Vinger og ga navn til bygda. Det er interessant at dette navnet i så fall er så gammelt. Gårdsnavna ellers gir oss ingen pekepinn om så gammel bosetning. Vi finner –stad og –set, en enkelt –heim(Åsum) og mange –rud gårder.

Så langt kom jeg før jeg tok en siste sjekk i den glimrende bygdeboka for Vinger. Der mener Lillevold at også salige Oluf Rygh (Norske gaardnavne) kan gi støtte til mine tanker, men med et litt annet utgangspunkt. Gårdsnavnet Nesteby, nederste del av By, indikerer at det må ha eksistert en urgård i dette området. Den ble seinere delt i Skansgården, Gjøsegården og Nesteby. Men hva kunne den ha hett? Intet spor er funnet av dette navnet, men Rygh antyder at den kan ha hett Vingr etter sjøen.

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive