• Hjem
  • Flere emner
  • Arkeologi

Arkeologi

Det finnes rike fortidsminner i distriktet vårt, og det er gjort mange funn blant annet rundt Vingersjøen. Det er også gjort funn nede ved elva på Tråstad.

Arkeologiske notater

Notater om arkeologiske funn i Vinger, Brandval og Austmarka, gjort av Henning Eriksen 1991 og 1996.

Noen av opplysningene baserer seg også på en rapport om kulturminner og fornminner i Kongsvinger kommune, laget av Grete Tønnessen i 1991.

VINGER

Øyset gnr 42

Fagmessig befaring har vist at det kan være både gravrøyser og rydningsrøyser i området. Det dreier seg om lave røyser som delvis går over i hverandre.

Opset

I Maurveien (oppr under Opset) er det funnet en jernkniv av en type som ble brukt i oldtiden og i middelalderen. Den ble funnet i en avlang jordhaug, som ellers ikke er undersøkt.

Nord-Tråstad

Stedet der en vikingtidsgrav ble funnet like før siste krig, er påvist og merket av på kart. I det samme området, ca 500 meter lenger øst på grensen mot Glåmstad, ligger en ganske stor, rund haug. Etter fagfolks mening kan det være en gravhaug. Haugen er fredet.

Lier gård

På tunet i hovedbølet ligger en stor haug, som kan være en gravhaug fra vikingtiden. På den andre siden av stabburet ligger bunnlaget av en annen haug av samme type. Like foran våningshuset i annekset ligger en tredje haug. Den er noe rørt. I skogkanten vest for hovedbølet kan det være rester etter en jernvinne.

Føsker

På den tidligere gården Føskers grunn ligger ei ganske stor steinrøys inne i skogen. Den er ikke undersøkt.

Sæter

Nord for tunet på Sæter ligger en del hauger inne i skogen. De kan være rester etter dyregraver og/eller kullmiler.

Ovraberget ved Vingersjøen

Her er det 3-4 røyser, hvorav to er ganske store. Røysene er fagmessig undersøkt uten at det ble gjort daterbare funn. De kan skrive seg fra bronsealder eller eldre jernalder.

Kabberudstranda

På en strekning på ca 200 meter nedenfor røysene er det gjort en rekke funn: økser, skrapere, pilespisser etc. De viktigste funnene er tre steinøkser, to tilhører Nøstvedtkulturen og en er fra bronsealderen.

Holt – Klonteig

På gården her ble det i 1870-årene avdekket en vikingtidsgrav under graving til et uthus. Det var en mannsgrav av samme type som kvinnegraven på Tråstad og mannsgraven på Gaustad i Eidskog. Gravkammeret bestod av svære steinheller. To slike heller finnes ennå på Klonteig
(i 1996), og det er mulig at de kan skrive seg fra graven. Den største hellen er 110.9 cm og den andre 90.9 cm.

Eyvind Lillevold skriver i Vinger bygdebok:

Lorentzo Rynning innrettet seg standsmessig på Holt, slik han hadde for skikk. Den store hovedbygningen på en nyanlagt terrasse og parken som skrånet ned mot gåsedammen han skapte i en oppdemming av Holtbekken – der heller ikke det romantiske bruanlegget manglet, var noe som alle måtte legge merke til.

Under byggearbeidene og arronderingene i forbindelse med dem, raserte Rynning noe som kunne vært en grav fra vikingtiden. Etter en senere beskrivelse var selve graven lagt opp av stokklag og dekket med en steinhelle. På en bunn av furuklovninger var lagt flere lag av never. I lokalitetene omkring er det senere kommet for dagen et bryne og en pilspiss, som meget godt kan skrive seg fra en grav.

Hov

På Hov like nord for veikrysset til Masterudveien lå den gamle Hov kirke, som ble revet ca 1700.

BRANDVAL

Viker nordre

I en havnehage vest for gården ligger det minst tre lave gravhauger. Nord og sør for disse ligger en jordblandet røys og en kantkjede som kan være rester etter gravhauger. Det er også flere steinsamlinger på stedet som kan være gravminner. Gravfeltet er fagmessig registrert. Oldsaksamlingen sier i en kommentar: «Dette er ett av de fineste gravfeltene i Kongsvinger kommune».

Mjølnerud

Under pløying ble det våren 1996 på gården Mjølnerud på Hofoss funnet en pilespiss av jern. Den var meget godt bevart. Pilespisser kan være vanskelig å datere, derfor ble det sendt en nøyaktig beskrivelse med tegning og fotografi til Universitetets oldsaksamling. Det viser seg at dette er en pilespiss til et armbrøst, en tverrbue. En nesten identisk pilespiss er funnet i Hemsedal. Datering: Ca 1300.

Mjølnerud ved Skasåa

På den andre siden av Mjølnerud ved Skasåa finnes en svær haug av steinblandet jord. Den er ca 15 m i diameter og ca 5 meter høy. Det er et stort krater på toppen. Det er et merkelig sted å legge en gravhaug, men haugen kan vanskelig skyldes geologiske fenomener. Problemet er uløst.

Hofoss gnr 141

På eiendommen er det funnet spinnehjul av kleber og en oval bronsespenne (tapt). Funnene stammer sannsynligvis fra en vikingtids kvinnegrav. Rett nedenfor huset kan det være en grav ved en stor, jordfast stein. På jordet nedenfor veien er det funnet en masse keramikkskår og flintgjenstander. Dessuten stammer en skafthulløks fra det samme jordet. Det meste er dessverre kommet bort.

Bergersetra ved Bureien

Ca 200 meter nord for sjøen ligger minst fem avlange røyser, overgrodd med mose. De ligger på en rekke. De er mellom fem og ti meter lange og ca 70 cm på det høyeste. Det kan være flere røyser der.

Brattfosshavna

I skogen her ligger en del avlange, grasgrodde hauger, ca 20-30 cm høye og ca tre meter lange. På bunnen av noen av dem er det funnet kullrester, never og aske. Det er dyrket mark på alle sider.

Tørmoen

I utkanten av dyrket mark ut mot Skasåa ligger en rund krets av jord, ca tre meter i diameter og 20 cm høy. Det fortelles at inntil for ca ett hundre år siden gikk en gammel kvinne fra en av nabogårdene dit og plantet blomster i ringen. Kanskje en slags rituell handling eller til minne om en spesiell begivenhet?

Kirkhus

Kirkhus ligger i Brandval på vestsiden av Glomma. Her sto Fyrilunder kirke. Fyrilunder kirke er første gang nevnt i biskop Eysteins jordebok i 1394 og var dermed en del eldre enn det. Ble avløst av ny kirke i 1651 og fikk stå og forfalle.  Mulige gravrester der kirken sto.

Berger vestre

Her lå den gamle Berger kirke.

Lemberget

I sørlia i Lemberget, nordøst i Brandval, finnes det flere gravde groper som sannsynligvis er dyregraver.

 

AUSTMARKA

Tomteberget, Nygårdskogen gnr 67/2

Ca 300 meter fra skogsbilveien fra Vollenga til Bendikstorpet legger ei pen røys i et skogsområde med istidsblokker, bevokst med tørr morenemark. Den ligger ved en gammel sti med elgtråkk. Den består av halvstore stein dekket med mose. Oval i form. Noe utkastet i midten med noen sideheller. Det er et meget fint fornminne. Det er trolig en jegers grav fra slutten eldre jernalder. Røysa er fagmessig registrert.

Bolneset

Ved Øyersjøen ligger flere røyser: Røys på sørsiden av Bolnesberget: Røysa ligger oppe i skogen, ca 15 minutters gange på en traktorvei. Den ligger nordvest – sydøst og er ca 4.5 meter lang og ca 3.5 meter bred, ca 1 meter på det høyeste punktet.

Røys på Bolneset nordre: Røysa ligger ca 300 meter nord for gården. Den ligger i skogsmark. Den er tilnærmet rund med diameter ca 4.5 meter og ca 1 meter på det høyeste. Noen har laget et hull i den.

To røyser sør for Bolneset nordre: To røyser ligger ca 50 meter sør for gården. De ligger ved nordkanten av dyrket mark. Det er vanlige rydningsrøyser i sør og øst. Terrenget stiger opp mot røysene. Røysene består av mindre stein med større stein ved foten. De er bygd på samme måte. De er ganske bratte og meget velbygde.

Svendsmoen, gnr 67/2

Det finnes tre-fire gravhauger i Austmarka sentrum. Alle haugene er av jord. Det er fjernet noe masse fra den største haugen. Fagfolk mener at haugene er fra vikingtiden.

Åsmoen

Åsmoen er en flat sandslette med nedlagte bruk. Det finnes en stor haug i området og noen hustufter. Haugen er temmelig stor, men nokså flat. Rundt hele haugen går en lav mur av mellomstor stein. Den øverste delen er av jord. Haugen er pen og velformet. Den ligger i et veikryss hvor gamle veifar møtes. Lokalt kalles haugen for ”festningen”. Det er vanskelig å tenke seg en bygdeborg på denne sletta. Det andre alternativet er at den skriver seg fra svenskekrigene. Veien til Sverige er kort. Problemet er uløst.

 

Rønning

Ved Rønning, ca 200 meter nord for Utgardsjøen, ligger en liten, lav røys. Den har et kvadratisk kammer av reiste heller. Av folk på stedet ble vi fortalt at det er funnet gull i røysa. En eldre kvinne skulle fremdeles ha en ring laget av dette gullet. Det ble også nevnt noe om en svart flekk i røysa. Hvis dette er riktig, kan det dreie seg om en branngrav fra folkevandringstiden.

 

UtskriftE-post

Funnene på Liermoen i 2003

Før golfbanen på Liermoen ble anlagt, foretok fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum i Oslo arkeologiske utgravninger i området.

Følgende er et sammendrag av fornminneseksjonens rapport.

Det ble funnet og dokumentert seks tjæremiler, åtte kullgroper, en hulvei og en fangstgrop for ulv. Undersøkelsen viste en variert aktivitet i området gjennom hele middelalderen, med mulig kontinuitet opp til 16-1700-tallet. Aktiviteten har først og fremst vært knyttet til utnytting av skogen gjennom tjære- og kullbrenning. Det er ikke påvist noen bosetningsspor i området. Det har vært stor aktivitet i området i middelalderen, spesielt når det gjelder kull- og tjæreproduksjon.

Kullgroper

Disse finnes mange steder i landet. Det er vanlig å oppfatte kullgroper som ligger i innmarksnære områder, og som ikke kan knyttes til jernutvinningsanlegg, som groper til produksjon av smiekull. Trekullbrenning i kullgroper ser først og fremst ut til å ha foregått i tidlig middelalder. (Tidlig middelalderiNorgeregnes som perioden 1066 til 1130.) Dette er noe tidligere enn tyngdepunktet for dateringene av kullgroper lenger nord i Glåmdal/Østerdalen. Det er funnet mange kullgroper på Liermoen, og aktiviteten må ha vært stor.

Les mer …

UtskriftE-post

Hofs kirkja a Vingri

Stedet hvor kirken stod i middelalderen, må ha vært et bygdesentrum i merovingertid/vikingetid. Gården har kanskje opprinnelig hett Vingr etter elva. Elvennavnet forekommer ellers i formene Vigg og Ving. Det betyr ”den som bøyer seg, kroker seg”. I middelalderen var Vingr bygdenavn. (jfr. Håkon Håkonssons saga). Gården het da ”Hof med Løykin”. Ordet Hof finnes i alle gammelgermanske språk, men det er bare i gammelnorsk og gammelengelsk at det kan ha betydningen ”hedensk tempel”, ellers betyr det gård, innhegning om gårdens hus. I norske dialekter har ordet betydningen forhøyning i terrenget. Gudehovene ble ofte plassert på en liten høyde i terrenget, det samme var tilfellet med mange kirker i middelalderen.

Les mer …

UtskriftE-post

Historielagets logo og hvilken historie en grav kan fortelle oss

Det gikk ikke mange år etter historielagets oppstart til laget begynte å tenke ut hva de skulle bruke som emblem/logo. Valget falt på en bronsespenne som ble funnet i en gammel grav på Tråstad. Det er også denne bronsespennen som er avbildet på omslaget av bygdebøkene for Vinger. Emblemet preger våre konvolutter og brev og det ble også laget bronsenåler for salg til medlemmene samt sølvnåler som gis til utvalgte æresmedlemmer.  ble Emblemet skal gi oss tanker til vår fortid og hvor viktig det er å ta vare på denne for fremtiden.

Ovennevnte bronsespenne ble funnet på Tråstad en septemberdag 1939. Krigsskolen drev med øvelse, og mens de grov ut en skyttergrav, kom de over en mengde oldsaker. Funnstedet ble nøyaktig nedtegnet på kart og overlevert sammen med oldsakene til universitetets oldsaksamling. Funnet inneholdt disse oldsakene:

  • To ovale spenner av bronse
  • Likearmet spenne av bronse
  • Fragmentarisk vevskje av jern
  • Fragmentarisk sigd av jern
  • Ubestemmelig jernfragment
  • Håndleddring av bronse
  • 3 perler, to av glass, en av leire
  • En del tøyrester
  • Tre fragmentariske spiker av jern
  • Stykke av foring til en blester
  • Beinstumper
  • Trekullstykker

             

Universitetets oldsaksamling mente den gang at oldsakene tilhørte en kvinnegrav fra begynnelsen av 900-årene (vikingtid), og at de ovale spennene var av forholdsvis sjelden form. Funnet fikk registreringsnummer C-26936, og det er ikke foretatt noen etterundersøkelse. Sannsynligheten taler for at funnstedet fortsatt inneholder forhistoriske gjenstander eller anlegg. Området er derfor fredet slik at dette ikke blir berørt eller ødelagt av ukyndige.

Ovale spenner var vanlig tilbehør til drakten for kvinner i vikingtiden. Spennene ble brukt til å feste sammen (se tegning) skulderstroppene på en selekjole som lå over en underliggende serk. I graver er det ikke vanlig å finne dette. Gravene kan være uten spenner, en spenne eller flere. Graven på Tråstad innholder tre spenner og mye annet. Selv om ikke funnstedet er blitt etterundersøkt, kan det godt være at det ligger mer på funnplassen. I slike graver finner man som regel bronsenøkler også, noe som tyder på at konen på gården har overtatt myndigheten over eiendommen. Dette kunne skje enten fordi mannen var bortreist eller at hun var blitt enke. At hun ble æret med en slik begravelse som denne på Tråstad, kan godt tyde på at hun bestyrte gården.

Les mer …

UtskriftE-post

Gravfunnet på Tråstad

Det var i september 1939 at graven ble funnet. Det skjedde ved en tilfeldighet. Krigsskolen hadde øvelse på Tråstad Nordre, og under en graving av en skyttergrav ble det like ved Tråstad skanse funnet en samling gjenstander av bronse og jern og noen få perler. Funnet ble levert til Universitetets oldsaksamling og undersøkt.

Les mer …

UtskriftE-post

Bosetting ved Vingersjøen

Områdene rundt Vingersjøen har ei interessant bosettingshistorie. For å finne ut av hvor de første bosettingene var, har vi skriftlige kilder, stedsnavn og arkeologiske funn å støtte oss til.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive