• Hjem
  • Flere emner
  • Krig og forsvar

Krigshistorie

Siste verdenskrig satte dype spor etter seg også på Kongsvinger. Medlemmer av historielaget har mye interessant stoff om emnet, og her er det muligheter for å forske mer.

Engelske våpen brukt ved Lier 1814

Under Napoleonskrigene var de fleste land i Europa alliert med Frankrike som var den ubestridte landmakt, mens motstanderen England dominerte til havs. Danmark-Norge sluttet seg til Frankrike etter at engelskmennene ranet til seg flåten i 1807, mens Sverige allierte seg med England.           

Under krigsårene som fulgte fikk det fattige Sverige store subsidier fra England i form av penger og forsyninger. Blant disse forsyningene var 20.000 geværer og 4 millioner patroner i 1812. Geværene var av samme type som den engelske hær benyttet, den såkalte «Brown Bess»-musketten - et glattløpet flintlåsgevær med trekantet bajonett.

Brown Bess -geværBrown Bess -geværI arsenalregnskapene for Akershus festning for 1865 oppgis det at man har 229 engelske geværer med trekantet bajonett samt flere hundre svenske armegeværer. De fleste av disse gikk dessverre tapt under Paleébrannen i 1943. De engelske geværene har vært ansett som krigsbytte fra 1808-14, men det har vært usikkerhet om hvorvidt de har vært benyttet i Norge.

Siden det ved Lier er funnet en bajonett og en flintlås geværhane som utvilsomt har tilhørt nettopp et Brown Bess-gevær, så kan man nå fastslå med sikkerhet at engelske våpenBajonettBajonett ble brukt av svenske tropper i Norge.

Da Sverige fikk disse våpnene først i 1812, må våpendelene ha gått tapt ved Lier 2. august 1814, da svenske tropper angrep de norske stillingene. De svenske avdelingene bestod av tre bataljoner infanteri og en jegerbataljon av Vesterbottens regiment, samt en jegerbataljon av Wärmlands regiment. Brown Bess er primært et infanterivåpen, så det er sannsynlig at våpendelene har vært deler av infanterisoldaters utrustning.

Ved Skotterud tre dager senere ble det tatt en lang rekke fanger og 256 geværer, hvorav 188 med bajonett. Disse ble oppbevart på Kongsvinger festning til 1823 da festningen ble lagt ned og lagrene tømt. Disse geværene er antagelig blant de nevnte geværene i arsenalregnskapene 1865.

Geværdelene kan ses i Kongsvinger festnings museum.   Geværhane

UtskriftE-post

Personer, Krig og forsvar

Lensmann Jahnsen

Rolf Jahnsen (1885 – 1940) var født i Drøbak. Etter gjennomført politiutdannelse praktiserte Jahnsen ved Nes lensmannskontor før han ca. 1918 ble utnevnt til lensmann i Vinger herred, en stilling han også hadde da krigen nådde Kongsvinger i aprildagene 1940.

Les mer …

UtskriftE-post

Krig og forsvar

Da krigen kom til Skakkland

Noen dager etter at tyskerne den 9. april 1940 gikk i land i Oslo, kom det to norske militære hjem til oss på Boger og ga oss beskjed om at vi måtte evakuere. Den ene var for øvrig Herlof Dannevig. Det ville bli opprettet mitraljøsestillinger i skogkanten 200 meter ovenfor husene, og vi måtte regne med at disse ville bli liggende midt i ildlinjen og bli beskutt eller satt i brann når tyskerne kom.

Les mer …

UtskriftE-post

Et minnesmerke på Liermoen

Rolf Sannes
Fra Liermoen (Foto: S.Stolpe)Fra Liermoen (Foto: S.Stolpe)Fra avkjøringa av hovedveien inn på Liermoen, langs Snarevegen, etter ca. 300 meter, på venstre side, er det satt opp et kors med dette navnet. Hvem var så denne mannen?

En morgen i november 1944 var to lastebiler på veg fra Samvirkelaget på Austmarka østover skogen for å hente ved. I den første bilen satt Einar Kjellerhullet og Hans Bråten, i den andre Hans Amundsen og to kurerer som skulle til Sverige. Kurerene hadde overnattet på Persmoen, de skulle egentlig ha gått skogleies, men de hadde dårlig tid, og tok sjansen på å kjøre med bilen. Hans var et av leddene i en kjede på 10-12 mann som fraktet utstyr, informasjon og flyktninger over grensen. Som lastebilsjåfør var han et nyttig ledd i denne transporten.

Stoppet av tysk patrulje

Like øst for Sunddamsaga ble bilene stoppet av en tysk patrulje, og passene måtte fram. Den ene kureren fant ikke passet sitt straks, og tyskerne fattet mistanke. Alle ble kommandert ut av bilen, og skikkelig spetakkel oppsto da tyskerne oppdaget innholdet i sekkene til kurerene. De hadde nemlig sovepose og skytevåpen av engelsk merke med seg. Den ene kureren ( Rolf ) tok sjansen og sprang i sikk-sakk for full fart inn mot skogen. Men han kom ikke langt. Tyskerne sendte en skur av kuler med maskinpistolene etter ham, han ble truffet i ryggen og døde momentant. Det ble nå en svært opphisset stemning. Tyskerne var svært nervøse, og en av dem tok sykkel for å kjøre ned til Austmarka for å ringe til Kongsvinger etter forsterkninger.

Arrestert og mishandlet

Hans Amundsen og den andre kureren, en kar fra Drammen, ble bakbundet og måtte legge seg på bakken. Omsider ble de fraktet til Kongsvinger. Gestapo hadde hovedkvarteret sitt i 2. etg. i Østbanernes Forbruksforening. Der ble kureren slått stygt, men han fortalte ikke noe. Han ble sendt videre til Møllergata 19. Der ventet mer tortur og mørkecelle uten mat, men han ”sprakk” likevel ikke. Amundsen satt i fengsel på Kongsvinger i tre uker. Andre dagen i fengsel ble det smuglet inn en beskjed: ”Sett skylden på Einar Kjellerhullet, han er i sikkerhet i Sverige”.

Opprinnelig begravd på Liermoen

Kureren som ble skutt, ble begravd på Liermoen, der han lå til freden kom. Fredsvåren 1945 kommanderte hjemmefrontsoldater noen NS-medlemmer til å grave opp levningene igjen.  Han fikk sitt siste hvilested i hjembyen Larvik. Hjemmefronten satte samtidig opp et kors på gravstedet på Liermoen til minne om hendelsen. Det nåværende korset er laget av avdøde Øyvind Hamletsen.

Der skuddene falt

Minnestedet ved Austmarka (Foto: Knut Eker)Minnestedet ved Austmarka (Foto: Knut Eker)På stedet der skuddene falt, på den nåværende fv. 203, Mitandersforsvegen, ca. 3,5 km fra Austmarka sentrum, reiste Austmarka Arbeiderungdomslag 17. mai 1954 en fin minnestein med følgende tekst:

Til minne om kurer Rolf Sannes, Larvik. Født 16.5.1915. Skutt av tyskerne 13.11.1944.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

                                                                        Reist av Austmarka Arbeiderungdomslag 17. mai 1954.

  

Kilder: Muntlige tradisjoner og krigsminner fra Austmarka 1940-1945, utgitt av Austmarka Historielag 2000. (Fotos: Liermoen: S.Stolpe; Austmarka: Knut Eker)

 

 

UtskriftE-post

Gestapo i Kongsvinger-distriktet

                                                                                                             

Kongsvinger ble av de tyske okkupantene ansett som et viktig knutepunkt mellom Oslo, Østerdalen og Sverige når det gjaldt både jernbane og vei.  Dette gjorde det viktig med opprettelse av kontorer for det tyske grensepolitiet – Grenzpolizei (Grepo). Grepos leder her var SS-Hauptsturmführer Heinrich Mathiesen. Kontorene ble opprettet i Sparebankens bygg. Grepo foretok kontroller av trafikken til og fra Sverige.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive