Gravminner

Artiklene i denne seksjonen er tidligere publisert i Menighetsbladet for Vinger og Austmarka.

Oberst Peder Bernhard Anker

Kommandant på Kongsvinger festning og adelsmann

I et område på kirkegården som i sin tid var avgrenset for de militære står et høyreist, litt skjevt gravmonument i rød granitt med et kors på toppen. Graven er omkranset av et solid og forseggjort smijernsgjerde med gjerdestolper som ser ut som spyd eller spisse piler. Graven er ustelt og teksten er vanskelig å tyde. Glemsel og tidens tann preger graven fra 1849.

Malt på den røde granittoverflaten står det med slitt og utydelig skrift:

Oberst Peder Bernhard Anker
Kommandant for Kongsvinger Festning
Ridder av Sverdordenen
Født 16de juli 1787
Død 13de juni 1849

Spoler vi tiden tilbake så ble Peder Bernhard født i 1787 som yngstemann i en søskenflokk på fem i den svært velstående og mektige dansk-norske adelsslekten Anker. Slekten hadde i siste halvdel av 1700-tallet bygget seg opp til å bli landets desidert mektigste og rikeste. Formuen var skapt gjennom eierskap til enorme skogområder, trelasthandel, jernverk, skipsfart og annen næringsvirksomhet.

Les mer …

UtskriftE-post

Krusifikset i Vinger kirke


Krusifikset på alteret i Vinger kirke kom på plass til første søndag i advent 2016, etter en omfattende restaurering. Det følgende er en omtale som ble laget i den forbindelse:

Krusifikset som henger i Vinger kirke er kirkens og kanskje hele distriktets mest verdifulle klenodium. Det viser seg nå at det er laget rundt 1280, som er tidligere enn før antatt. Det hører til en serie av lignende krusifikser fra den tiden, som betegnes Balkegruppen, fordi de er i samme stil og trolig skåret av samme mester eller av elever. Det er nå igjen rundt 20 slike krusifikser i Norge. Tidligere trodde en at de var laget av utenlandske mestere på grunn av den høye kvaliteten på arbeidet. En har nå kommet fram til at det var norske håndverkere. Det fantes trolig verksteder på de litt større stedene som Oslo eller Hamar, der også dette krusifikset ble laget. Selve krusifikset er skåret i to deler i eik; kroppen er en del og armene en del.

Laget til kirka på Hov

Det var laget til kirka på Hov, som trolig var bygd rundt år 1100. Der hang det mest sannsynlig over åpningen til koret, som var en vanlig plassering, i hvert fall fram til reformasjonen i 1536,  og kanskje fram til den nye kirken i Vinger sto ferdig i 1699. Det som finnes av informasjon tyder på at krusifikset da havnet på loftet i den nye kirken, ettersom alt som stammet fra katolsk tid av utsmykninger ikke var særlig verdsatt. Krusifikset lå der til sokneprest Harald Devold fikk det på plass på alteret i 1924-25. Det erstattet da altertavlen som var anskaffet i 1859 og som nå har kommet tilbake til sideskipet. (Malt av Christian Brun. Devold kalte maleriet "noe Düsseldorfsk smøreri").

Les mer …

UtskriftE-post

Ga navn til "Christiansen-gården"

Gravstedet til familien Christiansen ligger til høyre for inngangen til Vinger kirke, nesten nede ved kirkegårdsmuren.  Caspar Christiansensen (noen ganger feilaktig kalt Christopher) ble eier av Festningsgaten 1 etter Rynning-arvingene i 1896 (for 7000 kr), og hans sønn Christoffer Christiansen overtok huset i 1905. Etter denne familien har gården fått navn: Christiansengården.

På gravstedet står øverst: Caspar Christiansen 15/11 1849-27/11-1899 og Pauline 15/8 1853-2/2 1927. Caspar Christiansen var født på Nes, Romerike av foreldrene Christian Christophersen (husmann og sagmester) og Berthe Marie Christensdatter. Han var tømmermerker, som var et viktig og vel ansett yrke på den tiden. Pauline var kone nr. 2 til Caspar og stemor til Christoffer C. Videre står det: Nina Christiansen 21/5 1880- 4/10 1909 (hun var første kone til Christoffer C., født Herdahl) og Ragnhild Christiansen 12/2-1908-1934 (hun var en av døtrene til Nina og Christoffer).  Paret fikk videre ei datter, Åse (f. 1906) og en sønn, Einar (f. 1909).

Nederst står først: Ingeborg Christiansen 1/2 1875 –18/8 1942. Hun er kone nr. 2 til Christoffer C.  Videre: Christoffer Christiansen 24/4 1880 –12/5 1950. Han var født i Höljes, Värmland av mora Berta Kristine Christophersdatter, f 1850 i Nes, første kone til Caspar, som døde kort tid etter fødselen. I 1910 bodde han sammen med stemoren Pauline og de tre barna samt ei lærerinne og ei tjenestepike i den store gården.

Les mer …

UtskriftE-post

Et gravminne over familien Stabell

En sommerfugl, -  symbolet på gjenfødelse og oppstandelse preger det store, robuste smijernskorset litt sør-øst for Vinger kirke. At graven er gammel levnes liten tvil om. Den store mosegrodde platen som står i gresset, lent opp mot korset, er preget av tidens tann og bærer teksten:

Her hviler Mathias Hagerup Stabell født 26. juni 1768, død 1. februar 1824 som sorenskriver i Soløer og Odalen og hans hustru Else Stabell født Ridder født 25 mai 1777, død 3. februar 1861. Tilige med en dattersøn Carl Nicolai Albrechtson. Død 14 Juni 1834 Kun 1 Aar gammel.

Mathias Hagerup Stabell var 56 år da han ble begravet i 1824, og først 37 år senere ble hans 84 år gamle kone Else begravet på samme sted. Hvilke opplysninger kan vi i dag finne om ekteparet Stabell, og hvem var den ett år gamle gutten som ble lagt til hvile i samme grav?

Les mer …

UtskriftE-post

Qvam familiegrav

Qvam gravminneQvam gravminneTil venstre for inngangen til Vinger kirke står det to like gravstøtter innenfor et avgrenset område.

På den ene står det: Gaardbruger Sylfest Qvam, født 23/10 1837, død 20/7 1904 og Andrea Qvam født  21/12 1843. død 18/2 1919. På den andre står det Kjøbmand Aug. Qvam født 20/9 1868, død 21/4 1928, og Anna Qvam, født Holth, født 17/11 1873, død 26/10 1959.

Kom fra Sogndal

Sylfest Qvam, som brakte navnet til Kongsvinger, var født på gården Kvam i Sogndal (skrevet Qvam på 1800- tallet) av foreldrene Johannes Ellendsen og Kirsti Sylfestdatter. Av en eller annen grunn dro han til Eidskog og giftet seg i 1864 med Andrea Andersdatter, født Rønningen på Gaustad i Eidskog. I 1865 bodde paret hos foreldrene hennes, Anders Gulbrandsen og Maren Thorsdatter. Sylfest drev da med veiarbeid. Han drev også ved jernbanen en tid, før han ble gardbruker av Enger på Gaustad. De bodde fortsatt på Enger ved folketellingen i 1900, men flyttet rett etter til Kongsvinger, før Sylfest døde i 1904.

Les mer …

UtskriftE-post

To Rynning-brødre: Landhandler og prest

Sigvardt Irgens Rynning

Rynning Sigvardt 1809Rynning Sigvardt 1809Gravstedet til Sigvardt Irgens Rynning, f. 23. okt. 1809, død 26. sept. 1871, og kona Marthe Elisabeth, født Nordby 17. oktober 1807 og død 23. juli 1892, ligger nordvest for kirken inntil steingjerdet mot Vestre Solørvei.

Sigvardt Rynning var nummer åtte i rekken av ni barn som sokneprest i Vinger, Sigvardt Irgens Friis Rynning (1862-1832), fikk med kona Ursulla Maria Gaarder (1772-1811).  Sigvardt R. ble cand.jur. i 1837 og etablerte seg som trelasthandler og kjøpmann. Han giftet seg i 1844 med den rike enken etter Hans Andreas Hansen. Hun het Marthe Elisabeth og var født Nordby.  Sigvardt R. gikk ved ekteskapet inn i driften av handelshuset med base i det som nå er Odd Fellow-gården.  De fikk ett barn: Martha Elisabeth (1846-1914). Hun giftet seg med kateket i Vinger 1874-76 og senere sokneprest, Bernhard Wilhelm Krogh. De fikk ingen barn.

Sigvardt R. var byggherre for villaen Rolighed som ble bygget i 1857-59, ved arkitekt og byggmester Günther Schüssler. Rolighed huset en periode familien Juell (med den kjente Dagny Juell), før det ble prestegård fra 1913 til 1940. Rynning fungerte som ordfører i Vinger i tiden 1853-55, og kunne også blitt ordfører i det første bystyret i Kongsvinger i 1855, som ble holdt hjemme hos han, men fraba seg å bli valgt. Begrunnelsen var at han hadde vært ordfører. Han var med i den første direksjonen for Vinger sparebank.  På slutten av livet drev han kornhandel, og hadde et kornmagasin knyttet til Rolighed.  Enken forærte i 1884 Alfsplassen med påstående bygninger som gave til Kongsvinger kommune til sykehus.  Det ble brukt som epidemilasarett. Et nytt hus ble bygd i 1912 og ble etter hvert brukt til pleiehjem før det ble erstattet av nyere bygg andre steder. Huset ligger ved Øvre Langelandsveg/Rynningsgate.   

Ole Gaarder Rynning

Rynning Ole GaarderPå samme flate gravminne er plassert et mindre minne for Ole Gaarder Rynning, 3. juli 1800 – 25. oktober 1865, kona Dorothea Marie Petronelle Blix, 5. aug. 1806 – 26. des. 1842 og Hilde Fredrikke Blix 5. mars 1814, død 8. desember 1851. Nederst står: Velsignet være Eders Minde.

Ole Gaarder Rynning er bror til Sigvardt R. og etterfulgte sin far som sokneprest i 1833. Han var den siste av slekten Rynning som ble prest i Vinger. Da han døde hadde familien hatt soknepreststillingen i Vinger i 100 år. I 1841 ble han prost i Øvre Romerike, Solørs og Odals prosti. Før han ble sokneprest var han en periode personellkapellan hos sin far, og familien bodde da på Gjøsegården. Hans første kone var Dorothea Blix. De fikk i alt ti barn sammen.  Da hun døde bare 36 år gammel, giftet han seg med søsteren, Hilde Fredrikke. De fikk tre barn sammen før hun døde i 1851 - 37 år gammel.  Ved tellingen i 1865 etter at Ole var død, bodde fortsatt fem av barna i prestegården ved siden av husjomfru, fem tjenestepiker, fire tjenestegutter og den fungerende presten, Fredrik Carl Christian Foltmar, 31 år fra Hvaler (senere prest bl.a. i Nes Akershus og Berg i Østfold). Datteren, Stephanie Sofie, fungerte som bestyrerinne.  De syv barna som giftet seg og fikk barn, fikk i alt 31 barnebarn, så det er en stor etterslekt med navn som Rynning, Dahl, Bergh, Storm og Lange. 

Den store familien bodde i prestegården på Hov som faren hadde fått reist (nå Hov bofellesskap).  Det fortelles i Vinger bygdebok at  da veien til Jaren omkring 1840 ble anlagt, kom det opp en del bein ved den gamle kirkegården på Hov. Ole G. fikk samlet alle beina og brent disse og strødd asken ut over kirkegårdsjordene. Så store kornavlinger som det ble det året på Hov, hadde ingen sett, ble det fortalt. Men rett etter at avlingen var i hus, slo lynet ned og tente varme på låven. Folk kom til for å slokke, men Ole G. ba dem la være. «La det brenne, der er så bestemt.» sa han. Han tenkte kanskje at det mange døde som tok hevn fordi deres jordiske levninger ikke lenger lå i vigslet jord.  

Kilder:

Folketellinger, kirkebøker, Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, Fredrikke Waaler: Slekten Rynning og dens sidelinjer. Hamar 1918. E. Lillevold: Vinger bygdebok. 1972.

UtskriftE-post

Heber-Hansen: Landhandlere

Rett til høyre for inngangen i Vinger kirke står en gravstein som skjuler en interessant familiehistorie og en viktig del av Kongsvingers historie. De som er gravlagt er:

Heber HansenKaren Sofie Olsen f. Heber,
Født 13de Aug 1777
Død 29de Oktober 1858
Hans Andreas Hansen  
Født 11de Juni 1805
Død 4de Mai 1842

Karen Barthea Heber, som hun egentlig het som barn, var datter av kammerråd Andreas Nicolai Heber (1741 – 1798) og Johanne Christine Olsdatter (1745- ) – og hun var faktisk født 22. august 1780. Hun hadde en søster som het Karen Sofie, som var født 13. august 1777, men som døde 9. februar 1778.  På en eller annen måte er det blitt en forveksling med fødselsdato og kanskje navn, da Karen Barthea døde.

Moren Johanne Christine hadde først vært gift i 1773 med Iver Korperud (1725 – 1776). De fikk en sønn, Knut Johannes. Iver Korperud hadde tidligere vært gift med Johanne Eriksdatter Skansgården som var en meget formuende enke  - trolig med handelsprivilegier i Leiren. Korperud (eller Heber) bygde det som nå er Odd Fellow-gården, og drev en betydelig handelsvirksomhet derfra. I alle fall er huset bygd i perioden  1770-1790. Bare tre måneder etter at mannen døde i 1776 giftet Johanne Christine seg med Andreas Nikolai Heber.

Heber var født i Fredrikstad og ledet arbeidet på Kongsvinger Festning fra 1773. Han avsluttet sin militære karriere i 1777 og gikk inn i konens handelsvirksomhet. Heber eide flere gårder i leiren og i distriktet, bl.a. Taugbøl og Snedsbøl i Eidskog og en tid også Langeland og Østre Nor (Vennersberg). De fikk de to døtrene som nevnt over. Andreas Nikolai døde i 1798 for egen hånd, angivelig på grunn av økonomiske problemer.

Les mer …

UtskriftE-post

Hvem var Ole A. Speismark?

Speismark2Speismark2Ett av de mest markerte gravminnene til høyre for inngangen til Vinger kirke tilhører murer Ole. A. Speismark f. 8.5.1843, d. 1.10.1922, og  hustru Dorthea, f. Andersen 21.12.1847, d. 3 (?).1.1924. På støtten står også barna Daniel Albinius, f. og død i 1892, og Rudolf Wilhelm født i 1881 og død i 1914. Kanskje ble steinen reist allerede i 1892 ved den første sønnens død?

Speismark var murmester ved jernbanen og gav navnet til Speismarkgården som lå midt i mot den gamle brua, i følge boka ‘ Bli med i gata’ av Knut Ingar Hansen. I underetasjen drev huseieren en kafe som ble kalt Speismarkkafeen. Kafeen skal ha eksistert fram til rundt 1920 og ble siden brukt til forretningsvirksomhet. Huset ble revet da den nye brua ble bygd.

Familien Speismark bodde i Speismarkgården i 1900 med fire barn, Frithjof, f. 1875, arbeidet ved elektrisk sporvei i Kristiania, Dagny, f.  1878, syerske, Alexander, f. 1886 og Trygve, f. 1889. Ved tellingen i 1910 hadde sønnen Rudolf Wilhelm, f. 1881, flyttet hjem igjen og drev med smedarbeider ved jernbanen, mens sønnen Trygve fortsatt bodde hjemme. Også han drev med smedarbeider ved jernbanen.

Foreldrene til Ole Andersen, som han opprinnelig het, var Anders Eliassen Haukaabakken  v. Sigernæs og Anne Olsdatter. I 1865 var han registrert som husmann med fem hjemmeværende barn. Ole var flyttet ut.  Ole var nest eldst av i alt ni barn.

Elias Oskar Speismark f. 1873 i Vinger? 1910 i Kristiania g. Nikoline drev også maskinarbeide ved Norges statsbaner.

Slektsnavnet Speismark tok Ole kanskje etter bestefaren Elias Andersen, Engelsbak, Speismark? I alle fall er det svært få som har hatt slektsnavnet Speismark. Det er nå færre enn fire som har dette som etternavn. Ole Speismark har ellers ikke etterlatt seg mange spor i historiebøkene om Kongsvinger, så gravmonument kan kanskje stå som et symbol for alle vanlige slitere som skjøtter sitt arbeid og gjør sin plikt?  Og så kan en lure på hva det er som gjorde at han ville investere så mye i et gravminne, - kanskje i sorg over en sønn som døde alt for tidlig?

UtskriftE-post

Drama i prestegården

 

Laura Devold ny KopiLitt bortgjemt under en lav busk nede til høyre for Vinger kirke finnes det en gravstein for Laura Helene Birkeland Devold, f. 11.12.1906 (i Steinkjer) og død 31.5.1928. Denne steinen er relativt ny, og erstatter en stein som er svært forseggjort og opprinnelig må være hugget av Ole Boger (bildet til høyre).LauraGravsten org Kopi Denne steinen sprakk ved en rydding på gravstedet, og familien til Laura ønsket å ta vare på gravstedet med en ny stein. Den opprinnelige steinen er svært liten og lett, bare et par kilo og ca. 30x25 centimeter. Den ble tatt inn hver vinter av en dame som passet på gravstedet, til rundt 2004. Og steinen hadde ikke tålt vintrene.

En dramatisk historie

Disse steinene skjuler en dramatisk historie. Laura var yngste datter av Harald Ophuus Devold (1836-1949) og fru Alida Elise Marie (f. Lampe 1867, d. 1940).  Devold kom til Kongsvinger som sokneprest i 1924 etter å ha vært prost i Tromsø fra 1919.  Paret hadde i alt fått fire døtre og fem sønner.

Det var en deilig vårdag sist i mai måned i 1928, og det var duket til stor fest i bestestuen i presteboligen (Rolighed). Familien og alle tjenestepikene hadde gjort sitt beste for at dagen skulle bli en minneverdig stund. Det var en begivenhetsrik dag for familien – å love bort en datter.

Les mer …

UtskriftE-post

Jacob Nielsen, en sentral mann i Norge i årene rundt 1814, med tilknytning til Kongsvinger

Jacob NIelsenPå Vinger kirkegård er det en grav som skiller seg fra de fleste andre. Den står på sørsiden og er en  jernkonstruksjon avgrenset av et stakitt med en søyle i midten. Gravstedet er for Jacob Nielsen (1768-1822), og der står det  at han var  ”kiøbman, agent og ridder af Dannebrog”. Når vi leter i ulike oppslagsverk og leksika, blant annet Norsk biografisk leksikon som mye av stoffet her er hentet fra, finner vi at Jacob Nielsen tilhørte Norges ypperste kjøpmannselite og spilte en både politisk og økonomisk rolle i den norske selvstendighetsreisningen i 1814.

Les mer …

UtskriftE-post

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive