• Hjem
  • Nærings- og arbeidsliv

Nærings- og arbeidsliv

Vi dokumenterer næringslivet i Kongsvinger kommune i eldre og nyere tid, ved hjelp av artikler, bilder og intervjuer. Vi hadde en utstilling om emnet i 2008, men fortsetter med å samle stoff.
Kontaktperson: Bjørn Sandberg.

Sætersundet


SætersundetVed gården Krokenga på vestsida av elva, like nord for Sæter, ligger et gammelt sundsted. Her ble folk og fe fraktet mellom Sætersundet på vestsida og Skarstad på østsida. De som bodde her i Sætersundet, hadde sundplikt, som det het.
Oliver Sætersundet var født i 1847 på Brøterbråten under Lie gård i Brandval. Han flyttet med sin store familie til Sætersundet da han var 35 år. Kona Johanne var to år yngreSundmannen Oliver Sætersundet enn han og var fra Rolstadsagen like ved Leirud. De fikk ti barn, hvorav tre døtre og to sønner dro til Amerika. Den ene datteren ble forresten sporløst borte under overfarten, - et mysterium som aldri fant sin forklaring.

Sundplikt


Den første tiden Oliver bodde på sundstedet, hadde han sundplikt. Det kostet 3 øre å bli rodd over elva, og det var den samme betalingen enten det var natt eller dag. Sundstedet var mye brukt, for eksempel av folk som skulle handle på Roverud, som den gangen var et forholdsvis stort bygdesenter.

Om kvelden og natta kunne det være vanskelig å finne den riktige støa i mørket når sundmannen skulle tilbake igjen. Derfor ble det anskaffet en lanterne: En parafinlampe som stod og blinket og viste sundmannen veien hjem. Denne lanternen er tatt vare på og finnes i Sætersundet den dag i dag.

En bil skal over elva


Bilen blir satt på en lem over robåtenI tillegg til å være skysskar over sundet, hadde Oliver pliktarbeid på Sæter gård, og han drev også som bygningssnekker og tømmermann. I skogen hadde han 1 krone dagen i lønn på egen kost, og arbeidsdagen varte fra kl 0600 til kl 2000. I ti år var han skogsfullmektig hos Bottolf Engebretsen på Sæter gård, og senere i elleve år hos Kiær & co.

Barkebrød

 

Som smågutt opplevde han barkebrødstiden. Han fortalte at det var furubark som ble brukt. Den ble renset og hengt på låven og deretter tresket og malt til mjøl. Barkebrødet var gult, omtrent som mais, og det smakte harskt. Det ble også bakt brød av beinmjøl. Dette var hvitt, men ikke lett å fordøye. Sønnesønnene til Oliver drev maskinstasjon i Sætersundet, og hadde blant annet landbruksmaskiner. Familien var av de første som søkte om og fikk traktor, fordi de drev maskinstasjon.

UtskriftE-post

Saltvannsfisken i innlandet

Nærmere bestemt Kongsvinger. Kongsvinger lå langt fra havet for hundre år siden. Ikke det at den geografiske avstanden er blitt kortere, men i tid kan man vel på mange måter si at veien til saltvannet og fisken derfra er blitt kortere.

Gamle konserveringsmetoder som salting av sild, tørket fisk som ble bløyta og lutet har vært kjent fra gamle tider. Denne gesjeften var det ofte landhandleren som drev, ikke selve grunnarbeidet, men omsetningen av det hele. I kystnære strøk og i storbyer var imidlertid spesielle fiskebutikker blitt mer og mer vanlig, og etter hvert tok noen sjansen på etablere seg i innlandet også.

Kongsvinger Fiskeutsalg

Kongsvinger Fiskeutsalg ble startet 1. mars 1922 i Torggaten (nå Øvre Langelandsvei). Innehaver av denne butikken var Bernh. Inderberg. Butikken solgte sild, fisk, dyrekjøtt, vilt og grønsaker. Allerede i 1926 ga Inderberg seg.  Hans G. Berggren kom til Kongsvinger på denne tiden.  Han overtok navnet, men etablerte seg med sitt eget fiskeutsalg i Åsumgården, nederst i Bæreiavegen (nå Gamle Bæreiaveg), dengang Glommengata 2. Hans G. Berggren kom fra Sandefjord og fra en familie med lange tradisjoner innen fiskehandel. Hans far var òg fiskehandler i Sandefjord, og unge Hans hadde gått læretiden hos ham. Hans kjennskap til Kongsvinger var som offiseraspirant ved Kongsvinger Festning. Dette skulle bli starten på en laaaang fiskehistorie med fisk som råstoff.

Les mer …

UtskriftE-post

DnC - betydelig aktør i utbyggingstiden

En rekke aktører – enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter - gjorde vekstsenterutbyggingen i Kongsvinger mulig. Blant disse var Den norske Creditbank, DnC (som nå heter Den norske Bank, DnB).

Opptakten til den sterke utbyggingsperioden var sammenslåingen av Kongsvinger, Vinger og Brandval, samt at regjeringen Gerhardsen i 1965 utpekte Kongsvinger som ett av tre såkalte prøvevekstsentra. I 1968 vedtok så regjeringen Borten å legge et statlig industrivekstanlegg, SIVA, til denne kommunen.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvingerbanen 150 år

I siste halvpart av 1800-tallet skjedde det en masse endringer som berørte Kongsvinger. I 1854 fikk Kongsvinger kjøpstadsrettigheter og bystatus. Fire år senere ble trebrua over Glåma tatt i bruk, og 3. oktober 1862 ble Kongsvingerbanen mellom Lillestrøm og Kongsvinger åpnet. Dette var det første helnorske jernbaneprosjektet i Norge. Strekningen var på 82 km og innbefattet 62 bruer, deriblant den lange brua over Glåma ved Fetsund.

Les mer …

UtskriftE-post

Grand Hotell

Det som senere ble Grand hotell var satt opp av Elisabeth Olsen og stod ferdig i 1925, men Elisabeth Olsen døde dessverre før huset kunne tas i bruk.

Hotellet ble kjøpt av Agnes Christiansen i 1930, som drev det fram til 1946, da hun solgte til Gustav Solvang. Hotellet ble først leid bort, men fra 1956 ble driften overtatt av Gustav Solvangs svigerdatter Signe Solvang. I 1969 ble driften avsluttet, og bygningen ble overtatt av nåværende DnB.

Les mer …

UtskriftE-post

A.H. Hauges forretning

A.H. Hauges forretning i Storgata, senere Brugata, ble etablert av Anton Hansen Hauge, som var født i Spydeberg i 1855, og fikk borgerskap som fargermester i Kongsvinger i 1878. Det eldste fargeriet brant ned i 1903, men det ble bygd nye hus, ett av dem stod til langt inn på 1980-tallet, inn mot nåværende Winsnesgate.  I disse gamle fargeriene ble de hjemmevevde vadmelsbunkene behandlet.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger Bok- og Papirhandel

 

Firmaet ble etablert av Lars Birger Berrefjord 17. desember 1953 i Ernst Engs nybygg, som sto ferdig i Rådhusgata seinhøsten 1953. De øvrige leietakerne i nybygget var A/S Tante Marie v/ Marie Bagstevold, A/S Vinmonopolet og A. Eng A/S  på gateplan. Høsten 1958 ble konkursboet etter bok- og papirhandelen på Kirkenær kjøpt opp.

Les mer …

UtskriftE-post

Apotek i Kongsvinger

Kongsvinger apotek ble opprettet i 1836, altså 18 år før stedet fikk kjøpstadsrettigheter.Apoteket var det første i sitt slag i Hedmark fylke. Det var på den tid i underkant av 40 apotek i hele landet. Det bodde vel 400 mennesker i det såkalte Leiret, dvs. tettbebyggelsen under Kongsvinger festning.

Les mer …

UtskriftE-post

Næringsliv

Den gamle bussen

Terje Kjensli forteller:

På Austmarka står det parkert en pen, grå buss med runde, yppige former og skrå frontruter. Den er blank, velstelt og pen, og den er ikke alltid parkert heller. Den er registrert som rutevogn og drar av og til på tur i sommerhalvåret. Ja, bare om sommeren, for det er ikke varmeanlegg i bussen. Bussen kostet hele 86 000 kroner da den ble registrert den første gangen i 1952.

Les mer …

UtskriftE-post

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive