Byen

Byhistorie

Beretninger om liv og levned i gamle Kongsvinger, dels basert på intervjuer.

Vinger kirke, valgkirke for Konge og Fedreland

Valg 1905«Sverger I at hevde Norges Selvstændighet og vove Liv og Blod for det ælskede Fedreland»?
Sogneprest Sigward Irgens Rynning i Vinger kirke så ut over den fullsatte forsamlingen som i dypeste alvor hadde reist seg, og som med oppløftede fingre sverget eden:

”Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord”.

Etter gudstjenesten og edsavleggelsen ble de stemmeberettigede mennene igjen i kirken for å velge de to valgmenn som skulle være med å velge de 112 som skulle møte i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Kun sju år etter at svenskene hadde angrepet Kongsvinger og stått med sine soldater helt fremme med Glomma, kjente mange i kirken en stigende uro for at det igjen kunne bli krig.

Året var 1814 og loddet var kastet. En revolusjon var startet. Denne førte til at Norge gjenoppstod som  selvstendig nasjon i en personalunion (*) med Sverige.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 ble begrepet Valgkirke brukt om de ca. 300 kirkene som ble benyttet som valglokale for Norges første nasjonale valg. Riksarkivet og Riksantikvaren markerte dette med å sette opp blå plaketter på de 190 gjenværende kirkene. Vinger kirke er den eneste bevarte valgkirken i Glåmdalsregionen. Legg derfor merke til det blå skiltet på høyre side av kirkedøren.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger jernbanestasjon

Stasjonsbygningen på Kongsvinger jernbanestasjon er en flott og stilren bygning som stod ferdig til åpningen av Kongsvingerbanen i 1862, da selveste Carl XV, unionskongen, kom til byen for å foreta den høytidelige åpningen av banen. Vi vet ikke helt sikkert om det er byens store byggmester Günther Schüssler som har bygd stasjonsbygningen, men det vi vet, er at han har bygd balkongene og utført reparasjoner på dem. Arkitekter for selve stasjonsbygningen var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger leirvarefabrikk

Av Werner Lundgrenn

På folkemunne ble denne fabrikken i alle år kun kalt ”pottefabrikken” og lå til å begynne med i Juellsgate i Midtbyen – omtrent der hvor veien ut til Gjemselund bru går i dag. Opprinnelig lå det her en toetasjers murbygning som først huset ”Norsk Majolica Ovnfabrikk”. Grunnbrevet til eiendommen ble overført fra konsul Hjalmar Juell til J. O. Hallberg i 1922. Arbeiderne kom stort sett fra Sverige og var spesialister på å produsere de såkalte svenskeovnene (fajanse).

Flere overdragelser

 Fabrikken ble så solgt til gartner O. A. Hexum i 1927, og sønnen Reidar (også gartner) startet opp pottemakeri der. Leirmassene ble hentet ute på Vangenspissen. Hexum hadde gartneriet sitt rundt det gamle fengselet og hadde etter hvert utsalget sitt, Kongsvinger handelsgartneri, på Øvre Langelandsvei. – Det ble senere ble overtatt av Gunder Larsen, så av Martin Gylterud, før sønnen Karl Ragnar Rimfeldt startet Plantasjen der. I dag er området bebygd med to boligblokker, Øvrebyen Park.

Les mer …

UtskriftE-post

Byen, Næringsliv, Personer

Skomaker Myhrvold

Av Fredrik Kristiansen fikk historielaget på 80-tallet i gave et bilde av et ektepar som sitter utenfor huset sitt i nordenden av bybrua. På bildet ser vi ei enkel lita stue med et eldre ektepar sittende foran på verandaen. Foran huset går det tre hvite geiter. Stakittgjerder omkranser veien fram til huset. Bak skimter vi et uthus. Bildet utstråler enkelhet, fred og harmoni.

Les mer …

UtskriftE-post

Sykestuen i Kaffegata

Ordet radesyke var et kjent begrep i byen vår for et par hundre år siden. Hva slags sykdom var det? Det var tidlig behov for sykehus her i byen. Militære feltskjærere var fra 1684 ansatt ved garnisonen på festningen.

Les mer …

UtskriftE-post

Den gamle festningshagen

Der hvor parkeringsplassen til Gyldenborg ligger nå, lå det en stor og vakker hage. Her får vi en beretning om hagen, beskrevet av Aagot Gjems Selmer i boka ”Da mor var liden”. Hun var født i 1857. ( Språket er modernisert en smule.)

Det var mor til Erik Werenskiold som holdt hagen i hevd. Hun var i følge Aagot ”en fin liten dame med et blidt, vemodig uttrykk over hele sin person.”

---Det var den deiligste have jeg har sett. Der var rom for fantasien. Oppover bakken til festningen var det fullt av prektige lønnetrær, deilige og skyggefulle; hist og her stod en benk innimellom trærne, for det var tungt og bratt oppover i sommervarmen. Om vinteren var her de prektigste kjelkebakker, men rent beryktede å styre i, da der var slike knappe svinger og fullt av trær.

Les mer …

UtskriftE-post

Pissoarer,urineringssteder og toaletter i gamle Kongsvinger

Det har til alle tider vært behov for steder hvor man kunne urinere i tettbebyggelsen. Her i Kongsvinger var det tre kjente steder hvor dette var allment kjent, i alle fall for mannfolka. På kirketorget, der var det krattskog langt innenfor nåværende kirkegårdsmur, til høyre for veien inn til kirken. Dette var før utvidelsen av kirkegården mot vest i 1942, ca. 20 meter innenfor muren i dag. På kirketorget, under markedet som var her fram til 1927 og før kirkegangen, gikk mannfolka inn i krattskogen for å urinere.

Les mer …

UtskriftE-post

Byen

Gamle Grensesteiner

Historielaget hadde nylig en vandring for å høre historien om de gamle grensesteinene mellom Kongsvinger og Vinger. Man konsentrerte seg i denne omgang om Øvrebyen, der steinene er fra 1854. Bare i denne bydelen finnes 13 slike steiner bevart. Tilsvarende merker finnes også i Midtbyen og på Stasjonssida. Når en ser hvor tett de sto, og hvordan grensene gikk, får man et levende inntrykk av hvor smalt og lite areale Kongsvinger by dekket før kommunesammenslåingen. Kjell Rymoen har satt seg grundig inn i denne historien og har utarbeidet et detaljert kart. Han var en kyndig og interessant guide for de ca. 30 personene som var med på runden. 

En kartskisse, som Kjell Rymoen har laget, finner du ved å trykke "Les mer"

Les mer …

UtskriftE-post

Brannvesenet i Kongsvinger

Brannvesenet i Kongsvinger i fortid og nåtid

I 1703 ca. 40 meter sør-øst for kirken ble det ført opp en ”Corps de Garde” (vaktstue) for at festningen skulle føre kontroll med trafikken fra sundstedet på Tråstad.Veien fra sør-Tråstad gikk den gang opp like sør-øst for kirken, mellom kirken og vaktstua. Først mellom 1773 og 1793 ble ny vei anlagt vest for kirken (Kirkebakken).

Vaktstua var en tømmerbygning 10 x 17,5 alen delt i to rom med peis i hvert rom. Den ble på 1700-tallet også kalt for ”Brannvakten”, og løytnant Ramm antok i 1793 at den ”formodentlig” har vært ”Lejrens Brandvakt”.

Det var på denne tiden stort sett bare små hytter, hvor folk bodde utenfor festningens murer. Corps de Garde ved kirken var bemannet med en underoffiser, en korporal og tre menige. I den usikre tiden var også jordskansen ved Tråstad bemannet, særlig når Glomma kunne krysses på isen. Brannvakten lå der hvor det i 1914 ble oppført et gravkapell. Dette ble revet høsten 1973, året etter at krematoriet sto ferdig.

Les mer …

UtskriftE-post

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive