Hus og gårder

Historikk om bygninger, bygårder og bondegårder innenfor lagets geografiske virkeområde.

Stedsnavninnsamling rundt Holt-gårdene i Kongsvinger

 

Navnenes kulturhistoriske betydning

Navn på steder og plasser er noe vi bruker hver dag, dette for å vite eller fortelle hvor vi skal geografisk. Men noe mange ikke er klar over, er at alle disse navnene har en opprinnelse og dertil en betydning i forhold til plasseringen av navnene.

I navn som Norge, Hedmark og Kongsvinger har de fleste noen form for assosiasjoner om hvor på kartet disse stedene er. F.eks. Kongsvinger er jo der hvor Glåma svinger. Ingen er vel i tvil om at dette er et stedsnavn. Men de fleste stedsnavn er av lokal karakter og blir brukt innenfor en liten omkrets av en bydel eller del av ei bygd. F.eks. teignavn blir som regel bare brukt av folk på gården.  " Mine " stedsnavn er innenfor Holts gårdsgrenser, hvor vi har gårdsnavn, naturnavn, teignavn og noen veinavn.  Disse navnene er av muntlig tradisjon og ble/blir brukt for å få fortalt hvor folk bodde, arbeidet, hvor dyra var o.s.v.

Holt  har vært som en helt vanlig gård og utviklet seg som andre gårder på Østlandet. Uheldigvis har Holt  grenset til en ekspanderende bykjerne og all innmark er nå bolig- og industriområder.

Jeg valgte Holt fordi jeg har mine røtter her og er lokalhistorisk interessert. Jeg gikk ut og intervjuet eldre folk i nærmiljøet fordi jeg forsto at navnene ville dø ut med dem. Mine antakelser var riktige, og jeg sitter igjen med en del navn som kanskje  bare er jeg har kjennskap til.

Les mer …

UtskriftE-post

Husmannsplasser på Nyhus g.nr. 45 i Vinger

Det er to kjente husmannsplasser under Nyhus, Hausen og Tørrbakk. Før 1800 kjenner vi bare en husmann på Nyhus og det er fra futens manntall fra 16.10.1664, Husmannen var Erik Iversen, men vi kjenner ikke til hvor plassen var. På den tiden var de vanligvis nær tunet, der det i dag er dyrket mark. Plassene innover i skogen er ofte av nyere dato.

I tellingen fra 1865 var det tre husmenn med jord. To av plassene kalles Nyhusbakken og den tredje bare Nyhus. I tellingen fra 1875 var det to husmenn med jord, en på Nyhusbakken og en på Nyhus. I tellingene fra 1900 og 1910 var det ingen husmenn på Nyhus.Kart 1806

På kartet fra 1806 er det ikke vist noen husmannsplass, men i folketellingen fra 1801 er det en som er husmann med jord og skomaker. Det er ikke oppgitt noe navn på plassen. Det er Ole Halvorsen 49 år g.m. Sigri Mikkelsdatter 48 år. De hadde sønnene Peder Olsen 10 år og Ole Olsen f.1785 på Langeland, som i 1801 var tjenestedreng på Grønnerud. Ole Olsen var fra omkring 1812 husmann på Kalbakken av Grønnerud. Ole Halvorsen var født på Overud og døpt 30. mars 1749. Han døde 1809 på Nyhus. Kona Sigrid var født ca. 1750 og døde 1833 på Hestbekken under Overud. De giftet seg 4. mai 1777.  Da det ikke er vist noen husmannsplass på kartet fra 1806, kan det tolkes som at de bodde på tunet og kanskje ikke hadde noen definert plass.

Engebret Olsen er både i folketellingen fra 1865 og 1875 ført opp som husmann med jord og plassen kalles Nyhus. I Folketellingen fra 1865 hadde han 1 sau og hadde satt ¼ tønne poteter, Ved folketellingen i 1875 er han ført som husmann og dagarbeider og hadde 1 ku og hadde satt1/4 tønne poteter. I 1862 hadde han sønnen Sigvart til dåpen og tittelen da var arbeider på Nyhus.

I følge bygdeboka hadde Engebret i 1860 kjøpt en parsell av Nyhus nedenfor riksvegen. Parsellen ble skyldsatt til bruk nr. 5. I 1863 ble den kjøpt av Vinger fattigvesen, men Engebret bodde der til sin død i 1887. Var Engebret husmann?

I Norsk historisk leksikon fra 1981 av Rolf Fladby m. fl. står det om Husmann: "Gårdløse folk ble gjerne husmenn når de giftet seg; gifte tjenestefolk var like uvanlig som ugifte husmenn". Dette kan kanskje tolkes slik at gifte tjenestefolk hadde egen husholdning og fikk disponere noe jord, mens ugifte tjenestefolk hadde kost og losji.

Hausen av Nyhus

I pantebok 24 for perioden 1859-1863 s. 438, den 4. april 1860, er det en husmannskontrakt på Hausen, mellom eier av Nyhus 45/6 Anne Marie Eriksdatter og husmann Kristian Eriksen. Der ser vi blant annet at den årlige avgifta for plassen var 4 spesidaler (16 kr.). Husmannen og hjemmeværende barn var forpliktet til å arbeide de fem første søknedagene i hver uke mot 12 shilling (40 øre) for dagen om sommeren og 8 shilling (27 øre) om vinteren på given kost.

I følge bygdeboka var Kristian Eriksen f. 1823 fra Masterud og gift med Eli Pedersdatter Brødbølmoen f. ca. 1830. De hadde 9 barn født mellom 1830-1877. I følge bygdeboka var de husmenn på Nyhus til Kristian døde 27.10.1879.

Folketellingen 31. desember 1865: 1 sau. Sådde på våren 5/8 tønne havre, 6/8 tønne poteter

Folketellingen 31. desember 1875: 1 ku, 1 sau, sådde ½ skjeppe bygg, 6 skjepper havre, 1 ½ tønne poteter.(En skjeppe var 1/8 tønne, dvs. ca.17,5 liter. 1 tønne 139 liter, 1 tønne land 4 dekar, dvs. at plassen måtte være på omkring 10 dekar)

Etter at Kristian Eriksen døde i 1879 fulgte, i følge bygdeboka, i rask rekkefølge:

  • Halvor Johannessen og Helene Hansdatter
  • Arne Johannessen og Martea Fredriksdatter
  • Amund Pedersen og Inga Jonsdatter

Forfatteren av bygdeboka har hatt problemer med å skille på Tørrbakk og Hausen så det er mulig at noen av disse brukte Tørrbakk.

Ved folketellingene i 1900 og 1910 var det ingen som brukte Hausen.

Tørrbakk av Nyhus

I følge bygdeboka s. 313 skal dattera på østre Nyhus, Karen Knutsdatter f. 13.11.1814 gift 1842 med Ove Gulbrandsen Vangen f. 1817 brukt Tørrbakk. De hadde 7 barn født mellom1842-1858. Litt før 1860 flyttet de til Galgebakken.

Ved folketellingen i 1865 var Gunder Hansen husmann, han var 47 år og gift med Eli Pedersdatter som var 36 år og født i Grue. De hadde fire barn. Den eldste, Hans som var 11 år gammel, var født i Grue. Den neste, Ments var 8 år og født i Vinger. Det var også de to yngste, Karl 6 år og Pauline 3 år. Gunder Hansen flyttet like etter 1865 til Sollia på Speismark.

Ved folketellingen i 1865 hadde de 1 ku og sådde 3/8 tønne havre og satte1 tønne poteter. Ved folketellingene i 1875, 1900, 1910 var det ingen på Tørrbakk.

UtskriftE-post

Kjølen (nedre) 43/5 av Øiset øvre

Kjølen er ikke vist på kartet fra 1806, så den var husmansplass bare noen få år før den ble kjøpt og skyldsatt i 1847. Første eier var Karelius Andersen. Enka etter Karelius, Marte Olsdatter, solgte eiendommen i 1875 til sin brorsønn Gunerius Olsen. Han solgte den tre år senere, i 1878, til skomaker Otto Ottersen fra Hakestuhaugen. Etter at Otto døde i 1931 overtok hans søster Marie, som hadde bodd sammen med han, eiendommen. Etter at Marie Ottersen døde ble eiendommen i 1941 solgt til Ole Westby. Oles enke, Antonie født Boger, solgte eiendommen i 1946 til Aage Roverudseter,  som i 1954 solgte til Juel Polmar Amundsen fra Edsbergløkken. Den yngste sønnen, Per Amundsen f. 1938 overtok etter sin far i 1972. Han døde brått 12.01.1999, og den 14.07.2000 kjøpte Ivar K. Hoff eiendommen.

Eiendommen er på 90 dekar, og av det var ca 10 dekar dyrket mark. 
Ved folketellingen i 1865 hadde de 2 kuer og 2 sauer. De hadde sådd 1/8 tønne bygg, 3/8 tønne blandkorn, 1 tønne havre og hadde satt 1 ½ tønnepoteter.
Ved folketellingen i 1875 hadde de 2 kuer, 3 sauer og 1 gris. De hadde sådd 3 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og hadde satt 1 tønne poteter. 

UtskriftE-post

Kalbakken

Våningshuset på Kalbakken 2010

 

I den sørvestvendte lia i Skakkland var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger, og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord.

Han som tok opp og var den første brukeren av Kalbakken, het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl. Grønnerud lå i sirkumferensen til Odals Værk, som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. Jeg har en skogteig på Hesbøl i Eidskog som kalles Kalbråtan, og der er det tydelige rester etter flere kullmiler.

Les mer …

UtskriftE-post

Hus og gårder

Gården Lier-Rasta

 I Vinger bygdebok bd. I står det at Rasta er et gammelnorsk ord for utmark (utrast=utmark). Plassen er gammel og nevnt  i 1753 i forbindelse med bortbygsling av plassen med påstående hus. I 1801 satt Ole Klemetsen Spetalen som husmann på Lierrasta, og hans etterkommere videre i ett hundre år. Plassen hadde i tellingen 1875: 1 ku, 1 kalv og 5 sauer. De sådde ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

Les mer …

UtskriftE-post

Hus og gårder

Stasjonsmestergården - Glommengt. 21

Glommengata 21, eller Stasjonsmestergården som den også er kalt, er det siste av de gamle trehusene i Glommengata. Huset har nå stått tomt i en årrekke, noe som bygningen bærer sterkt preg av. Den store hagen som hørte til, er nå nærmest borte, etter at parkeringsplasser og verkstedbygg for kjøretøyer har blitt prioritert.

Les mer …

UtskriftE-post

Sidselrud og Stømner

Etter mye anleggstrafikk rundt Sidselrud og Stømner, med bygging av ny vei, la oss se litt på hva disse navnene betyr. Vi sakser fra Vinger bygdebok:

Sesselrud eller Sidselrud

Garden har navn etter en kvinne, Cecilie, som nå mange steder er blitt til Sissel eller Sidsel. Bygdeuttalen av navnet var til for ikke lenge siden Sesselrud. Om kvinnen Cecilie, som har levd her, kanskje en gang omkring år 1000, vet vi selvsagt ikke noe. ….. Sidselrud ble liggende øde en gang, og garden ble ikke tatt opp igjen før omkring 1620. Som Digerud og Kurud hadde sameieskog, var det samme tilfelle med Sidselrud og Stømner. Brukerne på Sidselrud i 1600-årene var leilendinger.

Les mer …

UtskriftE-post

Digerud

Digerud

Navnet Digerud er et stedsnavn vi alle er fortrolig med, men kjenner vi historien om navnet?

Disse opplysningene har vi hentet fra Vinger bygdebok:

I Digerudlia lå opprinnelig tre –rudgarder. Hvis gardene er så gamle som navnene synes å angi, fra omkring år 1000 eller litt senere, er de alle blitt forlatt en eller annen gang, og alle er blitt sent tatt opp igjen, litt opp i 1600-årene. Digerud og Kurud har også så mye felles at det peker mot et gammelt fellesskap mellom gårdene. Lensmann Ole Nor på Nor østre ser ut til også å ha eid Digerud og Kurud rundt 1630. Det fantes heller ikke skigarder mellom de to gardene før de ble oppstykket på 1800-tallet.

Les mer …

UtskriftE-post

Nedre Tjernsli

Nedre Tjernsli lå omtrent 300 m syd for skihytta på Øvre Tjernsli, nederst i den bratte bakken, og på begge sider av bilvegen. Husa lå på østsiden av vegen, like ved den stien som går østover sør for Steinbittjernet. Nedre Tjernsli ble ryddet før Øvre Tjernsli, for i bygdeboka står det at den første brukeren en kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli, som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Paul var gift med Marte Gulbrandsdatter, og de flyttet til Mauråsen under Stømner og bodde der da dattera Marte ble døpt 30. okt. 1836.

Les mer …

UtskriftE-post

Hus og gårder

Skihytta Tjernsli

Nordre Skogen - Øvre Tjernsli

Der Kongsvinger idrettslag har sin skihytte, kalles det nå for Tjernsli. Dette var opprinnelig en plass under Grønnerud østre. Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det ”I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden”. Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og nedre Tjernsli for ”der sø”. Men i folketellingen fra 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli, og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.

Les mer …

UtskriftE-post

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive