• Hjem
  • Flere emner
  • Andre historiske artikler

Andre historiske artikler

Her presenterer vi en del artikler som ikke naturlig faller inn i andre kategorier. Artiklene er ikke nødvendigvis utelukkende av lokalhistorisk art.

Utenfor byen

Et hvilehjem i Eidskog

Historien om en viktig kvinneorganisasjon med to sterke ledere, begge med tilknytning til vårt distrikt.

Ved den vakre Holmsjøen i Eidskog ligger eiendommen Braserud, som nå er jordmor Åshild Øiseths fritidsbolig. Åshild omtaler stedet som hvilehjemmet. Vi har trodd at det var en spøk, fordi en travelt opptatt dame som Åshild kunne ha behov for et hvilehjem i blant.

Les mer …

UtskriftE-post

Lindormen

Gammel overtro i Vinger

Denne beretningen er nedtegnet i Vinger bygdebok, skrevet av Eyvind Lillevold:

Rett ned for Kurud nedre, like ved uthusene, stod en gang en gammel lønn. Mange gamle folk mente det var farlig å komme inn til det store treet, og ungene ble advart mot det. For oppe i den gamle lønnen skulle lindormen holde til, og den som ble bitt av en lindorm, var skadd for livet.

Les mer …

UtskriftE-post

Hva betyr ordet bjørn?

HVA BETYR ORDET BJØRN ?
Rovdyret med de mange tilnavn

D'er illt å ertast med bjønnen,han skynar seg ikkje på skjemt (Norsk ordtak)

Hva betyr ordet bjørn? For å finne ut det, må vi begi oss inn på etymologiens enemerker. Etymologi er en gren av språkvitenskapen. Den søker å avsløre ordenes opprinnelse og slektskapsforhold i de forskjellige språk. Studiet av etymologi kan ha betydning, ikke bare for språkvitenskapen, men også for kulturhistorien, folkloren og religionsvitenskapen.

Tradisjonelle oppfatninger

Det er alltid knyttet nedarvede, tradisjonelle normer, verdier, holdninger og oppfatninger til de enkelte dyreslag. Dette gjelder i høy grad bjørnen, dyrenes herre og skogenes hersker. Ordet bjørn kommer fra det urnordiske *bernu, av eldre *beran. Her kan en sammenlikne med det beslektede litauiske béras, som betyr brun. Altså betyr bjørn brun eller "den brune". Det er her tale om brunbjørnen (Ursus arktos). På tysk heter bjørn Bär. Lenge ble ordet i dette språket skrevet Beer. På engelsk heter bjørn bear. Vi ser at det er en språklig sammenheng her. Noen forskere mener at bjørn og beslektede benevnelser kan bety "den voldsomme" eller "den sterke". Det er tvilsomt.

Les mer …

UtskriftE-post

Fra en ung jentes dagbok i 1870-årene

Denne artikkelen stod i bladet URD 23. januar 1954. Det er en ung jentes dagboknotater, og gir en fengslende framstilling av hennes opphold et sted i distriktet vårt. Kan noen av leserne hjelpe til med å finne ut hvor?

Av fru Anna Midlings memoarer ”Från två fosterland”.

(Anna Midling var gift med sjefen på Fritzøe Verk i Larvik. Hennes mann, Oscar Ring Midling, var fra Bergen, i slekt med Ole Bull. Etter seksten år i Larvik overtok Midling direktørstillingen ved Svartvik Bruk i nærheten av Sundsvall. Midling var en av de fremste lederne innen trelastindustrien og ble mangemillionær. Som enke levde Anna Midling vekselvis i Sverige og Norge, hvor hun hadde en eiendom på Geilo. Hun døde i 1939, 83 år gammel.)

Det er høsten 1872, og jeg er seksten år. Så klart minnes jeg min konfirmasjon. Mor hadde gjort hjemmet fint, vennene hadde gitt meg blomster og presanger, det lå høytid i luften. Konfirmasjonsdagen var endelig inne. Jeg ser mor i hennes silkekjole med volangene på skjørtet, den lille ørehatten og halvvantene. Vognmann Larsens innelukkede vogn holder ved porten. Med min nye salmebok i hånden tar jeg plass i vognen. Min bror, fjorten år gammel, med sorte vanter og en mine som han eide hele ekvipasjen, hopper opp på kuskebukken.

I den vakre Bragernes kirke stiger konfirmantene inn med bøyde hoder og hjertet fullt av alt det store og herlige som nå skal opplates for dem. Orgelet bruser dem i møte, som vil det ta de unge i sin favn. Jeg tok meg ikke særlig godt ut i min sorte kjole, jeg var likblek da jeg kom ut av kirken, jeg følte det som kirken drog meg til seg. Jeg ønsket i dette øyeblikk å få ensom inn for å takke Gud for alt det herlige jeg hadde mottatt på konfirmasjonsdagen og som jeg aldri skulle glemme.

Les mer …

UtskriftE-post

Da Karl Johan inntok Kongsvinger festning

Militært klarte Karl Johan ikke å innta Kongsvinger. Gahn ble slått grundig ved Lier og måtte trekke seg tilbake over grensen. Men Karl Johan hadde andre våpen.

Da det overordentlige Storting ble oppløst 26. november 1814, reiste kronprins Karl Johan sammen med sin sønn Oscar tilbake til Stockholm over Kongsvinger. Han benyttet anledningen til å inspisere festningen og forskansningene i omegnen. Det var ingeniørkaptein Johan Christopher Ræder som var omviser. Han hadde i årene før 1814 forestått utbedringene på festningen.

Les mer …

UtskriftE-post

Løven i riksvåpenet

 Historikk-bakgrunn

Og det er det store,og det er det glupa,
at merket det stend,um mannen han stupa

(Per Sivle: Tord Foleson)

I Norge har vi hatt fire forskjellige riksvåpen som ikke har hatt noen forbindelse til unioner med andre land. Disse er:1. Løve 2. Ørn. 3. Løve med øks. 4. Øks. I denne oversikten skal vi ta for oss våpenskjold der løven forekommer.

Vi har sett løven avbildet på banneret til H.M. Kongens Garde. Dessuten forekommer to løver som symbolsk vokter inngangen til Stortingsbygningen i Oslo. Riksvåpnet kan en f.eks. også se på norske frimerker og mynter. I de norske ambassadene forekommer riksvåpenet, og de er som regel lett å oppdage. Løven holder en øks mellom forbeina, og hodet vender mot venstre. Det ville være heraldisk sett uriktig å la hodet vende mot høyre.

Les mer …

UtskriftE-post

En trist ulykke på Solørbanen

Kaptein Einar Sem-Jacobsen var en av de tre første flygere i Hærens flyvåpen på Kjeller. Lørdag 14. juni 1913 skulle han utføre en langtur for det militære flysertifikatet. For å ta et slikt sertifikat måtte to langturer utføres, hver av minst 150 km lengde, samt at han i løpet av to døgn måtte utføre en triangelflukt med 2-3 mellomlandinger. Dagens tur var planlagt å gå fra Kjeller via Mysen, Vestmarka, Skotterud, Kongsvinger, Kirkenær til Flisa, der han skulle lande på Bjørneby gård.

Les mer …

UtskriftE-post

Hvor ble det av presteenka?

En historie om en prestefamilie, en odelsløsningssak og en offiser med et stort ego. Alle med en tilknytning til Grønnerud i Vinger 

Knut Ingar Hansen har i boka "Kongsvingers historie, Festningen og Leiren 1682 – 1720" s. 212-214 et interessant stykke om presten Frantz Cold og hans familie. Cold var født i Øyer 1649 og kom til Vinger som personellkapellan i 1679. Han ble sogneprest i Vinger i 1686, men døde brått i 1720 etter et fall på holken ved kirken på Matrand, den 3. oktober. Da presten døde, måtte enka og resten av familien flytte fra prestegården på Hov. Hvor de flyttet , har Knut Ingar Hansen ikke noe svar på, og på side 214 skriver han: "Da ektemannen døde, var Annemarie ca 60 år. Ekteskap med en ny prest var neppe aktuelt. Hvor lenge hun ble boende i Vinger vet vi ikke, men hun ble i hvert fall ikke jordfestet her. Hun kan ha flyttet tilbake til sitt fødeland som hun hadde forlatt ca 40 år tidligere".

Les mer …

UtskriftE-post

Vinger

En begrunnet teori om opphavet til navnet

Som vi veit, er det mange ulike typer kommunenavn i Norge. Sjølve begrepet kommune er ikke så gammelt. Det oppstod etter at formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Tidligere var det en kirkelig inndeling i sogn, prostier og bispedømmer, og en verdslig inndeling i fogderier og amt. De nye kommunene som fulgte den kirkelige inndelingen, fikk naturlig nok navn etter hovedsognet i bygda. Dette igjen hadde ofte fått navn etter en sentral gård, ofte prestegården.

I så fall skulle den tidligere kommunen rundt Kongsvinger hatt navnet Hov. Her var kirken fram til 1698 og, ikke minst navnet tyder på at det har vært et viktig kultsted i førkristen tid her. Prestene bodde her helt fram til 1910. Likevel er det ikke noe som tyder på at denne gamle gården har noe med navnet Vinger å gjøre. Heller ikke i historien til de andre større sentrale gårdene finner vi spor av navnet Vinger.

Les mer …

UtskriftE-post

Kongsvinger glideflyklubb

Kongsvinger glideflyklubb 1946 - 1952.

”Glideren ” LN-68G

Denne klubben ble dannet av et fåtall unge menn rett etter krigen. De hadde fått tilbud om et byggesett gjennom Norsk Aeroklubb. Dette ble kjøpt og hentet med lastebil fra Tyrifjorden.

Arnt Sæther fra Granli forskutterte kjøpet sammen med Odd Nerby. De mest iherdige fra starten var bl. a. Oddvar Ruud (f.1919), Josef Rognhaug, Bjarne Sann, Reidar Iversen, Sten og Øyvind Larsson. På det meste var det ca. 60 medlemmer.

Gudbrand Rømcke Moe stilte en del av Kongsvinger Leirvarefabrikks lokaler gratis til disposisjon. Dette var lokaler som var ledige på denne tiden.

Les mer …

UtskriftE-post

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive