Kongsvinger orkesterforening

Odd Holm

GLIMT FRA FORENINGENS HISTORIE

Når Kongsvinger på 1900-tallet skulle få sitt eget amatørsymfoniorkester, skyldtes det initiativet til den nytilsatte organist Adolf Gustavsen. Fra århundreskiftet fantes det kun små ensembler av strykere og blåsere i festningsbyen, men da denne allsidige musikeren tiltrådte i 1921, fikk han raskt etablert både et mannskor og et lite orkester. Samtidig gikk han i gang med opplæring på ulike instrumenter, slik at flere av den gamle garde i orkestret fikk sin første skolering av Gustavsen.

Orkestret møttes til faste ukentlige øvelser fra høst til vår, og sammen med Kongsvinger Mannskor inviterte Orkesterforeningen til populære konserter med iørefallende program i rådhussalen og i kirken.

Kongsvinger Orkesterforening fikk tidlig en fast og stabil kjerne av dyktige og rutinerte amatørmusikere, noen av de eldste var tilmed kinomusikere i stumfilmens dager. De første årene var Georg Svenningsen orkestrets faste tillitsmann, først i 1938 ble foreningen formalisert med vedtekter og styrevalg, og fra den tiden har vi foreningsprotokoller med årsberetninger, konsertprogrammer og anmeldelser.

Første formann var Aage Ausen, deretter fulgte i Gustavsens lange periode Alf Skarphol fra 1940, Lars Hellerud fra 1945, Bjarne Hanssen fra 1947 og Ernst Hedman 1951 –  63.

Vi lar orkesterbesetningen fra utvalgte år illustrere utviklingen:

Kongsvinger Orkesterforening 1939

Dirigent: Adolf Gustavsen

Fiolin og Bratsj: Aage Ausen, Lars Hellerud, Sverre Engen, Toralf Bolstad, Wilhelm Hedman, Marit Engen, William Arnesen
Cello og Bass: Anton Engen, Per Engen
Fløyte: Georg Svenningsen, Ernst Hedman
Klarinett: Bjarne Gaukstad
Trompet: Bjarne Hanssen, Arne Strøm
Basun: Alf Skarphol, Alfred Bukaasen
Slagverk: Arne Engen

Om Orkesterforeningens virksomhet i krigsårene viser vi til artikkelen ”Musikk i mørketid”, som er lagt ut her på nettet.

10. april 1948 fylte organist Gustavsen seksti år. Han hadde da virket i byen i nærmere tre desennier, og ble varmt hyllet for sin store innsats. Fire dager etter dirigerte han Orkesterforeningens konsert i Bedehuset, med fullt hus og stor suksess. ”Oscar Måseides Potpourri over norske melodier lød ualminnelig friskt og vakkert”, leser vi, og konserten sluttet meget effektfullt med Allan Johannsons Holmenkollmarsj, ”spilt med en slik futt og fart at den utløste et brakende bifall som fremtvang da capo”, skrev avisen. Ved denne konserten var det også at Oscar Hallgren ble presentert for publikum som solist i Beethovens Romanse nr. 2 i F-dur for fiolin og orkester. Avisen skriver: ” Oscar Hallgren utførte fiolinsoloen med suveren eleganse. Vi må prise oss lykkelige over å ha fått en slik kraft til byen.”  Hallgren ble da også orkestrets konsertmester i 35 år.

Kongsvinger Orkesterforening 1954

Dirigent: Adolf Gustavsen

1. Fiolin: Oscar Hallgren, Olav Torgersen, Olaf Asak, Ottar Sæta
2. Fiolin: Aage Ausen, Toralf Bolstad, Per Gjølstad, Wilhelm Hedman, Michael Nyberg
Bratsj: Lars Hellerud, Jørgen Husemoen
Cello: Per Engen, Anton Engen
Bass: Bjørn Gjertsen
Fløyte: Ernst Hedman
Klarinett: Bjarne Gaukstad, Jånn Andersen
Saksofon: Werner Svartberg
Trompet: Bjarne Hanssen
Basun: Alf Skarphol, Sverre Andvik
Slagverk: Kristian Nøkleby
Piano: Gerd Andvik

21. april 1952 spilte Orkesterforeningen for første gang i det nye Rådhusteatret, og hadde satt opp et populært og samtidig ambisiøst program: Ouvertyren til Kaliffen av Bagdad av Boieldieu, potpourri over melodier fra operetten Fuglehandleren av Zeller og Østerdalsrapsodi av Johannes Hanssen. Dessuten spilte strykerne Eine kleine Nachtmusik av Mozart. To solister opptrådte på konserten: Oscar Hallgren imponerte med det virtuose stykket Czardas av Monti, og den kjente pianisten Hans Solum høstet stort bifall i Haydns Klaverkonsert i D-dur. Avisen skriver at ”orkestret fulgte smidig med i alle fraseringer og enhver liten avvikelse fra de strenge tempi, og fulgte forbausende godt med.”

På slutten av 1950-tallet ble det gjort forsøk på å danne et 60-manns Hedmark Symfoniorkester, ved samarbeid med orkesterforeningene i Hamar og Åsnes, men tiltaket strandet etter et par år på grunn av de lange reiseavstandene.

PÅSKJØNNELSER TIL GUSTAVSEN

I 1953 ble Gustavsen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt grunnleggende musikalske virke i Kongsvinger og distriktet, og på sin 70-årsdag i 1958 ble han utnevnt til æresmedlem i Orkesterforeningen, i likhet med Georg Svenningsen, Anton Engen og Toralf Bolstad. Etter at han i 1961, etter nesten førti år, fikk avløsning som dirigent, fortsatte han videre noen år som cellist i orkestret.

Knut Siegesmund

Orkesterforeningens nye dirigent, organist Knut Siegesmund, var profesjonell orkestermusiker, som i en årrekke hadde vært solo-oboist i Bergensfilharmonien. Han hadde ambisjoner om å videreutvikle orkestret til et virkelig amatørsymfoniorkester, egnet til å fremføre verker fra wienerklassisismen. Takket være rausere kommunale tilskudd i disse optimistiske vekstsenterårene ble derfor etter hvert besetningen styrket med nye instrumenter som obo, horn og fagott, og i samarbeid med Musikkens Venner ble det årlig holdt store konserter i Rådhusteatret med fremragende solister og oftest med profesjonelle støttemusikere utenfra. På denne måten fikk orkestret strekke seg etter høye mål, og publikum fikk jevnlig møte kjente klassiske orkesterverker.

WALTER HAUTZIG

17. november 1964 fant en konsert av dette slaget sted for fullsatt sal, der hovedverket var Beethovens klaverkonsert nr 5 i Ess-dur, den såkalte Keiserkonserten. Redaktør Egil Toreng skrev i sin omtale: ”Mesterpianisten Walter Hautzig, som av en eller annen grunn har forelsket seg i vesle Kongsvinger og Musikkens Venner i Sør-Hedmark, rev forsamlingen med seg på en måte som vi sjelden opplever på våre kjølige breddegrader. Og samtidig møtte vi Kongsvinger Orkesterforening i toppform under ledelse av dirigenten Knut Siegesmund. Vi kan ikke huske å ha hørt våre amatørmusikere mestre slike oppgaver før, og det var som om Walter Hautzigs geniale spill smittet over på vårt vesle byorkester og fikk det til å overgå seg selv. Riktignok deltok sju ”støttespillere” fra Filharmoniske, og det betydde selvsagt mye. Men likevel – orkesterforeningen ga musikkvennene full valuta for medlemskontingenten denne gang.”

Kongsvinger Orkesterforening 1966

Dirigent: Knut Siegesmund

1. Fiolin: Oscar Hallgren, Ottar Ryan, Olav Asak, Ottar Sæta
2. Fiolin: Toralf Bolstad, Reidar Monsrud, Per Gjølstad, Michael Nyberg, Åke Nesset
Bratsj: Jørgen Husemoen
Cello: Per Engen
Bass: Bjarne Hanssen
Fløyte: Odd Holm, Ernst Hedman
Obo: Anders Nyberg
Klarinett: Bjarne Gaukstad, Sigmund Reksnes
Trompet: Gunnar Gylterud, Jan Arne Svendsen
Basun: Alf Skarphol, Sverre Andvik
Klaver: Gerd Andvik

Men Orkesterforeningen fortsatte også med sine populærkonserter, som da man 6. mai 1966 sammen med Damekoret og Mannskoret inviterte til vårkonsert i Rådhusteatret og avsluttet med ”Triumfmarsj” fra Aida av Guiseppe Verdi som fellesnummer. Stein Røe gav konserten rosende anmeldelse: ”Tross den noe tørre akustikk maktet de å gjengi dette krevende nummer på en overbevisende måte. – I det store og hele var det en ganske imponerende prestasjon, som da også ble belønnet med stor applaus. Kor og orkester ga til slutt siste del av ”Triumfmarsjen” da capo, og ble igjen hyllet med taktfast klapping fra et stort publikum.”

14. april 1970 hadde Musikkens Venner sikret seg Liv Glaser som solist i Mozarts klaverkonsert nr 21 i C-dur, musikk som nettopp på den tiden var særlig kjent og populær, siden den vakre andresatsen var gjennomgangsmelodi i en ny svensk film om Elvira Madigan. Etter rosende ord om solisten skrev Erik Svenke Solum om orkestret: ”Mange av oss var spent på hvordan Orkesterforeningen skulle klare brasene denne gang. La det være sagt med en gang at orkestret, som var forsterket for anledningen, leverte en nesten utrolig god innsats, spesielt da under Mozart-konserten. Den siste satsen er så krevende at det ofte går litt galt både her og der selv for de store, profesjonelle orkestrene. Kongsvinger Orkesterforening måtte både ha lykken og inspirasjonen med seg, for dets medlemmer underordnet seg dirigentens minste vink, og smeltet helt sammen med solisten.”

SIEGESMUND TAR AVSKJED

Året etter dirigerte Siegesmund sin avskjedskonsert. Vi siterer fra foreningsprotokollens årsberetning: ”1971 vil bli stående som et merkeår i Kongsvinger Orkesterforenings historie. Vår avholdte dirigent gjennom ti år, Knut Siegesmund, forlot byen for å overta stillingen som leder av musikkskolen i Stavanger. Han har ofret mye arbeid og omtanke på orkesterforeningen, og maktet å heve orkestrets nivå i betydelig grad. Et beskjedent salongorkester tok på seg et symfoniorkesters oppgaver gang etter gang, og kom stadig hederligere fra det. Denne utviklingen nådde sin kroning med konserten i Rådhus-Teatret 23. februar. En fullsatt sal lyttet i åndeløs stillhet til strykernes pianissimo i Air fra Händels Watermusic-suite, og lot seg rive med i den brillante avslutningen av Beethovens fiolinkonsert, der Arve Tellefsen var en strålende solist.”  (Opptak av utsnitt fra fiolinkonserten var å høre på Historielagets utstilling ”Musikalske Tilbakeblikk” 2010).

STEIN RØE TAR OVER

Stein Røe i arbeid med fiolinene

Men Orkesterforeningen var heldig og fikk igjen en dyktig og meget inspirerende dirigent i organist Stein Røe. I tillegg til julekonsertene i kirken, oppdrag ved skoleavslutninger m.m. hadde han stor suksess med storkonsertene i Rådhusteatret.

Til sin vårkonsert 15. april 1975 hadde Musikkens Venner engasjert Hindar-kvartetten og ordnet det slik at kvartetten gikk inn som forsterkning i Orkesterforeningen, som skulle spille Schuberts symfoni nr 5 i B-dur. I sin anmeldelse skrev Erik Svenke Solum: ”Det er opplagt noe av det beste Kongsvinger Orkesterforening noen gang har prestert. Klangvirkningen ble stundom som fra et betydelig større orkester. Og den schubertske wienerstemning hadde Røe tydelig levet seg inn i slik at orkesteret kunne tolke den.” (Opptak kunne lyttes til på utstillingen).

For å bringe orkestret ut begynte Røe med “Bydelskonserter”, som gjerne ble gjentatt ute i distriktene, og der dyktige lokale utøvere fikk opptre som solister: Mårten Berget på fløyte, Jan Erik Langnes på klassisk gitar, Harald Brenna på hardingfele, og ikke minst de to talentfulle brødrene Håvard og Øyvind Gimse på klaver og cello.

Kongsvinger Orkesterforening 1976-77

Dirigent: Stein Røe

  • 1. Fiolin:Oscar Hallgren, Lars Ihler, Ottar Sæta, Olaf Asak, Ingjerd Bergström, Harald Brenna
  • 2. Fiolin: Rolf Haugård, Reidar Monsrud, Inga Robøle Hegge, Åke Nesset, Gunhild Jahr, Berit Foseid
  • Bratsj: Jørgen Husemoen, Tove Johansen
  • Cello: Per Engen, Erik Zimmerlund
  • Bass: Bjarne Hanssen, Olaf Brenna
  • Fløyte: Odd Holm, Ernst Hedman
  • Klarinett: Willy Foss, Marthe Ingelsrud
  • Horn: Kjell Disen, Sissel Kvale
  • Fagott: Steinar Stolpe
  • Trompet: Øyvind Torgersen
  • Trombone: Sverre Andvik, Svein Jensen
  • Klaver: Gerd Andvik

GYLNE ÅR

Dette var gylne år i Orkesterforeningen, da nye medlemmer kom til, og prestasjonene vokste. Til sin konsert 29. mars 1977 hadde Musikkens Venner engasjert pianisten Jens Harald Bratlie til å spille Beethovens Klaverkonsert nr 3 i c-moll, og Solum skrev i sin anmeldelse: ”Klaverkonserten ble et absolutt høydepunkt denne minneverdige musikkaften. Jeg vil ta sterkere i og påstå at en så helstøpt og så vidt knirkefri orkesterfremførelse med Kongsvinger Orkesterforening som deltager har vi aldri tidligere hatt i Kongsvinger. Orkestret var forsterket med gode krefter, og det gjorde jo meget. Men både innsatsen av orkestrets medlemmer og grupper i seg selv, og samspillet med solisten, gikk aldeles imponerende godt.”

Men gjennomsnittsalderen var høy, så for å hjelpe på rekrutteringen hadde Orkesterforeningen drevet strykeropplæring for barn i et par år, inntil Kongsvinger Kommunale Musikkskole kom i gang fra 1973. Musikkskolen etablerte sitt eget barneorkester, og Orkesterforeningen hadde et par vellykkede samarbeidsprosjekter med dette i slutten av 1970-årene.

3. desember 1979 stelte således Musikkens Venner til ”Familiekonsert” i Rådhusteatret, der sangeren Helge Birkeland hadde hovedrollen, og der unge Håvard Gimse, Musikkskolens Barnekor, og Barneorkestret sammen med Orkesterforeningen under Øyvind Torgersen hadde egne avdelinger. Hovednummeret i den siste avdelingen var ”Barnesymfoni” av fader Leopold Mozart, et fornøyelig stykke i tre satser, der lekeinstrumenter setter farge på yttersatsene.

RØE FLYTTER TIL GRUE

Høsten 1979 tiltrådte Stein Røe som organist i Grue, og så seg ikke i stand til å fortsette som dirigent for Orkesterforeningen. Dette skapte en vanskelig situasjon, men styret valgte å drive videre i mindre grupper uten dirigent: Strykekvartett, blåsergruppe og det såkalte Miniorkestret, som Ernst Hedman hadde tatt initiativet til, og som ofte spilte rundt på alders- og sykehjem.

SAMARBEID MED MUSIKKSKOLENS ORKESTER

Øyvind Torgersen

Etter  noen års samarbeid om Orkesterforeningens tradisjonsrike julekonsert ”Vi synger og spiller julen inn”, ble det i 1983 gjort avtale med Kongsvinger Musikkskole om en sammenslutning mellom Musikkskolens Barneorkester og Orkesterforeningen, med musikkskolerektor Øyvind Torgersen som dirigent. Slik ble det igjen etablert et fyldig besatt orkester, der musikkskolens lærere var blant de bærende kreftene, og oppstarten var lovende. Musikkskolens elever var under god opplæring og utviklet seg raskt, og Torgersen ledet det nye orkestret på barnas premisser og lot det opptre med egnet repertoar i mindre lokaler og under enkle former.  Bydelskonsertene og julekonsertene ble derved fortsatt, men samarbeidskonsertene med Musikkens Venner tok altså slutt.

Kongsvinger Musikkskoles Orkester / Kongsvinger Orkesterforening 1984

Dirigent: Øyvind Torgersen

  • 1. Fiolin: Kari Røe Nåvik, Hanne Maren Aasen, Hilde Smedstad, Elisabeth Solberg, Kristi Olstad Haug, Rolf Haugård
  • 2. Fiolin: Eivind Nåvik, Eva Cecilie Bukaasen, Katrine Brekke, Gunhild Jahr, Reidar Monsrud, Laila Sidselrud,  Kristin Ødegård, Anders Strøm
  • Bratsj: Harald Brenna, Mari Lutnæs Brekke, Oskar Teien
  • Cello: Per Engen, Frank Spenningsby, Øyvind Gimse
  • Bass: Olaf Brenna
  • Fløyte: Anne Kathrine Nyland, Christina Bukaasen, Odd Holm
  • Obo: Gudbrand Ødegård, Geir Hauger
  • Klarinett: Hilde Johansen, Hege Lysen
  • Fagott:    Steinar Stolpe
  • Horn: Kjell Disen, Erik Hovland
  • Trompet: Britt Landro, John Ruud
  • Trombone: Ketil Hovland
  • Pauker: Øyvind Roos

STOR AKTIVITET

De første årene var optimismen og aktiviteten stor, og det høye nivået som ble oppnådd viste seg våren 1985. 11. mai holdt dette utvidete musikkskoleorkestret konsert i festsalen på Vinger Hotell, som ble gjentatt i gymsalen på Sør-Odal Ungdomsskole to dager etter. Programmet for et slikt orkester var både krevende og seriøst: Bl.a.Mozart: Titus-ouvertyre og menuett fra symfoni nr 39 i Ess-dur, Johan Halvorsen: Bourree fra Suite Ancienne og Grieg: Hylningsmarsj fra Sigurd Jorsalfar. Og med 16-årige Øyvind Gimse som solist i to satser fra Haydns cellokonsert nr 2 i D-dur. Dessverre foreligger det ingen anmeldelse etter konserten, men det ble gjort et privat lydopptak som ble gjort tilgjengelig til utstillingen ”Musikalske tilbakeblikk”.

UNGDOMMENE FORSVANT

Etter 1985 raknet det likevel raskt. Siden aldersforskjellene i orkestret var store, spriket ambisjoner og forventninger, og det klassiske orkesterrepertoaret hadde nok ikke alltid appell til ungdom med moderne poprytmer i øret. Barna i Musikkskolen ble tenåringer og forsvant smått om senn, og veteranene i den gamle Orkesterforeningen la etter hvert årene inn eller falt fra. Det ble vanskelig å fylle tomrommene som oppstod, og etter et par år var orkesteret nærmere halvert. I 1989 ble det så satt endelig punktum for Kongsvinger Orkesterforening, etter at den de siste ti årene hadde hatt et forlenget liv som støtte for musikkskolens orkester.

Formenn i periodene etter Gustavsens tid var: Alf Skarphol fra 1963, Gerd Andvik fra 1968, Jørgen Husemoen fra 1970, Odd Holm fra 1973 og Mari Lutnæs Brekke fra1987.

I ettertid må det være riktig å konkludere med at Kongsvinger Orkesterforening i mange år gav sitt publikum gode musikalske opplevelser, og dessuten var med til å gi byen et verdifullt kulturstempel.