Per Arne Gransæther
Nedre Tjernsli lå omtrent 300 m syd for skihytta på Øvre Tjernsli, nederst i den bratte bakken, og på begge sider av bilvegen. Husa lå på østsiden av vegen, like ved den stien som går østover sør for Steinbittjernet. Nedre Tjernsli ble ryddet før Øvre Tjernsli, for i bygdeboka står det at den første brukeren en kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli, som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Paul var gift med Marte Gulbrandsdatter, og de flyttet til Mauråsen under Stømner og bodde der da dattera Marte ble døpt 30. okt. 1836.
ANDRE BRUKERE
Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840. Det var Hans Olsen fra Grønnerudbakken. Han døde 4. november 1849. Hans svigersønn, Hans Toresen fra Ullensaker, tok over plassen. Han døde 1. januar 1880. Neste bruker var Gunerius Hansen f. 1847 og Tea Martinsdatter f. 1856. De var begge fra Brandval. Den 18. april 1881 hadde de eldste sønnen Ole til dåpen, og da bodde de på Tjernsli. De var også brukere av Tjernsli ved folketellingen i 1900, men ved tellingen i 1910 var de brukere av Hakestufallet og Høgda av Nedre Øiset.
Neste bruker kom fra Øvre Tjernsli. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen f. 18. desember 1854 og Ellen Kristiansdatter f. 10. juli 1870 var brukere på Nedre Tjernsli. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna f. 6. august 1898. Andreas døde i 1935, og hans kone Ellen fikk hjelp av sin bror Sigvart Kristiansen, som flyttet til henne og etter hvert overtok plassen. Da Magna i 1940 giftet seg med Torstein Marius Torvaldsen fra Aur, overtok de Aur, og Ellen flyttet da med sin datter dit og bodde der til 1951. Ellen døde på Røde Kors den 1. juli 1951.
Sigvart Kristiansen var født 27. mai 1886 på Edsberg Øvre (Vinger bygdebok II s. 219). De bodde på en del av eiendommen som ble kalt Tjernet, og det førte til at han ble kaldt Sigvart Kjenna. Han giftet seg første gang den 25. september 1911 med Johanne Kristiansdatter Edsberg, som var født 17. juni 1883 på Hellerud av Nedre Edsberg. Johanne døde 24. oktober 1911, og i kirkeboka er dødsårsaken oppgitt til ”Barselseng, stivkrampe”. I merknadsrubrikken står det ”Lægen kom efter at hun var død”. I kirkeboka står det også at Sigvart bodde på Edsberg og at yrket var løsarbeider. Dette dødsfallet gikk sterkt innpå Sigvart, og det plaget han hele livet. Omkring 1912 reiste han til Kristiania, der han fikk jobb i kommunen og var blant annet med og bygget Holmenkollbanen fra Besserud til Frognersetra i 1916. Han lengtet til hjembygda og skogen, og omkring 1931 flyttet han tilbake. I 1935 flyttet han til sin søster på Nedre Tjernsli og bodde der da dattera Solveig Elisabeth Kristiansen ble født der den 23. januar 1940. Han bodde da sammen med mor til Solveig, Olga Matilde Jonsdatter, født 18. februar 1904 på Damtjernlien, Nor i Brandval, og som vokste opp på Slettholen i Brandval. De giftet seg den 28. mars 1942, og det står i kirkeboka: ”Viet i hjemmet – Tjernsli”.
USIKKERHET OM BEBYGGELSEN
Husa på Nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen. I følge Olaf Myrvang på Kalmyra var det en låve som brant ned omkring 1943. Den sto omkring 50 m sørøst for bolighuset, i nedre kanten av jordet ned mot myra. Bolighuset var på to rom og hadde inngangen på langveggen mot sør. Etter at låven brant ned, ble det på gavlen mot vest, bygd på en enkel sjitu*). I den hadde de to kuer, gris og høner. Da Sigvart kjøpte seg hest, ble det bygd en liten sjitu på langveggen mot nord. Hesten sto langsmed husveggen, og det sies at Sigvart hadde senga si på innsiden av veggen mot der hesten sto. Da den ville ha høy på morgenen, sparket den i husveggen og vekket Sigvart. Høy til dyra hadde de i høystakker i nærheten av huset. Det er mulig at de også hadde noe høy på stueloftet. Med hesten tok Sigvart på seg tømmerkjøring og hadde ellers hogging og annet arbeid i skogen.
Sigvart med familien flyttet 1948 fra Nedre Tjernsli til drengestua på Nyhus. Noen år, både før og etter at de flyttet fra Tjernsli, leide de jord på Sørli av Greaker Ytre. Mens de bodde på Nyhus leide de, noen få år, stallplass av Gran Olsson/Engebretsen.
I 1957 flyttet de fra Nyhus til Rå på Rasta, og i 1962 derifra til et eget hus ved Geitdansen på Jaren. Sigvart døde 19. juni 1970. Olga flyttet da til en leilighet i Iduns vei på Langeland. De to siste årene var hun på Røde Kors, hvor hun døde 5. mai 1990.
PLASSEN BLE FORLATT
Dette var den siste familien som bodde på Nedre Tjernsli, og da de flyttet, ble plassen stående tom og uten bruker. Et par år etter at de hadde flyttet, ble tømmeret i huset solgt til Johannes Bergersen Holen på Edsberg. Han plukket det ned og kjørte tømmeret hjem til seg, men lot pipa stå. Den ble stående i mange år som et monument over en svunnen tid. Plassen ble aldri kjøpt fri. Den gikk tilbake til Vestre Grønnerud, og ble omkring 1960 plantet til med gran.
Sigvart var en røslig og flink arbeidskar, han var godlynt og flink til å fortelle, spesielt om gamle dager. Ofte var han ordensvern på Kongsvingermarken, og der kunne det bli noen harde tak. Kanskje hadde han noe til felles med sin far, Kristian Andersen Edsberg f. 1839. I følge Solveig sloss han med en bjørn og drepte den med øksa. Dette skjedde oppe ved Steinbitberget på 1870-tallet.
Olga var mer stille av seg, men flink og rask til å arbeide. Hun var helt spesielt rask til å plukke poteter. I tillegg til arbeid i hjemmet og på plassen, hadde hun sesongarbeid i jordbruket og vaskejobber.
Solveig, dattera til Olga og Sigvart, utdannet seg til apotektekniker. Fram til 1959 arbeidet hun ved Kongsvinger Apotek, da flyttet hun til Oslo. Der arbeidet hun ved vaktapoteket Kronen i Grensen. I 1961 giftet hun seg med Tor-Villy Knudsen fra Stavanger. De traff hverandre da han gjorde militærtjenesten på Vardåsen i Kongsvinger. Han har vært innkjøpsleder i et agenturfirma innen glass- og stentøy. De bor i Høyenhallveien 68 på Manglerud i Oslo.
OVERSIKT OVER ETTERKOMMERNE TIL OLGA OG SIGVART:
Solveig Elisabeth Kristiansen f. 23.01.1940 g. 1961 m. Tor-Villy Knudsen f. 08.11.1937.
1. Svein Tore Knudsen f. 27.07.1962, siv.øk., finansdirektør i Elektromagnetic Geoservices, g.m. Lena Østling,
siv.øk.,jobber hjemmefra som oversetter, svensk – norsk.
1a. Carl Tore Østling Knudsen f. 17.07.1996.
2. Elisabeth Knudsen f. 21.04.1964, studert noe psykologi, kontorfullmektig g.m. Terje Spanthus f. 08.10.1964,
tømrer i OPAS.
2a. Daniel Gomsrud f. 25.05.1989, stud. siv.ing. NTNU.
2b. Filip Spanthus f. 08.10.2003.
EN EPISODE FRA KRIGSUTBRUDDET
Det kan i denne forbindelse nevnes noe fra april-dagene 1940. Den 14. april kom det 140 nordmenn fra Sverige. De hadde deltatt som frivillige på finnenes side i den finsk – russiske vinterkrigen. De forberedte et forsvar av Kongsvinger og grupperte seg på Gullbekkåsen og i lia nedover mot Vangen. Tyskerne kom den 16. april, og det ble en hard trefning med flere falne. Planen var at “Finlandsfarerne” etter trefningen skulle trekke seg tilbake til Nordre Sæter. Der ventet tre busser som skulle transportere dem nordover mot Elverum.
De som var gruppert lengst ned i lia mot Vangenspissen, hadde et forferdelig slit med å komme seg opp til Gullbekkfortet. Snøen var våt og tung og lå meterdyp, selv om det var i midten av april. Det gikk så sakte i den dype snøen at de var i ferd med å bli tatt igjen av tyskerne. Da de siste nærmet seg Nordre Sæter, fikk de beskjed om at bussene hadde reist, og at det var tyskere i nærheten av Sæter.
De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene, var ca. 60 mann. Disse ble ledet av Max Manus og løytnant Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Øvre Tjernsli og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta, som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Nedre Tjernsli. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.
Disse opplysningene er dels hentet fra boka “Det vil helst gå godt” 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Jeg har også fått god hjelp av Per Erik Rastad, som har sitert fra Krigsdagboka til kaptein G.H. Benckert.
I noen gamle papirer, antagelig etter Mandt, står det: ”Ei tid hadde festningen eige kvern oppe nær Bogerfløyta. Malermester var husmannen på Nedre Tjernsli”. Kilder og når dette var er ikke nevnt.
oooOOOooo
Alle eldre bilder har jeg fått lånt av Solveig Knudsen. Hun har også vært meget behjelpelig med den nyere historia om Nedre Tjernsli.
*) sjitu: et enkelt, uisolert tilbygg med skråtak, vanligvis bygd utenpå en uthusvegg.
