Liv Toreng

Puttara ligger mellom Holt og Digerudlia. Navnet er blitt mye diskutert. En teori er at det er fra finsk. Puuthara betyr vakker hage på finsk. Historien forteller at Holt gård fikk laget en hage mot vest av gartner Christiansen. Han skulle hatt en finsk medhjelper som introduserte navnet. En annen teori er at navnet kommer fra ordet ”putt”, en liten dam eller myrlendt terreng. Ordet Rundputten ble brukt på området rundt Henrik Rambøls bolig.

Puttara-området hørte til en av Holt-gårdene, men ble festet av Kongsvinger kommune med en leietid på 99 år fra 1. april 1955. Arealet er på 30 mål.

TIDLIG I BRUK

Allerede rundt 1925 var Puttara et område som ble mye brukt til rekreasjon og forskjellige idrettslige aktiviteter. Her har ungene opp gjennom årene bygd hytter, utkjempet kamper mellom bydeler, lekt cowboy og indianer og drevet med idrett. Her opparbeidet man motoriske ferdigheter og kom i nær kontakt med naturen. Her var et unikt blomsterflor om sommeren og rikelig med bær om høsten.

De første skibakkene i Puttara brukte den naturlige bakken som ovarenn. All preparering og tråkking av ovarennet ble gjort manuelt. Det var mye småskog som måtte ryddes. Dugnads-arbeidet ble gjort gratis av ildsjeler.

På vinteren var det mange bakker med og uten spretthopp. Det var bakker med spesielle navn som Himmelbakken, Dødsbakken og Dumpeløkka. Datidens utforløype var fra Holtberget og ned til Puttara. Her var det fotballbane om sommeren og skøytebane om vinteren. Det var en foreldregruppe på Holtjordet som sto for sprøytinga på 60-tallet.

Holtjordet boligfelt ble bygget opp i 1950 og besto av tre rekkehus pluss en villa. Der vrimlet det av unger, 23 i tallet, og alle stortrivdes i Puttara. Spesielt barn og unge på stasjonssida nøt godt av dette friluftsområdet, men idrettsinteresserte fra hele byen deltok.

I glansårene på 50- og 60-tallet deltok det over hundre hoppere i konkurransene og rennene. Kongsvinger, Grefsen og Arvika samarbeidet om å arrangere hopprenn hver vinter. De sto ansvarlige etter tur, og busslass med spente skihoppere ble skysset til rett hoppbakke.

FRIVILLIG INNSATS

Det var en kjerne av frivillige voksne på 50- og 60-tallet som utmerket seg. Det var Johan Ånerud, Kristian Frantzen, Odd Andresen, Mikael Næss og Albert Dalslåen og noen flere. De var datidens fritidsledere. Det sto respekt av disse kara, og de ga både ros og ris. De la ned utrolig mange timers gratisarbeid i bakkene.

I 1956 ble det bygget stillas i bakken og montert flombelysning. Det ble et stort framskritt for Puttara. Dommerbygget ble reist året før.

På denne tiden hadde KIL-gutta burgunder gensere og mørkeblå strekkbukser, og startnummer på brøstet. Mange av klubbens medlemmer ble etter hvert riktig gode, som Ånerud-gutta, Tom, Bjørn og Arvid, Oddmund Fjell, Rolf H. Engebretsen (Bukk), Jan Digerud, Arne Dalslåen, Ole Kristian Frantzen, Bjørn Lund og Kjell Erik Mathisen (stilhopperen) m.fl. De var med i renn både i Sverige og her i landet. Svært populær var Arne Dalslåen, som ble tatt ut til vinterolympiaden Squaw Valley i 1960. Bakkerekorden i storbakken i Puttara var 29.5 meter. Stillaset ble revet i 2009.

Siste hopprenn som ble arrangert i Puttara var 22. mars 1976.

INGEN UTESTENGING AV JENTER

Det var stort sett gutter i hoppbakkene i Puttara, men det hendte i blant at enkelte jenter prøvde seg, som Åse Korvald og Liv Madsen. Åse Korvald (født i 1938 og het Nilsen som jente) husker at faren kjøpte hoppski til henne. Hun var med og trente og konkurrerte fra slutten av 40-årene og på 50-tallet. Det var Harald Engebretsen fra Norsjordet som var smøreekspert. Han brukte Skippolin og rød hopplakk, og han klargjorde skiene på best mulig måte. Åse syntes det var artig å konkurrere mot gutta, og det hendte hun vant pokal også. Etter store hoppkonkurranser i Puttara var det premieutdeling på Triangelen ved Byparken om kvelden. Åse husker også at det ble arrangert kostymerenn i Puttara. Det var mye moro rundt det.

”PUTTARAS VENNER” BLE STIFTET I ÅR 2000.

Den første lederen av ”Puttaras venner” var Ragnar Tronsmo. Han var primus motor de første ti åra. Han og foreningen ordnet med dugnader, vedlikeholdsarbeid, verving av nye medlemmer og innsamling av penger.

Det samme året, år 2000, ble sykkel- og gangvei mellom Digerud og Holt ferdigstilt. Den hadde skoleelever, arbeidsfolk og turgåere stor glede av og har det fortsatt.

PUTTARA I DAG

I dag benyttes Puttara av barnehager og skoleklasser som har lek og moro der på aktivitetsdager. Ellers blir ballbingen mye brukt på sommerstid. Det er populært å tenne opp grillen og ta i bruk lavoen. Lavoen er stor og flott og rommer mange. Den kan man leie for en billig penge til arrangementer av forskjellig art.
(Artikkelen er basert på samtaler med Ragnar Tronsmo, mangeårig leder av ”Puttaras venner”.)