Råliberget (Foto: Per Tore Broen)

Det var flere av gårdene i Vinger som hadde skogteiger som møttes i Rålia – det var vel også helst etter de mange ”rå”- eller rådeler der navnet Rålia har oppstått.

Det var Lier og Føsker som holdt til lengst nede ved Bæreia, mens Sidselrud og Stømner hadde parter lenger oppe i lia. Disse to siste hadde lenge skogen her oppe i sameie. Her oppe var det gamle sætertrakter, og etter hvert som folketallet vokste og det ble behov for utflytting, ble disse traktene tatt i bruk av fastboende som fikk slå seg ned som husmenn, dels på eldre sætervoller.

En gang bodde det mange folk på disse stedene, langt opp på 1900-tallet ble det holdt egen skole i Rålia. Det var læreren ved Digerud skole som hadde noen skoleuker om sommeren her.

Mange småbrukere omkring Kongsvinger, også Rålia, var en gang leverandører av melk, noen kunne også ha litt smør, til husholdningene nede i byen.

Anne Raalien (Ner-Rålia) gikk fast til byen med sine melkespann annenhver dag året rundt, enten været var slik eller slik. Ingen tenkte på ”nettoen” ved slike leveranser. Det var de direkte kontantene som tellet, om de var aldri så beskjedne, og om det kostet mye arbeid å skaffe dem.

Om vinteren kunne mange skiløpere legge veien innom Rålia og Ner-Rålia især, hvor de ble vel mottatt. Anne Raalien (1885-1941) unte gjerne sine gjester vel, selv om hun var aldri så beskjeden på egne vegne.

Rålivangen ( Berget ) 31/5

 Dette er resten av Råliberget etter delingen i 1887 til Stømnervangen 32/7. Her satt Ole Pedersen (Stomperud. Børslungsæter (1814-1906).Han overdro så til sønnen Anders Olsen Raalivangen  (1847-1915), gift med Inger Andersdatter Sidselrudbråten (1853-1927).

Deres eldste sønn Ole Andersen (1877-1952) overtok bruket videre. Hans bror Karl giftet seg med Inger og overtok Gravlia Øvre. (Brant inne i 1977). En annen bror Erik giftet seg i 1914 med Hilda og overtok i Gravlia Nedre (Fogt).

Ole Andersen Raalivangen giftet seg i 1912 med Gina Edvardsdatter Aanerudbakken (1888-1963). Disse fikk 10 barn sammen. To av barna lever fortsatt og bor i Kongsvinger. Nåværende eier er Gustav Olsen (1922-2014)?

Anna Raalivangen levde her til hun var 86 år, og i sine siste år var hun alene på bruket. Hennes sønn Gustav (1916-2006) ble da eier, han var bosatt i Kongsvinger. Gustavs sønn Erling overtok eierskapet av bruket etter farens død, men han valgte å selge 32/17 i 2011 til Katrin Andersen og Arild Ystanes, Oslo.

Gravlia Øvre   31/12

Dette bruket har gått ut fra Sidselrud. Opprinnelig ble stedet kalt Rålibakken. Stedet ble tatt opp omkring 1830 av en Ole Hansen som fastboende (1791-1835). Han arbeidet som tjærebrenner og omkom i april 1835 da han falt opp i tjæreovnen og ble brent i hjel. Enken Anne Mortensdatter fra Grue (1783-1868) giftet seg igjen i 1839 med Amund Andersen Aanerudbakken fra Sør-Odal (1783-1868).

I 1933 giftet Karl Andersen Rålivangen (1884-1977) seg med Inger Marie Arnesdatter Syversen (1881-1945). En bror av Inger eide Gravlia på dette tidspunkt. I 1958 kjøpte Karl Andersen Gravlia for kr. 10000, og i 1966 overdro Karl Andersen eiendommen til sin brorsønn Gustav Olsen (1922-2014). Karl Andersen brant inne i sitt eget hus i Gravlia 27. november 1977.

Gravlia Nedre ( Fogt )   31/6

Nedre Gravlia (Fogt)
(Foto: Per Tore Broen)

Dette bruket er også gått ut fra Sidselrud. Det var tatt opp av en Ole Olsen fra Sør-Odal. Han kalte seg Disen til å begynne med, før han kom til Gravlia. Her ble han kalt for Fogt, et navn han også brukte selv. Noen sa at det hadde sammenheng med at han hadde tjent hos futen (fogden), noe som kanskje kan stemme med at han også hadde brukt navnet Disen. Fogden bodde ved den tid på Disen i Sør-Odal.

Ole Olsen satt på husmannsvilkår til å begynne med, men i 1872 fikk han kjøpt plassen som ble skyldsatt fra bnr.4 Sidselrud sæterskog. Nå het kjøperen Ole Olsen Gravlien, men da det ble skiftet etter han i 1883, ble han kalt for Ole Olsen Fogt. Ole Gravlien fødde i 1875 1 ku, 1 sau og 3 geiter, sådde 1 skjeppe bygg og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Gravlia Nedre ble bebodd og brukt av Erik Andersen (1888-1961) fra Råliberget, gift i 1914 med Hilda Sofie Kristiansen (1893-1990). Sønnen Alf Trygve Eriksen (1916-2006) overtok Gravlia Nedre som eier, han var ansatt ved NSB og bygde eget hus i Utsiktsvegen  nede i byen. Nåværende eiere er hans to sønner Reidar Eriksen og Arne Oddvar Eriksen, begge Kongsvinger.

Stømnervangen 32/17

Øvre Rålia, Stømnervangen (Foto: Per Tore Broen)

I 1846 ga eierne av Stømner øvre skjøte til Ole Pedersen Raalien (1814-1906) på en sætervang med husbehovsrett og rett til hamn. Senere fikk han kjøpt til en part av Sidselrud sæterskog 31/5. Til dette ble det lagt det før nevnte Råliberget som også opprinnelig hadde ligget under Sidselruds gamle områder. I 1887 overlot Ole Pedersen samtlige hus på bruket, halvdelen av den dyrkede mark og halve hamneretten til Mentz Gundersen, som til da hadde bodd på Halvorsrud.

Stømnervangen er altså den parten Mentz Gundersen tok over etter delingen i 1887. Det formelle skjøte fikk han ikke før i 1924, utstedt av Ole Andersen Raalien (1877-1952). Samtidig overdrog han eiendommen til sin sønn Gustav Mentzen (1878-1957) gift 1903, med Anna Lovise Christiansdatter Andersen fra Glemmen. (1883-1970).

Kroken sæter  32/4 og 2

Gården Kroken 36/2 og 3 på Aasum er meget gammel. Da Iver Isaksen Huvenæs overtok gården i 1843, fulgte bnr. 2 med der. Plassen var før en del av Huvenes Øvre. Kroken har vært en betydelig eiendom. I 1865 hadde eieren Tor Gulbrandsen en besetning på 2 hester, 7 storfe, 10 sauer og 1 gris, sådde ¼ tønner rug, 3/8 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 4 tønner havre og 3/8 tønner erter og satte 8 tønner poteter.

Kroken hadde og har fortsatt sæter og sæterskog i Rålia under Stømner. Dagens eiere er døtrene på gården: Marit Helene Kroken g. Pedersen f. 1945 og Eva Synnøve Kroken f. 1953.

Kilde: Vinger  bygdebok