Et utvalg av kyser, luer og hatter

Stefi Koht Krogh

Carsten E. Rosenvinge, Oslo, grunnla sin fabrikk i 1933, og overførte i 1951 avdelingen for fabrikasjon av barneluer, barnehatter m.m. til Kongsvinger. Produksjonskapasiteten var her 90000-100000 stk. pr. år av barneluer, barnehatter og speiderluer for vinter- og sommerbruk. En dagsproduksjon bare av speiderluer kunne dreie seg om 1000 stk. pr. dag. Den første tiden arbeidet 20 unge kvinner i fabrikken, som først fikk lokaler i Indlandspostens nybygg i Brugata.

REIDUN ROSENVINGE FORTELLER:

Min mann Carsten Rosenvinge (født 1910) startet opp næringsbedriften Rosenvinge i Torggt. Oslo, 33 år gammel.  En liten systue med to ansatte syersker var begynnelsen til en større næringsbedrift. Han solgte småbarnsluer i begynnelsen, kjøpte stoff under krigsårene av ekte geiteskinn, og laget disse til vinterbruk. Han skaffet strå til stoff for barneluer når sommeren kom. Etter en tid ble det mangel på syersker, det ble ikke fint nok å ha det yrket. Dessuten ble det dårlig med lokaler og dyre sådanne. Så han søkte andre steder enn i Oslo. I 1951 etablerte han seg på Kongsvinger, og ansatte damer og unge jenter som ønsket seg et arbeid. De startet opp med å sy luer og hatter for barn og voksne i Innlandspostens 2. etg. hos Bjarne og Reidar Engebretsen. Han hadde også arbeidet opp en fabrikk på Økern. Vi giftet oss i 1960. Jeg ble med ham de 2-3 ganger ukentlig som han var til stede i næringsbedriften på Kongsvinger, og bidro med forsendelse av varer og annet viktig arbeid den tiden bedriften bestod. Ansatte syersker økte i antall, og det samme gjorde omsetningen.

NYBYGG PÅ GAMLE MARKEDSPLASSEN

Kongsvinger kommune begynte å interessere seg for bedriften C.Rosenvinge. Den ble uttatt til å være med å ”bygge Kongsvinger by”. I 1964-65 ble et utbyggingfond lansert, i den hensikt å få firmaer til å beskjeftige kvinner i distriktet. Carsten fikk bygget en stor fabrikk på markedsplassen der Kongssenteret står i dag (med noen gjenværende vegger fra det gamle bygget i kjelleren). Vi var 100 ansatte på den tiden. Det ble sydd barneluer, damehatter, speiderluer, og luer til forsvaret på Akershus, sjøforsvaret i Bergen, og gallaluer, blant annet en til kong Harald.

Primus motor i firmaet var Kari Nordli fra Disenå, gift og bosatt i Kongsvinger med sin mann Arvid Nordli, som reparerte maskiner for oss i de senere år på fritida si. Hun var ansatt på ordrekontoret, registrerte alle bestillinger, og laget produksjonsprogram om hva syerskene skulle gjøre m.m., i det hele tatt alt som hadde med fabrikken å gjøre.

KONKURS

Per Angvik var selger hos oss i mange år. Men for min mann ble dette bygget for stort for ham, han ble slått konkurs. Hva skulle han gjøre videre?  Hus og hytte i Oslo ble tatt fra oss. Fabrikken ble solgt. Men mannen min ga aldri opp. Han ringte rundt til sine store kunder og fikk låne penger til å starte på nytt på nedre Langeland høsten 1965, 2-3 måneder etter konkursen. Det var to lokaler, og her la han an på produksjon av dameluer, barneluer og speiderluer, i moteriktig design. Større lokaler for fabrikken ble på ny nødvendig. Siste produksjonstedet for Rosenvinge ble lokaler hos Skyrud i Storgaten.  Bedriften flyttet dit i 1967, og hadde 25 ansatte på det meste (året 1988). Barneluene gikk etter hvert ut av produksjon på grunn av at strikkeluer ble moderne.

Odd Salte i firmaet Bra Partner overtok bedriften i år 1999.  Bedriften ble lagt ned i november 2001. Carsten ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull ved fylte 70 år, sier Reidun. Carsten Rosenvinge døde i  august 2001.

Kari Nordli supplerer: Det var nødvendig å få bedriften til å lønne seg. Kari Nordlis mann Arvid hjalp til helt vederlagsfritt ved siden av sitt vanlige arbeid i de senere årene. Han brakte uniformsluene til NSB til stasjonen, hjalp til med å reparere maskinene, og kjørte luer til forskjellige bestemmelsessteder hvis bedriften stod helt opprådd.

ANSATTE FORTELLER:

Bjørg Berg, født i mai 1945: Jeg startet hos C. Rosenvinge som 18åring. Bedriften var da i 2. etg. over Innlandsposten Trykkeri. Det var systue to steder i denne etasjen. Vi var 20 kvinner i fabrikken. Etter hvert ble en større bygning ned mot Glomma oppført og tatt i bruk. Vi ble etter hvert 130 mennesker som hadde arbeid her,  pluss salgsteamet som reiste rundt i landet. Rosenvinge hadde samtidig systue i Oslo der det for det meste ble sydd damehatter og luer. 25 personer var ansatt der. Den nye, store fabrikken på Kongsvinger var delt inn i fem avdelinger: Tilskjæreriet, dameavdeling, barneavdeling, gutteavdeling og herreavdeling.

LUER TIL KONGEFAMILIEN OG FORSVARET

Selv ble jeg kjedeleder på gutte- og herreavdelingen i de siste årene jeg jobbet der. Det mest spesielle som jeg kan huske er at vi sydde for kongefamilien. Gjennom en kjent forretning i Oslo, Hermann Mehren, leverte vi skiluer, olympiahatter med hvit kant rundt bremmen, jaktluer og fiskehatter til den kongelige familie. Samtidig ble det sydd og levert tyrolerhatter, bl.a. til Rolf Wesenlunds serie om Marve Flexnes!

Ellers sydde vi alt i luer og hatter, til både barn og voksne, -og de militære fikk kjøpt de grønne feltluene våre med skygge og ørelapper. De blå båtluene var for flyvåpenet og de hvite gastehattene for sjøforsvaret. Ja, vi hadde litt av en produksjon i den tiden fra 1958 til 1998 sier Bjørg Berg, som inntil nylig drev Systova Singer Senter i Gågt. 15.

Fra systua

LISE ARNESEN OG AGNES RUUD FORTELLER:

Carsten Rosenvinge startet sin luefabrikk på Kongsvinger i 1952. Det var vesentlig barneluer til å begynne med. Etter hvert ble det både damehatter og militærluer. Han startet opp i Innlandspostens lokaler i 2. etg. Vi var ca. ti syersker i begynnelsen. Fru Gustavsen var den første bestyrerinnen. Hun var gift med Gustavsen, som var verksmester hos Dannevig (Danco).

Agnes Ruud, født Magnesholm, og Lise Arnesen, født Andersen var blant de første syerskene hos Rosenvinge. Lise startet opp bare 15 år gammel, og ble en dyktig syerske etter hvert. I dag (år 2007) har hun egen systue.

Fru Gustavsen sluttet etter en tid, og Ruth Iversen (som hadde vært barnepike hos Rosenvinge), ble den neste. Og så kom fru Andresen.  Enkelte menn hjalp også til, Walin og Von Krogh bl.a. Alle sydde på akkord, og det var nok å gjøre. Ukelønn var ca. 100 kroner, noe vi ansatte syntes var bra. Rosenvinge var en grei sjef på alle måter, og veldig sympatisk.

I årene 1956-1959 var Agnes Ruud bestyrerinne, og deretter Lise Andersen de neste to årene. Vi flyttet så til den nye fabrikken på markedsplassen i slutten av 50-årene. Det nåværende Kongssenteret ligger oppå fundamentene til Rosenvingefabrikken. Rosenvinge åpnet sin fabrikk her på denne tomta i 1961-1962.

Agnes Ruud sydde modeller til barneluer. Lise var gruppeleder, en ny betegnelse for bestyrerinne. Hun sluttet i 1963 p.g.a. fødsel. Agnes begynte nå for seg selv med barneluer i et annet lokale, noe Carsten Rosenvinge likte dårlig, fordi hun var så dyktig og god å ha for firmaet hans. Rosenvinge gikk konkurs i 1966, og han flyttet til små lokaler på Langeland, der forresten veien forbi hans lokale etter en tid ble døpt Carsten Rosenvinges vei. Påsken 1967 flyttet bedriften til Skyrudbygget i Storgt. med Tove Bergseter som gruppeleder. Det var etter hvert mange ansatte og en bred produksjon. Rosenvinge sluttet i 1999, og han døde i 2001.

Kari Nordli arbeidet fra 1963 som sentralborddame i bedriften, videre ved ordrekontoret og med listeføring. Hun var primus motor i Rosenvinge og sentral i all planlegging. Arvid Nordli reparerte maskinene på fritida for å hjelpe oss i den senere tiden.

ANNA SØBERG FORTELLER:

Jeg er født i 1916 i Ålesund. Jeg var søminteressert og ble ansatt hos Løvold i Bogen kommune, der det var stor konfeksjon med bukser, dresser og frakker. Et avertissement i avisen Sunnmøreposten fristet meg til å søke arbeid i Kongsvinger. Det var Dannevig som søkte syersker med start 1.okt.1946.

I november 1946 sendte Dannevig reisepenger og løfte om gratis hjemreise i julen. Jeg trivdes ikke godt i Kongsvinger, så jeg reiste tilbake til Løvold, men kom senere tilbake som syerske hos Rosenvinge. Fru Hemma var i pakkeavdelingen.

Det var trange forhold i Rosenvinges lokaler som da var et gammelt telefonbygg på Langeland (1963). Vi måtte spise der kontordamen satt og dele oss opp i to spisegrupper.  Fru Gustavsen var forresten en grei bestyrerinne.

Jeg husker vinteren 1962, jeg var da 50 år. Den vinteren var det veldig kaldt. Jeg satte meg på sykkelen fra Lia og skulle sykle på jobben i 37 kuldegrader. Det ble så kaldt at sykkeloljen frøs, og sykkelen streiket ved Gjemselund. Du kan tro det var vanskelig å begynne å sy med de kalde fingrene mine. Ellers trivdes jeg godt, og vi hadde en så snill og hyggelig sjef.
Han var født i 1910, og startet med luesøm i Oslo da han var 33 år gammel. Det var først en liten systue med to ansatte i Tollbugata. Han solgte småbarnsluer, Under krigen kjøpte han ekte geiteskinn til vinterluer og stråstoff til sommerluer. Etter en tid ble det ingen syersker å få fatt i – det var ikke fint nok å være syersker i Oslo, derfor kom han til Kongsvinger av alle steder. Kanskje var det det at han ble kjent med Dannevig som gjorde det? Kommunen satset på Rosenvinge som en av de bedriftene som skulle være med og utvikle Kongsvinger i vekstsenterperioden på 60tallet. I Statens Utbyggingsfond satset de på å få til kvinnearbeidsplasser i Kongsvingerdistriktet. Det var ellers i byen ingen jobb for damer, ingen industri. Kommunen bygget en svær fabrikk til Rosenvinge på den gamle markedsplassen, der hvor Kongssenteret står nå. Kommunen la det an for stort, og Rosenvinge gikk konkurs.

LITT MER OM CARSTEN ROSENVINGE

Han var født i 1910, og startet med luesøm i Oslo da han var 33 år gammel. Det var først en liten systue med to ansatte i Tollbugata. Han solgte småbarnsluer, Under krigen kjøpte han ekte geiteskinn til vinterluer og stråstoff til sommerluer. Etter en tid ble det ingen syersker å få fatt i – det var ikke fint nok å være syersker i Oslo, derfor kom han til Kongsvinger av alle steder. Kanskje var det det at han ble kjent med Dannevig som gjorde det? Kommunen satset på Rosenvinge som en av de bedriftene som skulle være med og utvikle Kongsvinger i vekstsenterperioden på 60tallet. I Statens Utbyggingsfond satset de på å få til kvinnearbeidsplasser i Kongsvingerdistriktet. Det var ellers i byen ingen jobb for damer, ingen industri. Kommunen bygget en svær fabrikk til Rosenvinge på den gamle markedsplassen, der hvor Kongssenteret står nå. Kommunen la det an for stort, og Rosenvinge gikk konkurs.

Carsten Rosenvinge satset på å komme seg på bena igjen, han ringte til store kunder og fikk låne penger. På grunn av konkursen måtte han flytte fra huset i Oslo og selge hytta.