To av de mest sentrale skikkelsene under vekstsenterutbyggingen på 1960 og 70-tallet samt to i den kommunale administrasjonen i samme periode, er hedret med navn på veier i byen: Norvald Strand, R. M. Olsen, Jostein Svendheim og Per Dobloug.

Norvald Strands veg

Norvald Karsten Strand (1920 – 1988) var født i Oslo og vokste opp på Nor i Brandval hvor faren var stasjonsmester. Allerede som 18-åring ble han ansatt som kontorist i Brandval kommune og var i mange år leder av Brandval Arbeiderparti.

Da tyske styrker invaderte Norge i 1940, ønsket han å bidra til frigjøringen av landet og flyktet via Sverige til England og Skottland. Som medlem i 2. Bergkompani var han fra november 1944 under kommando av russiske styrker med på frigjøringen av Finnmark.
Etter krigen fortsatte Strand som kontorist i Brandval kommune, der han senere ble kontorsjef og så likningssjef.

Kommunene Kongsvinger, Vinger og Brandval ble slått sammen i 1964, og Norvald Strand ble den første ordføreren i den nye storkommunen. Strand gikk av som ordfører i 1975 og overtok stillingen som rådmann i Kongsvinger fram til han pensjonerte seg i 1987.

Da Kongsvinger rett etter kommunesammenslåingen ble utpekt til vekstsenter, kunne kommunen legge til rette for industrietableringer på Langeland og ved SIVA-anlegget på Stømner. Byens folketall økte, nye boliger og skoler bygd, arbeidsplasser skapt og byen vokste.

I dette arbeidet sto Norvald Strand svært sentralt, ikke bare i rollen som ordfører, men også som kommunens PR- og tiltakssjef. I 1987 ble Norvald Strand tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
Norvald Strands veg er en av vegene på SIVA-området. 

Kilde: ”Kongsvinger Ap – 100 års historie- og litt til..”, Lars Ovlien (2015), Foto: Glåmdalen
Se Norvald Strands veg i Google Maps
Se bilde av vegen i Street View

R.M. Olsens veg

Reidar Martin Olsen (1910 – 1984) ble født i Ålesund og opprinnelig utdannet som sjømann med styrmannseksamen. Etter ti år til sjøs valgte han å gå i land og fikk i 1936 en stilling i tollvesenet og havnet etter kort tid som toller i Kongsvinger.

R.M. Olsen kom inn i KOBBLs ledelse rett etter krigen, og kom til å bli en bærende kraft i boligkooperasjonen i Kongsvinger gjennom mer enn 30 år. I disse årene ble Holtjordet, Digerudfeltet, Tråstad, Winsnesløkka, Skriverskogen, Langeland, Vennersberg og Lia utbygd, og i alle disse områdene dominerer boliger oppført av KOBBL.

Gjennom sin innsats i boligbyggelaget og sitt politiske virke, satte R. M. Olsen mer enn noen annen sitt stempel på den nye byen som vokste fram. I enkelte sammenhenger er Reidar M. Olsen blitt nevnt som den sosiale boligbyggingens far i Kongsvinger.

R.M. Olsen var i alle år politisk aktiv og representerte Arbeiderpartiet i kommunestyret og formannskapet. I årene 1946 – 1980 var R. M. Olsen styreleder i avisa Glåmdalen og satt i ledelsen i Glåmdal kraftlag fra opprettelsen i 1958 og fram til 1979.

Boligen til RM, som han ofte ble kalt, lå i Traverstumpen i Feitdalen. Veien har senere fått navnet R.M. Olsens veg.

Kilder: Egil Toreng, ”KOBBL i 50 år” (1995) / Lars Ovlien, ”Kongsvinger Ap -100 års historie..” (2015)
Se R. M.Olsens veg i Google Maps
Se vegen i Street View

Jostein Svendheims veg

Jostein Svendheim (1931- ) er født på Lesja i Oppland fylke og er sivilingeniør med utdannelse fra Norges tekniske høyskole i Trondheim.

Han var ansatt i Lillestrøm kommune 1954 – 55 og Halden kommune 1959 – 61. I årene 1956 – 59 arbeidet han som ingeniør i Libya og senere i Irak, der oppdraget var å planlegge et større dreneringsanlegg for å få jorda i hevd igjen på saltmarkene.

Et nytt styresett i Irak førte til at Svendheim vendte hjem til Norge, og i 1961 ble Jostein Svendheim tilsatt i Kongsvinger kommune som teknisk sjef. Denne stillingen hadde han fram til 1991. Han gikk da inn i rådmannens stab og pensjonerte seg i 1996.

I årene fra kommunesammenslåingen i 1964 og utover, utviklet Kongsvinger seg raskt. I en periode ble det bygd 350 leiligheter årlig, samtidig som nytt vannverk og kloakkrenseanlegg ble anlagt og nye skoler reist. Dette skjedde mens det på Langeland og Stømner ble reist industribygg med støtte fra SIVA (Selskapet for industrivekstanlegg). Jostein Svendheims veg ligger nettopp på SIVA-området.

Kilder: ”Kongsvinger – byen og folket”, K. Gjerstadberget (red), (2004) / Stein Svendheim.
Foto: Glåmdalen
Se Jostein Svendheims veg i Google maps

Doblougbakken 

Per Dobloug (1906 – 1979) ble født i Brumunddal, cand. jur. 1933. Han arbeidet flere år i Riksskattestyret og i Aker ligningsvesen.

Dobloug kom til Kongsvinger i 1946 som kommunens kontorsjef. Senere ble han rådmann, en stilling han hadde fram til 1975. Per Dobloug var i mange år styremedlem i Kongsvinger sykehus og en pådriver for å få bygd krematoriet i Kongsvinger. 

Veien han og familien bodde i, var tidligere en del av Tråstadvegen, men ble senere hetende Doblougbakken. 

Kilde: ”Kongsvinger by 1854 – 1954”, Nils P. Vigeland, (1954) / Marit Dobloug (datter)
Se Doblougbakken i Google Maps
Se vegen i Street View