Her i Kongsvinger hadde vi en kjent kunstmaler: Reidar Dreyer. Selv etter at han var blitt pensjonist og hadde fylt 87 år, holdt han våren 2014 en salgsutstilling med egne malerier i Aamodtgården. Han presenterte i alt 33 arbeider. Salget gikk svært bra, og interessen for utstillingen var stor. Det var tydelig at folk i distriktet visste å sette pris på kunstneren Dreyer. Han ble født i Stavanger i 1927, mens faren var forvalter ved Opstad tvangsarbeidshus, senere Åna fengsel. Reidar og familien bodde der i åtte år. Deretter gikk ferden til Oslo, hvor faren fikk en tilsvarende stilling ved Botsfengselet. I 1966 flyttet Reidar Dreyer til Kongsvinger sammen med sin kone, Ingfrid, og døtrene Torunn og Solveig.
Reidar Dreyer ble ansatt som økonomisjef ved Kongsvinger sjukehus. Der hadde han sin arbeidsplass i 27 år, fram til han nådde pensjonsalderen i 1993. Allerede som 15-åring viste han stor interesse for tegning og maling. Under krigsårene var det vanskelig å få skolegang og utdanning. Faren så nok sønnens talent og interesse. Som den kloke faren han var, bestilte han alt han kom over av korrespondansekurs i tegne- og malerkunst som Reidar kunne gjennomføre. Etter artium begynte Dreyer på et filologistudium i Oslo. Der tok han eksamen i latin, allmenn språkvitenskap og fonetikk. Han skiftet imidlertid kurs og begynte ved Oslo Handelsgymnasium. Etter ett år der, med avsluttende eksamen, fikk han jobb i Husbanken. Der arbeidet han i sju år. Deretter fulgte tre år ved Ullevål sjukehus og ti år ved Dale sjukehus i Sandnes, før Kongsvinger sjukehus ble arbeidsplassen hans. I årene i Kongsvinger hadde han malingen som en kjær hobby og sin store interesse.
Etter at han ble pensjonist, kunne han bruke enda mer tid i atelieret i villaen i Skrivervegen. I 2010 ga datteren Torunn ut en bok om faren og kunsten hans. Boken fikk tittelen GLIMT og presenterte mange av Dreyers tegninger og malerier fra et langt liv. Han malte oljemaleriene sine på lerret eller plate, men laget også en del akvareller. Dreyer ble kjent for sin egen stil. Han beskrev den selv som «en slags moderne naturalisme eller impresjonisme, basert på en konstruktiv bildeoppbygging i form og farge». Dreyer fortalte at kunstneren og professoren Georg Jacobsen inspirerte ham, gjennom kurs og samvær, til å finne sin egen stil. Jacobsen benyttet ofte stereometriske figurer som sylindere og kjegler og skapte ved hjelp av disse en romillusjon i bildene. I mange år benyttet Dreyer denne konstruksjonsmodellen i oppbyggingen av bildene sine. Han la alltid vekt på harmoniske proporsjoner, som det gylne snitt, og var svært bevisst i fargevalget. Etter hvert utviklet han sitt eget fargesystem, der de sterkeste fargene gjerne lå fremst i motivet og ble svakere innover i bildet. Dreyer malte sjelden eller aldri mørke bilder, og vintermotiver var heller ikke aktuelle for ham.
Reidar Dreyer var svært produktiv gjennom årene og brukte ofte motiver fra Kongsvinger. Festningen, Vinger kirke med løkkuppelen, Glomma med bruene og bebyggelsen omkring var blant motivene han stadig vendte tilbake til. Han malte også mye på Nutheim i Seljord i Telemark, under veiledning av maleren Erlend Grøstad. I mange år satte han av en fast sommeruke til maling og kunstnertreff der. Kona Ingfrid var fra Mandalsområdet, og oppholdene ble derfor en kombinasjon av kreativ ferie, slektstreff og avkobling. På 2000-tallet laget han en rekke fargerike malerier med motiver fra lofotfisket. Et av de siste arbeidene hans var et stort maleri av en italiensk landsby, malt etter et fotografi. Det ble ferdigstilt så sent som i 2014.
(Reidar Dreyer døde i 2018.)
