Bjørn Holtbråten
Områdene rundt Vingersjøen har ei interessant bosettingshistorie. For å finne ut av hvor de første bosettingene var, har vi skriftlige kilder, stedsnavn og arkeologiske funn å støtte oss til.
De gamle gårdene ligger på rekke rundt Vingersjøen: Nesteby, Gjøsegården, Skansgården, Skinnarbøl, Ausbøl, Overud, Kabberud og Granli.
Jeg begynner med de ”yngste” av de gamle gårdene. Gårdene med endingen –rud, -bøl og –gården er gårder som er ryddet i tidlig kristen tid (etter 1050). Granli forandret navnet fra Gumpungerud i 1880 og hører derfor under –rud- gårdene. I biskop Eysteins jordebog, Raudeboka fra 1394 er kun Gumpungerud, Kabberud, Ausbøl og Gjøsegården nevnt. Dette betyr ikke at de andre gårdene er kommet til etter denne tid.
SVARTEDAUEN
Vinteren 1349 – 50 herjet svartedauen her. Svartedauen var en landsomfattende pest som tok liv av 1/3 av landets befolkning og la gårdene øde. Mange gårder forsvant, men noen navn ble igjen som stedsnavn, noe jeg kommer tilbake til.
Gården Nesteby er ikke nevnt i noen skriftlige kilder før 1493 da den blir gitt i gave til Hamar domkirke. Selv om gården ikke er nevnt før, må den ut i fra navnet være meget eldre. Navnet er todelt, Neste og by. By kommer av det gammelnorske ordet býr som betyr gård. Gårder med slik ending var trolig tatt opp i vikingtid (før 1050). Nesteby betyr den nederste gården. Den var da trolig den nederste gården av flere som var utskilt fra en eldre gård. Hva var så navnet på denne gården? Nå har vi ikke mer skriftlige kilder å gå etter. Men vi har to stedsnavn. Det ene stedsnavnet er Vinger.
VINGER
Ordet Vinger betyr bøyd eller krokete. Her ligger Vingersjøen og noen mener sjøen er oppkalt etter gården eller omvendt. Men ordet sjø er ikke et så gammelt ord. Det gammelnorske order for sjø er sær, og jeg mener derfor at navnet Vingersjøen er kommet i senere tid trolig etter svartedauen. Vinger kan godt ha vært en gård i eldre tid og gitt bygda sitt navn, men selve navnet Vinger mener jeg har fått navnet etter svingen Glåma gjør midt i bygdesamfunnet. Da har nok denne gården ligget i nærheten av ”Glåmmakneet”. Det gamle navnet på Vingersjøen ble nok over tid glemt og sjøen fikk da navnet etter bygda.
JAREN
Et annet stedsnavn som aldri er blitt diskutert i denne sammenheng er Jaren. Alle som er kjent her sier jo Jaren om hele dette området ved Vingersjøen. Jaren er også et todelt navn, Jar- og -en. Jar- kommer av det gammelnorske ordet Jaðarr som betyr kant. Endingen –en er en forkortning av vin som betyr naturlig eng. I bøkene til Oluf Rygh ” Norske Gaardnavne” er det 5 gårder her på Østlandet med samme navn. På Hadeland er ei bygd oppkalt etter innsjøen Jaren. Jaren i Vinger er ikke nevnt.
Jarenveien ved Vingersjøen følger en kant fra Nesteby mot Skansgården, flatt lende på ene siden og så skråner det nedover mot Vingersjøen på den andre siden. Da kan man jo tenke seg at her ved kanten var det gressletter når de første slo seg til på denne siden av sjøen. Gårder med endingen -vin går tilbake til før vikingtid, mest trolig i de første 500 – 600 årene etter vår tidsregning. Ved hjelp av skriftlige kilder og stedsnavn som er bevart i folks minne, har vi nå kommet ca. 1500 år bakover i tid. For å komme lengre bakover, må vi se på de arkeologiske funn som er gjort ved Vingersjøen.
GRAVRØYSER
I enden av Vingersjøen er det noen fine strender. Fiskegar’n, Kabberudstranda/Blindberg-stranda og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n ligger det noen gamle graver i form av steinrøyser. Slike gravrøyser kalles gjerne bronsalderrøyser. Beliggenheten av røysene ligger slik til at de kalles åsrøyser og var en vanlig øst norsk gravskikk i bronsealder. Man regner med at denne gravformen oppstod for ca. 3500 år siden. Ut fra dette vet vi nå at det var folk her 1500 år før vår tidsregning. Men dette gir ingen pekepinne på bosetting. Da må vi ned på selve strendene. Her er det gjort mange flotte funn av redskaper som er brukt fra steinalderen og gjennom bronsealderen, Jeg kan nevne 2 stk. Nøstvedtøkser av stein som dateres ca. 6000 år tilbake, andre typer steinøkser fra samme tidsperiode, og en såkalt dobbeltøks (steinøks) fra bronsealderen. Det er også gjort funn av pilespisser av flint, jaspis og kvartsitt.
BOPLASSER
Sommeren 2003 ble det systematisk lett etter boplasslokaliteter. Det ble funnet en på brinken ved Kabberudstranden. Men denne kunne ikke dateres ut fra funnene. Ut fra funnene som ble gjort er boplassen fra tiden da man brukte steinredskaper. Steinbrukerene levde innenfor tidsrommet steinalder-bronsealder. Men tar vi boplassfunnet og setter dette i sammenheng med gravrøysene, så vil boplassen her ha blitt anlagt for ca. 3000 år siden. Uansett alder så har vi her den eldste bosettingen vi vet om ved Vingersjøen. Men ut fra de enkeltfunnene som er gjort, kan vi anta at strendene har vært brukt av mennesker i over 6000 år.
