– EN GRÜNDER AV SIN TID
Johan Seglsten.
Mannen som skaffet Kongsvinger bystatus og arbeidet utrettelig gjennom 30 år for å bedre for forholdene i distriktet.
Ole Johansen var født 29. september 1787 på gården Tommelstad i Vang på Hedmarken. Han kom til Kongsvinger som postmester i 1834. Han hadde tidligere studert i Frankrike, og hadde en variert yrkesbakgrunn, blant annet oversatt bøker, vært arbeidsleder for bygging av slottet i Oslo og arbeidet i departement og utenrikstjenesten i Oslo og Stockholm.
Ole ble i 1813 gift med Hedvig Olsdatter fra nabogården i Vang. Her bodde familien hele tiden på festningen – hvor også postkontoret var til 1844. Sønnen Johannes var først gullsmed, senere tollbetjent i Kongsvinger og en sønnesønn var handelsbetjent her. Ole fikk bygd en enebolig i Elvegata, men døde 4. september 1864 før innflytting. Bygget ble senere den kjente Tverbergskolen – folkeskolen i sentrumskretsen i Vinger. Ole J. Tommelstad er gravlagt på byens kirkegård like nord for kirka.
En framsynt foregangsmann
Postmester Ole Tommelstad var idérik, med stadig nye initiativ og med mye pågangsmot. Han var så framsynt at skeptikerne omtalte ham som en «prosjektmaker» med useriøse påfunn, og han møtte sterk motbør på flere av sine initiativ. Før vi nevner de to store «prosjektene» han fikk realisert, viser vi noe av bredden i hans engasjement.
I 1838 fikk han trykket og distribuert en trykksak hvor han foreslo fabrikkdrift med poteter som råstoff: «Av Poteter kan lages Gryn, Mjøl, Smør, Eddike, mm». Samme år fikk han poststyrelsen til å gå med på etablere en kjørende postrute til Elverum og dermed ble Solørbygdene knyttet til postnettet. Før 1850 foreslo han å bygge sluser i Glomma fra Lillestrøm slik at byen kunne få dampskipsanløp, og han mente også det var mulig å kanalisere vassdraget østover med forbindelse til de svenske innsjøene. Da det ble bestemt at det skulle bygges jernbane mellom hovedstaden og Mjøsa, var Tommelstad først ute med forslag og gode argumenter for at staten burde anlegge jernbane til Kongsvinger. Og han fikk gjenopprettet Vinger marked (i 1857) som han anså for å være viktig for byens vekst.
En banebrytende idé
Hans viktigste nasjonale – og banebrytende idé og kreative forslag – som kunne gitt han en plass i «verdenshistorien», fikk imidlertid ikke gehør. Poststyrelsen forkastet i 1834 hans gjennomarbeidet forslag om å innføre ensartet brevporto for hele landet og bruk av frimerker til forhåndsbetaling av portoen. Dermed ble det England som i 1840 utga de første frimerkene, og engelskmannen Rowland Hill som fikk æren for denne geniale nyordningen.
Kongsvinger bys grunnlegger
Ole J. Tommelstad huskes nok best for sitt initiativ og iherdige kamp gjennom 15 år for å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter, og i april 1854 ble hans innsats kronet med seier. «Innflytteren» Tommelstad registrerte tidlig at Leiren hadde alle forutsetninger for å bli kjøpstad. Her var det kun et par landhandlere som var underlagt kjøpmenn i hovedstaden, og Tommelstad mente egne toll- og handelsrettigheter ville være til nytte for distriktet. Han jobbet iherdig for saken og engasjerte også folk i nabobygdene som villig skrev under på søknadene som ble sendt. Den første i 1838, men den forsvant i det sentrale byråkratiet. Tommelstad skrev brev til kongen – som han kjente personlig – med gode argumenter. Ny søknad ble sendt i 1841, men lite skjedde, og det var først den 3. søknaden fra 1852 som ga resultat. En tilreisende offiser tegnet bykartet, men det var eks-postmesteren som med sin lokalkunnskap kunne opplyse om beboerne og deres gårder. Og kanskje var det drømmen om dampskipsanløp på «egen grunn» som forklarer ønsket om byareal helt ned til Glomma.
Distriktets første bankøkonom
Kjøpstadsrettigheter var viktig for utviklingen i distriktet, men Tommelstad anså at kommunikasjon og lokal næringsutvikling var like viktig. Ikke bare oppfordret han kommunepolitikerne i hele Solør om å videreforedle poteter, men han pekte også på at ordningen med de eksisterende kornmagasiner var avleggs. Bygdene var fra gammelt av pålagt å holde et kornmagasin – også omtalt som bygdemagasin, som skulle dekke behovet for såkorn. Bøndene leverte inn korn om høsten, og tok ut såkorn om våren.
Magasinene fungerte altså som bank, men med korn istedenfor penger. Tommelstad så imidlertid tidlig at pengeøkonomien som inntok landet, etter hvert gjorde kornmagasinene uhensiktsmessige. Penger ville være et mer gangbart byttemiddel enn korn. Fra 1843 var hans konkrete forslag å avvikle kornmagasinet i Vinger fra 1792 som sto på kirketorget, og bruke utbyttet til grunnfond for en sparebank.
De folkevalgte i Vinger tente etter hvert på ideen, og salget innbrakte hele 612 daler – hvorav bygget ble solgt til Sigv. Rynning for 151 daler. I dag står magasinbygningen plassert nedenfor festningen. Etter 8 års argumentasjon og forberedelse ble Vinger Sparebank stiftet i 1851. Banken ble umiddelbart en suksess og fikk en betydelig rolle i byutviklingen. Fra bydannelsen i 1855 hadde banken en innskuddsvekst på hele 438 % de neste 8 årene, og snart var Vinger Sparebank den største i Hedmark.
Hedres den som hedres skal
I mange år var Ole J. Tommelstad kommunerevisor (i Vinger), og etter at han av helsemessige årsaker tok avskjed som postmester i 1844, ble han materialforvalter (oppsynsmann) på festningen og fra 1848 politimester og brennevinskontrollør – med formål å redusere hjemmebrenningen. At han ikke fikk noen framtredende politiske verv i den nye byen kan nok forklares med at han bodde i Vinger.
For å hedre foregangsmannen, besluttet bystyret i 1928 at en gate skulle oppkalles etter ham. Ni år senere ble besluttet at det skulle reisen en bauta over byens grunnlegger på 150-årsdagen for hans fødsel. Ved markeringen og de tilhørende festlighetene var et tippoldebarn til stede som representant for familien Tommelstad. Bautaen ble avduket på kirketorget og med denne inskripsjonen:
REIST PÅ HANS 150 ÅRSDAG
DEN 29-9-1937 TIL MINNE OM
HANS ARBEIDE FOR Å SKAFFE
KONGSVINGER RETTIGHETER
SOM KJØPESTAD ÅR 1854
