Dette var vår by først ute med

Midtpunktet i det sørlige Norge

Fra år 1779 var Kongsvinger festning, nærmere bestemt flaggstanga, senteret eller utgangspunktet for den geografiske oppmåling i det sørlige Norge. Dette pågikk jevnlig til 1909. Den nøyaktige posisjonen her er 60 gr 11’ 54’’ nb. og 12 gr 00’59’’ øst gr. Høyden over havet ved foten av flaggstanga er 248.98 meter.

Det første sykehuset i Hedmark

I 1792 brant sykehuset for veneriske sykdommer i Fjerdingen i Oslo ned. Sykehuset hadde blant annet åtte pasienter som tilhørte Hedmark og som skulle sendes til hjemfylket. Rasmus Hess, som var regimentfeltskjær på festningen, fikk forespørsel av Kongen om han kunne overta disse. Trass i mange protester fikk Hess installert pasientene i Vestregade i Øvrebyen, som i dag er Georg Stangsgate 3. Dette ble en svært strevsom oppgave med full forpleining, og med mye negativt fra omgivelsene. Rasmus Hess døde i 1803, og amtsfysikus Lindrup fikk kjøpt gården Sanderud i Stange og overtok driften av pasientene, – men det startet i Kongsvinger.

Det første apoteket i Hedmark

og det første apotek utenfor byene i Norge. Dette ble startet i Nyhusgården oppe i Storgata 47 den 4. mars i 1836, før Kongsvinger fikk bystatus. Det var G. J. Rostrup som var den første apoteker.Til apoteket var det også en landhandel med en personlig brennevinsrett, med en brukbar omsetning.

Den første avisa i Hedmark

I 1846 kom den 27 år gamle F. August Hess til Kongsvinger, og lørdag 5. september dette året ga han ut sin første avis, som var Hedemarkens Amtstidende. Ved starten var det kun 20 abonnenter, som innen året var omme var vokst til 100. Det ble betraktet som bra, da det kun var 300 personer i leiren. Hedemarkens Amtstidende fikk råde grunnen alene, helt til Glommendalen kom ut med sitt første nummer i 1884.

Den første statlige jernbanen i Norge

gikk fra Lillestrøm til Kongsvinger og ble åpnet 3. oktober 1862 av kong Karl XV med stor festivitas. Hovedbanen til Eidsvoll i 1854 var i alt vesentlig bygd med britisk privat kapital. Derfor ble Kongsvinger-banen Norges første statlige jernbanestrekning. Banen ble forlenget til Charlottenberg med åpning 4. november 1865. Symbolsk ble det lagt to polerte skinner på grenseovergangen, en fra Norge og en fra Sverige.

Fra minst til størst

Kongsvinger ble kjøpstad den 15. april 1854. Navnet på byen stammer fra Kongsvinger festning. Størrelsen på byen var 0.9 km2, og den var den minste byen i Norge. Det var ei «remse» på ca. 387 m bredde, fra Glomma til litt ovenfor Vollgata. Det ble satt opp 31 grensesteiner, hvorav det i dag, 162 år etter, står igjen 17. Etter kommunesammenslåingen med Vinger og Brandval i 1964 ble kommunens navn Kongsvinger, og etter måling fra 1. januar 1965 økt til 1037 km2. Dermed ble Kongsvinger den største byen i areal i det sørlige Norge.

Norges første kvinnelige jurist

Maren Cathrine Dahl ble født i Kongsvinger 17. august 1855. Hun tok eksamen artium i 1886 med beste karakter. I 1890 ble hun cand. jur. med laud i Kristiania. I studietiden arbeidet hun også som lærerinne i folkeskolen. Til tross for sine juridiske kunnskaper og utmerkede eksamener fikk hun aldri jobb som jurist. Hun forble folkeskolelærerinne i hele sitt voksne liv, selv om hun ikke var utdannet til dette. Hun døde ugift i Kristiania 51 år gammel.

Norges første statstelefonstasjon

ble åpnet i Kongsvinger 6. november 1893. Da den statlige telefonforbindelsen mellom Kristiania og Stockholm skulle legges, ble det vurdert som mest naturlig å legge den langs jernbanestrekningen, som var Kongsvinger-banen fram til Magnor og videre via Karlstad til Stockholm. Det var meningen at Kongsvinger skulle bare være talestasjon, men sterke krefter i byen forhandlet med telegrafdirektøren i Kristiania, slik at Kongsvinger fikk hovedansvaret for statlige telefonsamtaler både i Norge og Sverige. Det hører også med til historien at det hadde vært noen mindre, private telefonselskap. Disse ble etter hvert innlemmet i den statlige virksomheten. Den første statstelefonstasjonen holdt til i Anders Olsens gård oppe i nye Storgade 8 B, senere med nytt nummer Storgata 26.

Ikke bare Norges, men Nordens første tuberkulosesanatorium

Gjøsegaarden kursted for brystsvake som det het, ble startet i 1894 av doktor Fredrik Jonassen og hans kone Camilla. Jonassen kom fra Moss. Han var selv syk av tuberkulose, og ble som gutt sendt til slektninger på Gjøsegården. Oppholdet var så bra at han ble frisk. Han utdannet seg så til lege og kjøpte Gjøsegården i 1894 i den hensikt å lage et kursted for brystsvake. Beliggenheten ved Vingersjøen med frisk luft og naturskjønne omgivelser var noe av rammen rundt behandlingen. Allerede i 1900 ble virksomheten utvidet, da stedet hadde fått internasjonal berømmelse for sine behandlingsmetoder. På det meste var det 40 pasienter der. Doktor Fredrik Julius Holst Jonassen, som var hans fulle navn, døde selv av lungebetennelse på Elverum i 1930, 64 år gammel. Fru Camilla drev stedet videre sammen med de ansatte helt til 1941, da krigen gjorde det umulig å drive videre.

Den første sykkelfabrikken i Norge

ble startet i Kongsvinger i 1897 av O. Westby, født i 1874 i Sør-Odal. Han startet som 16-åring i lære hos børsemaker Hagen i Kristiania. I 1896 reiste han til Tyskland for å utdanne seg for sykkelfabrikasjon. Han kom tilbake i 1897 og startet Kongsvinger Velocipedfabrik i Tommelstadgate 4. Plassen ble for liten, og Westby fikk bygd et større murhus i Brugata 6. Selv om sykkel på den tid var å betrakte som en raritet, ble det solgt flere tusen av dem. Sykkelfabrikken er i dag innlemmet i Kongssenteret og er et minne etter ham som startet en storbedrift i Kongsvinger, 23 år gammel.

Norges første og eneste kvinnemuseum

ble åpnet av dronning Sonja i 1995. Stedet var Rolighed i Øvrebyen i Kongsvinger. Kvinnemuseet dokumenterer, forsker på og formidler kvinners liv og virke gjennom historien og fram til vår egen tid. Flere lokale kvinner i Kongsvinger har vært pådrivere for å få opprettet museet.

Rolighed har vært en ærverdig og innholdsrik bygning i byens historie. Opprinnelig hørte det jord til eiendommen, og hovedbygningen var del av et tun med flere driftsbygninger og opptil tolv kyr.

Tidstavle for Rolighed:

Byggeår 1857. Byggmester Günther Schüssler.
1857 – 1873: Landsted for Marthe Elisabeth og Sigward Irgens Rynning.
1873 – 1908: Distriktslegebolig for Hans Lemmich Juell og Minda Blehr.
1908 – 1940: Vinger prestegård
1940 – 1945: Tysk forlegning
1945 – 1954: Leiegård
1954 –         : Trevarefabrikk
1983 – 1989: Rivningstruet bygning
1989           : Kongsvinger museum kjøper Rolighed
1995           : Kvinnemuseet på Rolighed åpnes.

Kilder

Kongsvingers to bybøker, artikler fra Solør-Odal, diverse skrifter av Lars Ovlien.