I mai hvert år tas skolefanene fram og bæres i barnetogene over hele Norge. På denne måten har vi en helt spesiell tradisjon for faner. Mens de fargerike og glitrende tekstilene oftest signaliserer militære parader og offentlige demonstrasjoner i andre land, sender vi flaggende og hurraropende barn ut bak skolefanene våre. Kongsvinger husflidslag har de siste åra forsøkt å registrere skolefaner i Kongsvinger kommune, og denne artikkelen presenterer disse fanene.
Det meste av året frister skolefanene en bortgjemt tilværelse. Noen av dem er godt tatt vare på, med egne kasser eller trekk. Men mange av dem blir stemoderlig behandlet og står bortgjemt i en krok. De ta fram til nasjonaldagen og skolejubileer og slikt, men ettersom skoler slås sammen, og skoler legges ned, er det også mange som er ute av bruk. Fanene bærer med seg kulturhistorie og er ofte kunsthåndverk av ypperste klasse. Derfor fortjener de mer oppmerksomhet og omsorg.
Anonyme kunstnere
Fanene er fargerike og forteller med applikert tekst eller broderte bokstaver hvilken skole de hører til. Men de som en gang brukte timer og uker på å få fram stoff, mønster og motiv, de er ofte usynlige og mange ganger glemt. En viktig del av arbeidet Kongsvinger husflidslag har gjort, er å snakke med dem som ennå husker hvem som lagde de enkelte fanene.
Fremad til lys og liv
Den eldste fana er fra Kongsvinger folkeskole og ble laget i 1905. Det var Bolette Kielland (1860 – 1933), datter av sogneprest i Vinger, Gabriel Kielland, som broderte motivet. Hun var gift med Hans Marius Mørdre (1859 – 1940) fra Grue. Johan Seglsten skriver om denne fana i skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Da fana ble tatt i bruk 17. mai i 1905, lå det mange års arbeid bak. Allerede i 1896 kom et forslag om å skaffe folkeskolen i byen ei fane. Pengeinnsamlinga gikk sakte, og i 1900 satte Sofie Husum seg ned og forfattet et brev til skolebestyreren. Denne svarte at arbeidet gikk framover, om enn sakte, og kanskje var det en ide å lage forestilling med sang og musikk eller basar til inntekt for fanesaken.
Da fana endelig var ferdig, sto det å lese i lokalavisen:
Børnetoget skulde gå du fra Torvet kl. 10. Før man drog afsted, blev Folkeskolens nye Fane afsløret ved skolens bestyrer, her, Prytz, som i den anledning holdt en vakker og høitidsstemt tale. Fanen er meget vakker, fremstiller en gut og en gjente, som skal til skolen.
Fana er av ecrufarget silke, med teksten «Kongsvinger Folkeskole» og mottoet «Fremad til lys og liv!» brodert i gull. Jenta har rød kjole, rødt hodeplagg og svarte snørestøvler, mens gutten er kledd i grå dress med knebukser, svarte strømper og svart skjermlue. De to barna er brodert som de er bevegelse bortover en grønn grasbakke, og under armen har de hver sin bunke skolebøker.
Ny fane
I 1949 kom det forslag om å erstatte den gamle fana med ei ny. Det var tilsynsutvalget for skolen som tok initiativet, med formann Bjarne Hanssen i spissen. Rett etter andre verdenskrig var det ikke brukbar fanesilke å få i Norge, men det ledet bare til et kreativt forslag: Hvorfor ikke høre med landsmenn i Amerika som var utvandret fra byen og dens omland?
Skoleinspektør Henrik Hanssen hadde vært på studiereise til USA noen år tidligere og henvendte seg til sine kontakter. Den norske generalkonsulen i Minneapolis hadde sendt saken til Bygdelagenes Fellesråd, som igjen kontaktet laget for Vinger, Eidskog og Odal. I 1950 kom gaven, som besto av beste kvalitet silke samt snorer og dusker. Til og med tollbeløpet dekte norskamerikanerne.
Det ble utlyst konkurranse for å finne egnet motiv til fana, men det førte ikke fram. Tilsynsutvalget søkte samarbeid med Kongsvinger Folkeskoles Vel, som foreslo å henvende seg til en anerkjent kunstner. Valget falt på kunstmaler Egil Weiglin i Oslo, som lagde et utkast de kunne like. Kunstneren sjøl forklarte motivvalget slik:
Komposisjonen er bygget over portharmonien. Det det sentrale i motiver er kløverbladet som fra gammel tid er et lykkesymbol. Fugleongene flyr ut av reiret, de hever seg oppad mot lyset og bærer en gren med bær i sine nebb. Dette symboliserer de unge som med de frukter de har høstet i skolen, søker ut i den vide verden.
Nå var motivet på plass, men hvordan skulle det utføres? Skulle det broderes, for hånd eller med maskin – eller skulle det males? Håndbrodert fane var det dyreste alternativet, men Velforeningen tok på seg å skaffe de manglende pengene. Oppdraget gikk til Esther Pauline Tybring Struve i Oslo. Hun var profesjonell kunstbroderer og hadde tilgang til fransk natursilkegarn.
Fana ble høytidelig avduket 17. mai 1952, med taler av daværende og tidligere formenn i skoletilsynet. I det fana ble avslørt, spilte korpset melodien «Fanevakt». Så var det taler ved skolestyrets leder og skoleinspektøren, før fana kunne danne fortropp i barnetoget. Samtidig ble den gamle fana båret inn i lokalet av Thorsten Josef Gulbrandsen, som også bar fana da den var ny i 1905. Programmet ble avsluttet med unison sang akkompagnert av korpset. «Så slår vi ring om Norges flagg» ble framført. Det ble tatt opp fargefilm ved den høytidelige anledningen, og den ble sendt som gave til norskamerikanerne som kostet silke til fana.
Ny kommune – ny fane
Fra 1964 var flere skoler samlet sammen med det nye navnet Kongsvinger sentralskole. Fana fra 1952 fikk nok likevel pryde 17. mai-toget i mange år, og først i 1984 kom det ny fane. Den er formgitt og sydd av to lærere ved Sentrum videregående skole, Mette Tømmeraas og Ingrid Andersen. Motivet på fana viser skolebygningen med Kongsvinger festning i bakgrunnen. Festningsmurene er formet slik at de går over i en regnbue på hver side. Teksten som er applikert på fana forteller at den tilhører Kongsvinger sentralskole med årstallet 1964 under. På baksida er årstallene 1924 og 1984 applikert med lilla på gul bakgrunn. Nederst har fana en tung trekant mot kraftige vindkast.
Marikollen skole
Da Marikollen sto ferdig og avløste Kongsvinger Sentralskole i 2005, var det også behov for ny fane. Daværende leder for foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Trude Fjeldseth, fikk spørsmål fra skolen om de kunne skaffe og bekoste fane. FAU ønsket seg forslag fra skolen, og læreren Hilde Sandnesaunet tegnet et utkast basert på kunstverket «Livselva» som vises på skoleveggen. Liv Blåvarp, som er kunstneren bak «Livselva», godkjente at motivet kunne brukes på skolefana.
Så kontaktet FAU Flaggfabrikken i Kristiansand, som kom med forslag om materialer, mens de fikk et reklamebyrå til å bearbeide motivet digitalt. Deretter ble fana sydd ved flaggfabrikken, utført som applikasjon på polyester bakgrunn.
Langeland skole
Skolen ble tatt i bruk i 1973, da første til tredje trinn flyttet inn. Seinere er skolen utvidet slik at den i dag huser første til sjuende trinn. Fana ble tegnet av Karin Ertvåg som var lærer ved skolen. Motivet er ei ugle som sitter på ei grein omkranset av skogstjerner. Langeland skole og årstallet 1973 fester fana til skolen.
Det var Ulla Wangen som sto for broderiet, som er utført med silkegarn på silkestoff. Hun husker hvor vanskelig hun syntes det var å sy med disse materialene.
Ved Langeland har husflidslagets registreringsarbeid allerede gitt resultater. Skolen søkte Skriverskogen Vel om penger, og nå er et glasskap på plass. Skapet er snekret ved Kongsvinger fengsel.
Vennersberg skole
Da Vennersberg skole skulle få seg fane i 1995, var skolens elever med og ga ideer til motivet. FAU og Gunhild Hartvedt sto bak prosjektet og kjøpte inn et blankt bomullsstoff og bånd fra en forretning i Haugesund. Så ble Mona-Lisa Brøderud Øiseth, som sydde brudekjoler i Kongsvinger, kontaktet. Hun tegnet ut motivet fra skolens ideer og utførte sømmen. Motivet viser de to bygningene som utgjør skolen, med to skolebarn som går på veg inn gjennom en åpning i gjerdet i framkant. Motivet er applikert på bakgrunnen, og skolesekker og hår på barna er laget tredimensjonale På overstykket står det Vennersberg skole og årstallet 1977. (Se hovedbildet ved innledningen)
Dette var imidlertid ikke den første fana skolen hadde. Allerede da skolen sto ferdig med første byggetrinn i 1977, ble det ei fane. Skolens første rektor, Erik Evang, husker at fana ble tegnet og sydd i all hast kvelden 16. mai. Brit Norvalls og tre-fire andre lærere ved skolen lagde fana. Denne ble seinere skadet av en vannlekkasje fra taket, men oppbevares fortsatt ved skolen.
Ungdomsskolene
Både Holt og Tråstad ungdomsskoler hadde egne faner. De samme to kvinnene har både tegnet og sydd begge fanene. Det var Mette Tømmeraas og Ingrid Andersen, lærere ved Sentrum videregående skole, som utførte arbeidet. Helge Norvalls lagde H-en som pryder toppen av bærestanga på Holt-fana, mens Bjørn Herlyng som var lærer ved Tråstad kom med forslaget om at Tråstad skanse måtte bli del av fanas motiv.
Roverud barne- og ungdomsskole
Skolen sto ferdig i 1969 – 70, og gjennom hele tiåret etterpå ble det arbeidet med skolefane, forteller Unni Lunder. Gerda Lunder tegnet motivet på framsida av fana, og Eva Skaare tegnet baksida, for hun hadde gått på rosemalingskurs og kunne tegne blomster. Framsidemotivet viser barn og ungdom som ser mot et livskraftig tre. Motivet er rammet inn av ei oval perlerad med skolenavnet over og under. Mot slutten av 1970-åra var det samlet inn nok penger, og det var klart for å sette fana i produksjon. Arbeidet ble utført av Paula Hammersborg ved Oslo Flaggfabrikk, og fana er håndsydd i silke.
Brandval skole
Skolen på Brandval har byttet både navn og omfang flere ganger. Først het den Årnes sentralskole fra den ble etablert i 1960 til den byttet navn til Brandval sentralskole i 1964. I denne perioden og ei lang tid framover var den en kombinert barne- og ungdomsskole, men i dag er den bare barneskole og har byttet navn til Brandval skole.
Fana bærer likevel det gamle navnet Brandval sentralskole, ettersom den ble lagd i 1985. Den ble tegnet av Mette Tømmeraas, og det var Anne Marie Smestad som sydde fana. Hun ble veiledet av Eva Skarderud Jensen, og Anne Marie forteller hvor vanskelig hun syntes det var å sy på taft. Motivet viser stiliserte grantrær og kornaks, og har to skoleelever i forkant. Dekoren er utført som applikasjon.
Austmarka barne- og ungdomsskole
Denne skolen har nå endelig fått egen fane, mens de tidligere har brukt fanene fra Skullerud og Holmby skole. Disse fanene er nå i så dårlig forfatning at det var helt nødvendig å lage ny. Også på Austmarka har det vært FAU som har stått i spissen for fanesaken og samlet inn penger. Tidligere FAU-leder, Tom Owe Mikalsen, forteller at de bestemte seg for et bilde av skolen som framsidemotiv og et vers på baksida. De innhentet tilbud fra Flaggfabrikken AS i Larvik og valgte at fanemotivet skulle trykkes på polyester. Gunnar Johnsen fotograferte skolen, og så er motivet redigert og bearbeidet ved flaggfabrikken.
Austmarka var blant de aller første til å skaffe seg fane, for alt i 1914 ble det utformet ei felles fane for alle skolene der. Østmarkens Folkeskoler lød teksten som omkranset et motiv av brennende hjerte med kors og anker bak. Baksida prydes av årstallene 1814 og 1914, og viser hvordan fana markerte hundreårsjubileet for grunnloven.
Nedlagte skoler i Vinger og Brandval
Mange av grendeskolene hadde også egne faner, og en del av dem er avbildet og omtalt i Johan Seglstens skolehistorie. Ved Lundersæter skole har den private montesorriskolen tatt over den eldre fana og bare trukket om den delen hvor skolenavnet står. Gunnar Østbølls elghode pryder fortsatt den fana. Han tegnet også fane for Hokåsen skole, og den oppbevares i Hokåsen samfunnshus. Brøderud skoles fane har skolebygningen malt på baksida.
Skolefana for Skinnarbøl er del av utstillingen ved Skinnarbøl skolemuseum, og motivet er utformet av Arthur Eriksen. Lier skole er blitt grendehus for Granli, og der oppbevares også den gamle skolefana.
Mange av grendeskolene fikk egne faner i tida rett etter andre verdenskrig. Den ivrigste til å formgi fanene var A. Vetlesand. Han har blant annet malt fana til Åsum skole, som nå oppbevares i rådhuset. Øiset skoles fane er også malt av ham, og fana har til nå hengt i skolebygningen i mange år, men nå er fane og glasskap plassert på Langeland skole, hvor elevene fra gamle Øiset krets nå går.
Trulig er Vetlesand også opphavsmann til fanene ved Holmby skole og Skullerud skole. Disse malte fanene bærer tydelig alderens preg. Malinga har begynt å krakkelere, og de tåler dårlig å ligge sammenrullet.
Fanene – viktig kulturhistorie
Skolefanene bærer med seg en del av kulturhistoria vår, enten de henger til pynt eller blir båret i 17. mai-toget. Faner ser ut til å ha fått og beholdt nokså ensartet form i over hundre år. De består av et rektangulært stykke tekstil som henger fra ei vannrett stang, gjerne med spyd, snorer og dusker. Fanene holdes oppe av ei stang festet i den vannrette toppstanga, og bæres ved å holde i denne stanga nederst. Ofte må det ekstra bæresele til for å avlaste bæreren.
Mens formen er nokså ens, er dekoren mangslungen. Ved siden av dusker, snorer og frynser, peker noen dekorelementer seg ut som særlig populære. Fanene må så klart ha noe tekst for å vise hvilken skole de hører til. Så kan motivene være broderte, malte eller for eksempel applikerte. Både motivene og teknikkene endrer seg med tida. De eldre fanene har gjerne figurativt broderi eller maleri, mens de yngre fanene har lettere abstrakte motiver. Prisen på faner varierer mye, og aller mest er det materialer og dekorteknikk som utgjør forskjellen. Det er klart at ei håndbrodert fane i silke falle mye dyrere enn ei trykt ei i kunststoff. Til gjengjeld tåler ei fane i polyester all slags vær og er slitesterk.
Mange av fanene er utformet av lokale kunsthåndverkere, men denne typen verk blir sjelden signert, og personene bak forblir anonyme. Om noen har historier som knytter seg til skolefanene i Kongsvinger, vil husflidslaget gjerne høre om dem.
Bilder uten navn er levert av forfatteren.
Denne artikkelen ble første gang trykt i tidsskriftet Solør-Odal nr. 4-2016, med andre illustrasjoner.
