Kunstnere fra 1800-tallet
Seks kunstnere som alle trådde sine barnesko i 1800-tallets Kongsvinger, har fått sitt navn knyttet til veier i byen: Erika Nissen, Erik Werenskiold, Aagot Gjems Selmer, Dagny Juel, Aagot Vangen og Borghild Langaard.
Erika Nissens veg
Erika Røring Møinichen Lie Nissen (1845 – 1903)
Erika Nissen var pianist og musikkpedagog født i Kongsvinger. Forfatteren Jonas Lies var hennes svoger og fetter. Erika Nissen hadde sitt gjennombrudd i Leipzig i 1871 og holdt senere konserter i flere europeiske hovedsteder.
Både som barn og voksen omgikk hun flere av samtidens kunstnere som Ole Bull, Halfdan Kjerulf, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg. I en periode var hun forlovet med komponisten Rikard Nordraak. Bjørnson har hyllet henne i diktet ”Til Erika Lie”. Erika Nissen var søster av Thomasine Lie, som også har gitt navn til en vei i Kongsvinger.
Kilde: ”Kongsvinger – byen og folket”, K. Gjerstadberget (red), (2004)
Se Erika Nissens veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Erik Werenskiolds veg
Erik Theodor Werenskiold (1855 – 1938)
Erik Werenskiold var maler, tegner og grafiker, født på Granli og vokste opp på Kongsvinger, hvor hans far var kommandant på festningen.
I boken Da mor var liden skriver Aagot Gjems Selmer: ”Og intet kunde vel være mer skikket til at fostre en stor Kunstner end hans Hjem, hvor Dannelse, Kjærlighed og fin Forstaaelse slog en imøde som et pust fra en høiere Verden, hver gang man traadte over Dørterskelen i Kommandantboligen på Kongsvinger Fæstning.”
Werenskiold malte naturalistiske bilder med motiver fra norsk natur og bondeliv, som for eksempel Telemarksjenter (1883) og En bondebegravelse (1885). Werenskiold var også en fremragende portrettmaler og portretterte kulturpersonligheter som Bjørnstjerne Bjørnson, Erika Nissen, Edvard Grieg, Henrik Ibsen og Sophus Lie.
Werenskiold ble videre kjent gjennom sine illustrasjoner til norske folkeeventyr, Snorres kongesagaer og Jonas Lies Familien på Gilje. Sammen med Christian Krohg og Fritz Thaulow ble Erik Werenskiold en ledende skikkelse i den hjemlige kulturkampen.
Kilde: Store norske leksikon.
Les mer Erik Werenskiold på Gamle Øvrebyen vels nettsider
Se Erik Werenskiolds veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Aagot Gjems Selmers veg
Aagot Gjems Selmer (1857 – 1926)
Aagot G. Selmer var født i Kongsvinger, og familien brøt opp fra byen i 1869 da Aagot var 12 år. Senere beskrev hun sin oppvekst og miljøet i Øvrebyen i boka Da mor var liten, skrevet i 1902.
I strid med slekten og datidens forventninger til kvinner, valgte Aagot skuespilleryrket og ble ansatt ved Christiania Theater. Der spilte hun blant annet Petra i den første oppførelsen av En folkefiende. Fram til 1915 skrev hun i alt ti bøker, blant dem Om kvinderne i Bjørnsons diktning, og også skuespill, barnebøker og essays. Aagot G. Selmer var også en kjent foredragsholder og samfunnsdebattant.
Kilde: Lars Reidar Ovlien for Gamle Øvrebyen vel / Glåmdalen
Les mer om Aagot G. Selmer på Gamle Øvrebyen vels nettsider
Se Aagot Gjems Selmers veg i Google maps
Se vegen i Steet View
Dagny Juels veg
Dagny Juel (1867 – 1901)
Dagny Juel var født i Kongsvinger og vokste opp i Rolighed i Øvrebyen. Hun studerte pianospill i Kristiania, der hun blant annet ble kjent i byens bohemmiljø. Dagny var hele tiden aktiv pianist, hun ga konserter og pianotimer, men skrev også dikt og prosa-lyriske tekster. Hun ble gift med den polske forfatteren Stanislav Przybyzevsky. Hun døde under dramatiske omstendigheter i byen Tbilisi i Georgia.
Hennes far, Hans Lemmich Juell, har også gitt navn til en gate/vei i Kongsvinger.
Kilde: ”Kongsvinger – byen og folket”, K. Gjerstadberget (red), (2004)
Les mer om Dagny Juel på Kvinnemuseets nettsider
Se Dagny Juels veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Aagot Vangens veg
Aagot Vangen (1875 – 1905)
Aagot Vangen vokste opp i en stor sveitservilla i Eiler Baanruds veg, bygd av hennes far, Ole Vangen, som var utnevnt til seksjonssjef ved Kongsvinger-banen og var en av jernbanebyggingens pionerer.
Aagot studerte ved Julian-akademiet i Paris og deltok i det skandinaviske kunstnermiljøet som billedhugger og tegner. Hun debuterte i ved Parisersalongen i 1898, og høsten 1901 debuterte Aagot på Høstutstillingen med Ung kvinde. I den store konkurransen om Abel-monumentet i 1902, som var datidens mest omtalte kunstbegivenhet i Norge, fikk hun andrepremie etter Gustav Vigeland. Også i den store konkurransen om Camilla Collet-monumentet deltok Aagot. Den sittende piken i Bankparken i Kongsvinger er et av hennes verk. Hun var dessuten en habil tegner.
Å være kvinne og billedhugger på denne tiden var ikke den enkleste yrkeskarriere å velge seg. Aagot Vangen var en modig pioner ettersom billedhuggerkunsten ble ansett som særlig maskulin, og dermed uegnet for unge piker og kvinner. Aagot Vangen døde kun 30 år gammel og er gravlagt på Vinger kirkegård.
For de som vil lese mer om Aagot Vangen anbefales boka ”Aagot Vangen – En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland”, Jan Kokkin, (1983)
Kilde: Kari S. Jacobsen / Kongsvinger – byen og folket”, K. Gjerstadberget (red), (2004)
Se Aagot Vangen vegs i Google Maps
Se vegen i Street View
Borghild Langaards veg
Borghild Bryhn Langaard (1883 – 1939)
Borghild Langaard var en av Norges ledende sopraner, med hovedroller både hjemme og ved Europas ledende operascener. Borghild var født på Kongsvinger, der faren var bestyrer for brennevinssamlaget.
I 1886 flyttet familien til Kristiania hvor faren fikk en tilsvarende stilling. Etter endt skolegang tok Borghild Langaard sangtimer hos Gina Oselio og deretter hos Nina Grieg. Edvard Grieg hørte henne en gang hun hadde time, og slik gikk det til at hun gjorde en vellykket debut med Grieg-romanser akkompagnert av komponisten selv.
Borghild Langaard debuterte som operasangerinne i 1907 og opptrådte blant annet ved Covent Garden i London, Kungliga Teatern i Stockholm og ved statsoperaen i Wien. Hun gjorde seg særlig bemerket som Wagner-sanger. Fra 1919 virket Borghild Langaard som sangpedagog i Oslo.
Kilde: Norsk biografisk leksikon
Se Borghild Langgaards veg i Google Maps
