Vinger kommune fikk sin første ordfører ved innføringen av formannskap i 1837. I årene fram til kommunesammenslåingen i 1964 hadde Vinger kommune i alt 20 ordførere. Av disse er følgende hedret med veg- og gatenavn i Kongsvinger: Hans L. Juell, Ivar Færder, C. Larsmon, Ole Smedstad, Thv. Løvenskiold, Chr. Eng, Haldis og Einar Tjernsberg (Begge hedret med én og samme vei)
Juells gate
Hans Lemmich Juell (1840 – 1899) ble født på Hedemarken og ble medisinsk kandidat i 1863. Samme år bosatte han seg i Kongsvinger. Etter 25 års virke, i hovedsak som privatpraktiserende lege, ble han i 1888 utnevnt til distriktslege.
Dr. Juell hadde mange interesser utenom sin legegjerning. Vi finner han i skytterlaget i konkurranser og møter, og han var blant dem som tok initiativet til de første skirenn i Kongsvinger. Juell var også aktiv i politikken og var ordfører i Vinger i årene 1889 – 1896.
Dr. Juell var meget avholdt og fikk navnet ”De fattiges venn” og var ridder av St. Olavs Orden.
Tidligere strakk veien seg fra Parkveien og helt ned til Glomma forbi det som i dag er Dr. Juells park. Dr. Juell var far til Dagny Juel, som også har gitt navn til en gate/vei i Kongsvinger.
Kilder: ”Kongsvinger by 1682-1854-1929”, Olaf Brynn (1929) og ”Kongsvinger by 1854 – 1954”, Nils P. Vigeland, (1954)
Les mer om Dr. Juell på KVHs nettsider
Se Juells gate i Google Maps
Se gata i Street View
C. Larsmons veg
Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853 – 1920) var født i Brandval og ble eier av gården Larsmoen etter giftermål, og tok navn etter gården. C. Larsmon var sterkt interessert i husdyrhold og drev også torvstrøproduksjon og en betydelig trelastforretning.
Larsmon var ordfører i Vinger i to perioder, 1897 – 1907 og 1911 – 1913. I tillegg til ordførervervet var han også forlikskommissær og formann i skolestyret.
I årene 1910 – 1912 var C. Larsmon stortingsrepresentant for Venstre som medlem av Lagtinget og Næringskomité nr 2. På Stortinget representerte han Vinger og Odalen valgkrets.
Kilde: Vinger bygdebok III / Maleri: K. M. Førland (1956)
Se C. Larsmoens veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Thv. Løvenskiolds veg
Thorvald Løvenskiold (1866 – 1939) var født i Ullern i Vestre Aker og ble cand. phil. i 1886 og tok eksamen ved Ås landbrukshøyskole i 1888.
Thv. Løvenskiold drev gården Storøen på Ringerike fra 1890 inntil han i 1895 overtok Overud gård i Vinger kommune. I årene 1899 – 1916 var Løvenskiold medlem av Vinger Herredsstyre, varaordfører 1911-1913 og ordfører 1914 – 1916.
Ved siden av å være politiker, var Thv. Løvenskiod også opptatt av travsport og var en tid formann i Det norske Travselskap, hvor han også ble utnevnt til æresmedlem.
Vinger tuberkulose hjem, bygd i 1916, ble reist på midler gitt av Thv. Løvenskiold. Han ga også gratis bygningstømmer samt 1000 kroner i kontanter da Kongsvinger og omegns barnehjem ble opprettet i 1912.
Kilde: Vinger bygdebok / Maleri: K. M. Førland (1958)
Se Thv.Løvenskiolds veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Chr. Engs veg
Christian Eng (1851 – 1939) var født i Romedal. Etter flere år som reisende for Ådals Brug, kom Eng til Kongsvinger i 1903. Her startet han sin egen isenkramforretning i Glommengata og førte bygningsmaterialer som «Sement, Pap, alle sorter Dyttestry,Væggvat og Mønepander» og mye annet.
I 1885 kjøpte Chr. Eng gården Kurud Øvre og flyttet dit i 1905. Eng var aktivt med i politikken i Vinger, der han representerte partiet Venstre. Han var ordfører i perioden 1917 – 1919. Chr. Engs veg ligger nær der gården Kurud Øvre lå.
Ernst Eng, som også har gitt navn til en veg i Kongsvinger, var Chr. Engs sønnesønn.
Kilde: ”Bli med i gata”, Knut Ingar Hansen (2001) / Maleri: K. M. Førland (1957)
Se Chr. Engs veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Ivar Færders veg
Ivar Marius Færder (1886 – 1968) var født i Åsnes og var gardbruker fram til han fikk redaktørstilling 1909 i ”Solungen”. Han satt også en kort periode i 1916 som redaktør av Glommendalens Social-Demokrat i Kongsvinger.
I tre valgperioder, 1920 – 1929, 1937 – 1940 og 1945 – 1951, var Ivar Færder ordfører i Vinger kommune. I kommunestyret representerte han først Arbeiderpartiet og senere Norges kommunistiske parti.
Ivar Færder ble fjernet som ordfører av de nazistiske myndighetene i 1940, arrestert og fengslet fra oktober til desember 1940.
Færder var i den vanskelige perioden etter krigen leder i Hedmark fylkeskommune (1945 – 1947). Han var bosatt i veien som i dag bærer hans navn.
Kilde: ”Nær og nyttig, Glåmdalen 1885 – 2010”, Lars Ovlien (2010) / Maleri: K. M. Førland (1956)
Se Ivar Færders i Google Maps
Se vegen i Street View
Ole Smedstads veg
Ole Kristoffer Smedstad (1901 – 1968)
Ole Smedstad ble født på Digerud i Vinger kommune og var fullmektig ved Postverket i Kongsvinger.
Han var ordfører i Vinger 1930 – 1931, hvor han representerte Arbeiderpartiet. I denne perioden var han den yngste ordføreren i landet. Seinere ble Smedstad formann i Vinger skolestyre, et verv han hadde fra 1948 fram til kommunesammenslåingen i 1964.
Ole Smedstads veg ligger nær dagens Vinger hotell, som huset Vinger kommuneadministrasjon fra 1922 fram til brannen i 1955.
Kilde og foto: Ingunn Brun
Se Ole Smedstads veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Tjernsbergs veg
Ekteparet Haldis Tjernsberg (1903 – 1972) og Einar Tjernsberg (1900 – 1966).
Haldis Tjernsberg var født i Sande i Vestfold.Hun var politiker for Arbeiderpartiet og representerte Hedmark på Stortinget i tre perioder og møtte fast for Harald Løbak i hans statsrådstid (1956 – 1960). Hun ble fast valgt inn på Stortinget fra 1961 fram til 1969. I de to siste periodene var hun medlem av sosial-, landbruks- og protokollkomiteen.
Haldis Tjernsberg var nestformann i Arbeiderpartiets kvinnesekretariat 1963–65. Lokalt ledet hun Vinger sykepleierforening i seksten år.
Einar Tjernsberg var født på Grue Finnskog og avla eksamen ved Oslo kristelige lærerskole. Han fikk første lærerstilling ved Gransbråten skole i Eidskog i 1926. Året etter ble Tjernsberg tilsatt ved Skinnarbøl skole i Vinger. Der ble han til 1964. I løpet av denne tiden ble han med i politikken for Arbeiderpartiet og ble valgt som ordfører i Vinger kommune fra 1952 og fram til kommunesammenslåingen i 1964.
Einar Tjernsberg var med og stiftet ulike foreninger, som Jaren idrettslag, lokal sjakklubb og AUF-lag. Han var også aktiv i samvirkebevegelsen. Tjernsberg deltok i mange ulike styrer og råd og viste et sterkt engasjement for de fattige.
I følge barnebarnet Torbjørn A. Tjernsberg var veien opprinnelig oppkalt etter ordføreren, men at det i praksis ble en heder gitt til dem begge.
Kilde: Torbjørn Andreas Tjernsberg / Maleri: K. M. Førland (1956)
Se Tjernsbergs veg i Google Maps
Se vegen i Street View
