Den spede starten av en katolsk menighet i Kongsvinger skjedde med Rosemarie Kroupa, som giftet seg med Kongsvinger-mannen Ragnar Tronsmo i 1969. Rosemarie Tronsmo er fra Tyskland og er utdannet kateket og har arbeidet som dette. Hun var angivelig den første praktiserende katolikk i Kongsvinger. Det første hun gjorde var å registrere seg i den menigheten som omfattet Kongsvinger-regionen, nemlig St. Torfinn på Hamar. Menigheten var den største i Oslo katolske bispedømme og omfattet et areal på 28.655 km2.

På 70-tallet var det fire katolikker her. Denne første cellen vokste med årene. Rosemarie fikk oppdraget å hilse på nye medlemmer som kom til Kongsvinger. I 1973 flyttet familien Tronsmo inn i nytt hus, hvor det etter hvert var samlet rundt 35 personer med stort og smått én gang i måneden til messe, ledet av presten Johannes Duin fra Hamar.

Duin var på denne tiden sogneprest, og ble et viktig bindeledd mellom katolikkene. Han la stor vekt på hjemmebesøk, og for de nye katolikkene betydde dette veldig mye. De kom fra forskjellige land i Europa, Asia og Amerika. Rosemarie underviste også barna i sitt hjem etter hvert som menigheten vokste.

Vietnameserne

Så kom vietnameserne til Kongsvinger. Vu Van Phan kom med sine to sønner i 1981, og Ha Van Ngu kom i 1983. Disse ble ledere for den vietnamesiske gruppen. Da var det ikke lenger tilstrekkelig plass i et privat hjem. Det ble derfor tatt kontakt med Kongsvinger kommune, som stilte krematoriets kapell til rådighet for en symbolsk pris pr. gang. Der ble det månedlig feiret messe en del ganger. P. Duin og flere prester fra Oslo kom og foresto disse.

Vietnameserne likte seg imidlertid ikke i krematoriets kapell. De så seg om etter et nytt sted og fant Kongsvinger bedehus. Der var det muligheter for messefeiring og kirkekaffe som sosialt samvær. Det ble et viktig samlingssted for både det åndelige og det sosiale. Det ble lest messe én gang i måneden, både på norsk og vietnamesisk. Det kunne være opptil 100 medlemmer i messen. Tidligere var det blitt feiret messe med vietnamesisk prest i et klasserom på Vennersberg skole.

Planer for egen kirke

Vietnamesernes antall og tyngde bidro sterkt til beslutningen om å bygge ny, katolsk kirke i Kongsvinger. Til dette samlet de inn penger i menigheten. Hans Marius Trøseid fungerte som kontaktmann for katolikkene i Kongsvinger-området.

Biskop Gerhard Schwenzer av Oslo kom til et møte i bedehuset. Han understreket hvor viktig det var at antall medlemmer var konstant med tanke på nytt kirkebygg. Medlemmene skrev derfor under på at de ikke skulle flytte fra Kongsvinger med det første.

I 1992 er det uttrykt drømmer om eget gudshus. I 1998/99 fikk man tilsagn fra kommunen om tomt på Vennersberg. Beata Filbrant, som er polsk og sivilingeniør, fikk i oppdrag å være prosjektleder for kirkebygget. Arkitekter og entreprenører ble engasjert. Arkitektene Ervin Strandskog og Henrik Hille ble valgt, og deres prosjekt ble byggemeldt i 2000. Plan ble satt opp for hva kirken skulle inneholde. En byggekomite kunne starte opp.

Finansieringen

Hans Marius Trøseid, Kari Staal og Kjersti Haugan ble med i finans-komitéen under Eilert Dahl, som var menighetens prest 1990-2000. Rosemarie Tronsmo sendte «tiggerbrev» til sine venner i Tyskland. Slik ble de private gavene til ca. 40.000 kr.

For utsending av slike «tiggerbrev» trengte hun biskopens godkjenning. Biskop Schwenzer utformet et brev med underskrift og segl. Pfarrer Franz Joas administrerte en giverkonto gjennom det katolske prestekontoret i sin hjembygd. Han engasjerte seg og banket på døra til bispedømmet Rottenburg Stuttgart, og ba om støtte til en nordisk kirke i Kongsvinger.

Stor var overraskelsen da gaven var på 600 000 kroner. Man hadde ikke sett for seg en så stor gave! Kirken kostet 9 millioner og Bonifatiuswerket (en tysk, kirkelig organisasjon som støtter kirker og menigheter, bl.a. i Norden, – av avgjørende betydning for den katolske kirke i Norge) bidro med 2 mill. kroner. Kirkebygget ble så påbegynt i juni 2000 og ferdigstilt i juni 2001.

Bygningene

Kirkekomplekset består av to separate bygninger bundet sammen med et atrium og fremstår utad som en enhet. Det mellomliggende atriet er delvis overbygd og er på 150m2. Bebygd areal er brutto ca. 700 m2. I nord ligger kirkerommet med 220 m2 og 112 sitteplasser. I sør ligger menighetslokalet, som med kjøkken og møterom utgjør 210 m2. Over en del av dette arealet er det plassert en prestebolig på vel 40 m2. Bygningene er oppført i lecastein som er forblendet med oker/gulaktig   sandstein fra Tsjekkia.

Innredning og utstyr

Innredningen i kirken og menighetssalen er produsert i Polen. Det gjelder også korset over alteret. Bildet av den hellige Klara er malt av Anne Lise Knoff. Det er en gave til kirken fra henne. I nisjen foran på høyre side er to statuer plassert, Maria og Jesusbarnet og den hellige Josef. På sideveggene er det en korsvei i bronse med 14 tavler. Disse symboliserer Jesu lidelsesvei og er en gave fra St. Gudmund på Jessheim.

Pfarrer Joas fylte 75 år og ønsket seg en pengegave av sine nærmeste til et tabernakel, – skap for oppbevaring av nattverdsbrødet. Tabernaklet ble en gave til St. Clara fra han. Belyste glassmalerier på sideveggene er en gave fra bispedømmet. Kirken har fått strømbesparende lamper og høyttaler med teleslynge. På fronten utvendig finner vi navnet til St. Clara og et stort kors.

Innvielse

Fra innvielsen
fra v.: Pfr. Franz Joas, biskop Schwenzer, Rosemarie Tronsmo

Kongsvingers nye kirke ble vigslet lørdag 16. juni 2001 av Biskop Gerhard Schwenzer av Oslo i nærvær av en rekke andre prester, derunder også prost Undheim i Vinger. Kirken er viet til hellige Klara av Assisi (ca. 1194 –1253). I relikviegjemmet i alteret ble det murt inn en relikvie av St. Olav under innvielsen.

Anerkjennelse

St. Clara ble bygd med et minimalt budsjett, og desto viktigere ble materialvalg og lyssetting. Med hensyn på dette er kirken svært ulik det vi kjenner av katolske kirker og katedraler sør i Europa. Men den nordiske nøkternhet som preger anlegget, betyr ikke at det på noen måte er traust og kjedelig. Bygget har vakt oppsikt blant arkitekter i inn- og utland. I et prestisjetungt internasjonalt tidsskrift er St. Clara omtalt som ett av fem kirkebygg verden over. De øvrige er i Los Angeles, Lisboa, Chemnitz i Tyskland og Puglia i Italia. Lokalt ble kirken tildelt Kongsvinger kommunes pris for god byggeskikk i 2003.

Egen menighet

Første adventssøndag i 2007, ved begynnelsen av kirkeåret, ble St. Clara utnevnt til egen menighet av biskop Bernt Eidsvig. Det skjer et skifte da St. Clara blir slått sammen med St. Magnus i Lillestrøm. Pater Erik ble sogneprestadministrator i St. Clara i halv stilling.

I alle år ble det feiret messe på vietnamesisk av vietnamesiske prester. I dag feires det messe hver søndag på norsk, og én gang i måneden på vietnamesisk, polsk og engelsk.