Artikkelen sto første gang i tidsskriftet Solør-Odal nr. 2 1988 og er noe forkortet. Kongsvinger museum laget dette året en sommerutstilling i Aamodtgården med Olga Christoffersens bilder.
I året 1900 er det fire kvinner på Kongsvinger som er oppført i folketellingen med betegnelsen «fotografistinde». Dette høye antallet kvinnelige fotografer blir desto mer oppsiktsvekkende når vi ser at her ennå ikke var en eneste mannlig fotograf. De fire fotografistindene er unge jenter mellom 19 og 24 år, og samtlige er «bedremannsdøtre». De driver sine «fotografiske forretninger» hjemme i foreldrenes hus.
Det var ikke mange yrker å velge blant for de unge kvinnene på den tiden. Fotografyrket var sosialt akseptabelt for kvinner, og i 1914 skal det ha vært omtrent 100 kvinnelige fotografer i Norge.
Rundt århundreskiftet var fotografyrket fremdeles ungt, og de fleste mannlige fotografer hadde et yrke ved siden av for å få et skikkelig utkomme. De kunne være apoteker, lege, gullsmed, urmaker, bokbinder, kjøpmann, skuespiller, kunstmaler, gårdbruker osv. Mot denne bakgrunnen blir det kanskje mer forståelig at så mange kvinner begynte i faget. De var som regel forsørget. Til å begynne med hadde de det mer som en hobby å regne.
Hvem var så de fire fotografistindene i Kongsvinger?
Elida Pedersen, f. 1881, drev egen fotografisk forretning hjemme i Kirkegaten 1 (nå Jonas Lies gate 15). Hun var datter av bakermester Gudbrand Pedersen.
Alfhild Baanrud, f. 1879, drev egen fotografisk forretning hjemme i Storgaten 12 (Baanrudgården). Hun var datter av tømmermerker og gardbruker Ole Baanrud.
Sigrid Engebretsen, f. 1876, drev egen fotografisk forretning hjemme i Storgaten 3 (senere kalt Walbygården). Hun var datter av gårdbruker Bottolf Engebretsen.
Olga Christoffersen, f. 1880, drev egen fotografisk forretning hjemme i Elvegaten 1. Hun var datter av Olaus Christoffersen.
Hvem som har lært dem opp, vet vi ikke noe om. Noen fotografer skaffet seg en grundig utdannelse både i Norge og utlandet, mens andre nøyde seg med selvstudium.
Sigrid Engebretsen giftet seg noen år senere med konfeksjonsfabrikant Weiss-Andersen i Kristiania, og hennes profesjonelle fotografiske virksomhet tok dermed slutt.
Elida Pedersen dro like etter århundreskiftet til Amerika som resten av søskenflokken. Hun ble der, men søsteren kom tilbake og giftet seg med Alfhild Baanruds bror Frode. Mye tyder på at Alfhild og Elida fotograferte sammen. Etter at Elida dro, fortsatte Alfhild alene. Hun holdt på en del år, og det finnes mange bilder med hennes signatur. Men hun drev det ikke til noen stor virksomhet. Senere finner vi henne som eier av en kaffebutikk i Baanrudgården. Hun hjalp også til på broren Eiler Baanruds tannlegekontor.
Byens ledende fotograf
Det var Olga Christoffersen som etter hvert ble byens ledende fotograf. Hvem var hun egentlig? Hennes far Olaus Christoffersen var født i Nannestad og livnærte seg som urmaker. Urmakeren ble ingen gammel mann. Innen år 1900 er han død, og enken sitter igjen med to døtre. Sønnen har allerede flyttet fra byen, visstnok til Amerika. De tre kvinnene må livnære seg med noe, dette er før pensjonsordningenes tid, enketilværelsen kunne bli økonomisk svært vanskelig selv for de bedrestilte. Søsteren Betzy får seg jobb på kontoret til kjøpmann Bernt Grundseth, og Olga tjener penger på sin fotografering. Hun har atelier med skikkelig overlys fra et glasstak i Elvegaten, omtrent der hvor Kongssenteret i dag står, i en trebygning som for lengst er revet. Betzy hjelper sin søster i atelieret, hun kan også fotografere, men det er Olga som er hovedpersonen. Det er Olgas navn som står som firmamerke bak på bildene. Hennes atelier var byens ledende og klarte seg bra.
I tillegg til atelieropptak der hun tok portrettbilder, var hun mye ute i distriktet på uteopptak. Hun oppsøkte gardsmiljøer, bymiljøer, begivenheter (utstillinger, møter, opptog), industri og bedrifter, foreningsliv (sangkor, speidergrupper, avholdslag), kirkeliv (forsamlinger, kirkeinteriør- og eksteriør), helsevesen, bankvesen, handel, husbygging, skolevesen (nærmest årlige skolebilder fra de utallige skolene rundt omkring), konfirmantbilder fra de fleste kirkesogn, offentlige styrer og nemnder osv.
Olga Christoffersen blir husket som en høyreist og vakker kvinne. Hun giftet seg aldri, men var forlovet med skolebestyrer Prytz’ eneste sønn Elias. Han døde imidlertid, og Olga fant seg ingen annen. Men da skolelærer Prytz døde i 1917, hadde han ikke glemt kvinnen som skulle bli hans svigerdatter. Han testamenterte hele formuen til søstrene Christoffersen, og de flyttet opp til det Prytzske hjem i Kirkestrædet 2 rett overfor Vinger kirke. Også Betzy forble ugift.
Avsluttet virksomheten i 1924
I 1924 solgte Olga sin fotografiske forretning til Rasmus Berg. Etter 24 år i bransjen ga hun seg, hun var da blitt 44 år. Vi vet ikke hvorfor hun sluttet, men en ting er sikkert, de var ikke lenger økonomisk avhengig av å ha et arbeid. Arven etter Prytz hadde gjort dem velstående.
Søstrene Christoffersen hadde ofte kaffeslabberas. De likte å fylle sine stuer med venner som ble overøst med gode kaker. De var viden kjent for sine hjemmebakte napoleonskaker. Søstrene Christoffersen var elskelige, gode og snille mennesker, sier aller som kjente dem.
De fleste likte nok Olga best, Betzy var mer stillfarende. I 1948 døde søstrene med få måneders mellomrom. De ligger gravlagt på Vinger kirkegård, og i graven ved siden ligger Alfhild Baanrud som døde året før.
