Per Arne Gransæther
I den sørvestvendte lia i Skakkland var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger, og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord.
Han som tok opp og var den første brukeren av Kalbakken, het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl. Grønnerud lå i sirkumferensen til Odals Værk, som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. Jeg har en skogteig på Hesbøl i Eidskog som kalles Kalbråtan, og der er det tydelige rester etter flere kullmiler.
TATT OPP CA. 1812
Kalbakken ble tatt opp omkring 1812, og rydningsmannen var Ole Olsen Hestbekken. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen var husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for furér Arne Agre, først i Leiren, senere på Nyhus og Greaker. Da sønnen Gulbrand ble døpt i 1811, var de på Nyhus. Gulbrand døde bare ett år gammel, og da han ble gravlagt 11. mai 1812, var de på Kalbakken. I 1813, da datteren Eli ble døpt, står det i kirkeboka om hennes far ”nybygger på Grønnerud”. Det ser ut som Ole Olsen var på Kalbakken til han døde der i 1859.
Ole Olsen var født på Langeland, men brukte Hestbekken som etternavn før han tok opp Kalbakken. Før den tid ser det ut som han hadde hatt det meste av sitt voksne liv i Skakkland, så han var godt kjent, og Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Navnet Kalbakken var kanskje et gammelt navn, et område der det var brent kull i mange tiår, det kunne derfor være lett å dyrke opp, og restene etter kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik.
FOLKETELLINGEN
gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:
31. desember 1865 hadde de 1 ku og 2 sauer. Om våren hadde de sådd de 1 tønne havre, 2 tønner poteter. Kalbakken var da den minste av de tre plassene på Grønnerud.
31 desember 1875 hadde de 1 ku og 4 sauer, og på våren hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 6 skjepper havre og satt 1½ tønne poteter.
(1 skjeppe = 17,1 liter, 1 tønne = 139,4 liter, 8 skjepper i 1 tønne).
Far til Ole Olsen var Ole Halvorsen, født på Overud og døpt 30. mars 1749, døde 1809 på Nyhus. Han giftet seg 4. mai 1777 med Sigrid Mikkelsdatter født ca 1750, døde 1833 på Hestbekken under Overud.
Ole Olsen, født 1785 på Langeland, døpt 6. februar 1785, døde 4. mai 1859 på Kalbakken. Fram til han etablerte seg på Kalbakken, brukte han Hestebekken som etternavn. Hestbekken er en plass under Overud. Gift 22. nov. 1807 med Karen Gulbrandsdatter, født 1774 i Gulbrandstorpet, Pramhus, Eidskog, død 7. des. 1861 på Kalbakken.
Treskjærer Ole Boger er etterkommer av Ole Olsen og Karen Gulbrandsdatter.
Omkring 1858 kom Arne Jonsen til Kalbakken, og siden er det han og hans etterkommere som har vært der.
Arne Jonsen, født 23 des. 1821 på Åsumplassen, død 10. nov 1902 av hjerteslag mens han var på Kongsvinger. Han giftet seg 16. mars 1848 med Inger Sørensdatter, født 28. april 1827 i Edsberglien.
En sønn tok over Kalbakken, Johannes Arnesen, født 1. mars 1866 på Kalbakken og døde 16. okt. 1955 på Kalbakken. Han giftet seg med Julie Edvardsdatter, født 23. aug. 1876 på Kjensmo under Kolbjørnsrud, Austmarka, til Vålvatnet av Forkerud, Eidskog. Hun døde 5. juni 1910 på Kalbakken av tæring.
Der etter tok tredje generasjon over plassen:
Jørgen Johannessen Kalbakken 24.04.1901 – 21.01.1970 g. 1928 med Gunlaug Kristine Alfsdatter Vestby, Brandval 01.03.1907 – 1972.
Jørgen Kalbakken kjøpte i 1948 eiendommen av Jens Gransæter, og den fikk gardsnr. 44 og bruksnr. 6. I følge ”Gårdskart på Internett” er Kalbakken på 44,8 dekar, derav 5,3 dekar dyrket mark. Sønnen Sverre Kalbakken overtok eiendommen i 1997.
ELDRE BEBYGGELSE?
I følge Sverre var det en gammel stuetomt 15 – 20 meter øst for eksisterende våningshus. Enten er eksisterende hus flyttet, eller så var det rester etter et eldre hus. Det er vel mest sannsynlig det siste. På Kjellerbakken framfor huset, under et epletre, er det rester etter en gammel utkjeller. Det er kjeller under eksisterende hus. Den kom antagelig da det ble bygd nytt hus, og da ble den gamle utkjelleren overflødig. Kanskje var huset fra 1812 et forholdsvis lite og enkelt hus uten kjeller, og det ble fort aktuelt å bygge et nytt hus. Hust på Kalbakken har sveitserstil, og det tilsier at det er bygd etter 1850.
Angående kjelleren under huset på Kalbakken kan det nevnes at da tyskerne kom den 16. april 1940, hadde folka på Grønnerud evakuert til Kalbakken og var i kjelleren sammen med husets folk. Det var da mye mindre vegetasjon i hamna, så fra Kalbakken kunne de se hva som skjedde på riksvegen.
Låven og bua brant ned i 1972, og det ble satt opp et enklere uthus. Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet.
Etter at foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, bodde Ole og Arne sammen på Kalbakken til omkring 1990, da flyttet Arne til Skarnes. Deretter bodde Ole alene til han i 1994 døde brått mens han var på besøk hos sin bror Sverre på Disenå. Etter at Ole døde, har det ikke bodd noen på Kalbakken.
