Dronning Sofie var Sveriges dronning fra 1873 til sin død i 1913. Hun var gift med kong Oscar 2. fra 1857 til hans død i 1907. Selv var Sofie slett ikke svensk, men av tysk herkomst. Hun ble født 9. juli 1836 i den lille, vakre rhinbyen Biebrich, i nærheten av Wiesbaden. Hennes foreldre var hertug og hertuginne Wilhelm og Pauline av Nassau. Hun fikk navnet Sophie (på norsk Sofie) Wilhelmine Mariane Henriette. Hun var tidlig en meget bestemt liten dame, men kanskje litt sær. Hennes skrivebøker og stiler fra barndommen vitner om god orden og forstand. Allerede som femåring lærte hun å spille piano, hun fikk timer i maling og fikk også den tradisjonelle bokundervisningen. Hun mistet tidlig både sin far og mor. I 1856 – samme året som hun mistet sin mor – reiste en nyutnevnt kontreadmiral, hertugen av Østergøtland, prins Oscar, på frierferd i Mellom-Europa. Han kom også innom Wiesbaden og traff den unge prinsessen på lystslottet Monrepos ved NeuWied hos fyrsteparet Herman og Marie av Wied.
Giftermål
Etter mindre enn en uke var prins Oscar og prinsesse Sofie forlovet! Allerede året etter ble bryllupet feiret – 6. juni 1857. Brudesløret ble tatt godt vare på og gikk i arv til vår egen kronprinsesse Märtha, som bar det da hun stod brud og senere også hennes datter prinsesse Ragnhild. Til tross for et mindre attraktivt ytre var Sofie et ypperlig «koneemne». Hun hadde god tysk oppdragelse og utdannelse. Hun var absolutt barn av sin tid og holdt på en streng oppdragelse. Hennes liv var moralsk, sedelig rent, og hun ble aldri komfortabel med den gamle gustavianske frivole omgangstonen. Som konge var Oscar 2. svak for pomp og prakt, mens dronningen etter hvert trakk seg tilbake til et stillere liv blant hoffet. Men hun var alltid en god støtte for sin mann, politisk interessert, intelligent og utrustet med en sunn kritisk sans.
En fri sommertilværelse i Norge
Dronningen satte de enkle og naturlige menneskene høyest. Somrene i Norge var befriende for henne, livet var mindre snobbete enn i Stockholm, og hun traff særpregede og originale mennesker. Hun ble etter hvert glad i Norge og nordmennene, i likhet med sin ektemann. Hun besøkte Norge flere ganger og tilbrakte flere somre i nærheten av Kongsvinger. Som hertuginne bodde hun på Bygdøy kongsgård i forbindelse med kroningen av Carl XV. I 1869 foretok hun en lengre rundtur i Telemark og på Østlandet. 11. februar 1873 passerte Sofie Kongsvinger for første gang på vei til Kristiania. Hun ble møtt på stasjonen av hoffmarskalk Holtermann og kammerherre Schlytter, ifølge Aftenposten. Senere på året – i forbindelse med kroningen av Oscar 2., passerte hun Kongsvinger 7. juli. Da ble hun møtt på stasjonen av stiftamtmann Kyhn og borgermester Jensen. I årene etter kroningen besøkte Sofie Norge flere ganger og bodde blant annet på Bygdøy kongsgård, på Jeløya og Orkerød ved Moss, samt på Kongsli i Gudbrandsdalen.
Opphold på Overud gård
I 1888 tilbrakte hun sommeren på Overud gård. I Hedemarkens Amtstidende er det flere notiser om besøket på Overud. 17. juli skriver avisen under overskriften ”Dronningen kommer” følgende: ”Vort Sted eller dettes Omegn har, saavidt vi ved, aldrig for en længere Tid været gjæstet af noget Medlem af den kongelige Familie, hvorimod det vel i eldre Tider, førend Jernbaneforbindelse blev knyttet mellem Landene, af og til faldt at Ds. Majestæter kunde overnatte eller hvile her. Overraskelsen blev derfor saa meget større, da det for nogle Dage siden blev bekjendt, at Hs. Majestæt Dronningen havde bestemt sig til for nogle Uger at tage Ophold paa Hr. Thv. Meyers smukke Eiendom Overud ved Vingersøen.
Om det end ikke kan siges, at Jaren med sine store, smukt beliggende Eiendomme (Næsteby, Gjøsegaarden, Skansgaarden, Skinderbøl og Overud ) der nu staar i fuldt Flor med frodige Enge og Agre, hører til de mere fremtrædende Partier i vort paa Naturskjønheder saa rigt utstyrede Land, tør det dog udtales, at et lunere, et venligere, et mere roligt Sted, fjernt fra al Tummel, midt i Granskoven og med Vingersøen lige indtil – et mere tiltrækkende og indbydende Sted havde vist ikke let kunnet findes for vor helbredssvage dronning.”
Dagen etter skriver avisen om ekstratogets ankomst. På Kongsvinger stasjon var det møtt frem et stort antall mennesker, bl.a. «Byens Damer i lyse Toiletter». Hun ble ønsket velkommen av kammerherre Løvenskiold, stallmester Sverdrup, livmedikus Budde, byens myndigheter med ordfører i spissen. Avisen kunne et par dager senere føye til at fru oberstløytnant Lowzow overrakte dronningen en bukett med utsøkte blomster på vegne av damene. Dronningen drakk kaffe om bord på toget og gikk deretter ut på perrongen og hilste på folk, spesielt de eldre damene! Stasjonen var for øvrig pyntet med flagg og masse grønt. Utenfor Næsteby gård var det reist en vakkert pyntet æresportal.
På Overud gård bodde da dronning Sofie fra 18. juli til 11. september. Thorvald Meyer hadde generøst stilt gården til hennes disposisjon. Han hadde bygget den om litt slik at den skulle passe som dronningresidens. Overud gård hadde for øvrig Meyer kjøpt allerede i 1859. Før ham hadde gården tidligere på 1800-tallet tilhørt major Lars Tøgersen Bjerkebæk, kommandant på Kongsvinger festning.
Dronningen satte pris på den friske luften ved Vingersjøen. Hun trivdes godt i området. Innlandsklimaet og det vide skoglandskapet passet henne utmerket. Hun var svært glad i friluftsliv og ridning. Etter et par års sommeropphold på Skaugum i Asker, søkte dronningen tilbake til traktene utenfor Kongsvinger i 1892 og vendte tilbake hvert år frem til 1904 – bortsett fra 1895 og 1896.
Opphold på Skinnarbøl gård
Det er trolig få herregårder som har så vakker beliggenhet som Skinnarbøl, eller Grenseslottet som den ble kalt de årene dronning Sofie bodde der. Hovedbygningen med den lave, fornemme, blekrøde fasaden er bygd av stampejord med fløyer innover mot gårdsplassen, slik at denne er lukket. Det Skinnarbøl som dronningen besøkte, fant ikke sin form før på 1800-tallet. Da ble det gamle Skinnarbøl og gården Ausbøl (Østbøl) slått sammen under krigskommisær Ludvig Rynning. Men det var hans sønn, presten Mentz Rynning, som rundt 1850 fullførte hovedbygningen. I 1890 kjøpte godseier A. O. Haneborg Skinnarbøl. Haneborg flyttet selv aldri til Skinnarbøl, men var nesten hver gang til stede for å ta imot dronningen.
Fra Stockholm brakte hun alltid med seg sine egne møbler, slik at hun kunne ha litt av den hjemlige atmosfæren rundt seg. I tillegg ble det et par dager før hun ankom, fraktet vogner, hester og tjenere til Skinnarbøl. I alt bestod hennes reisefølge som regel av tyve personer. «Om je huser dronning Sofie?» uttrykte gamle Engebret Sørli i Vinger. « Je huser henne som om det var i går, når hun kom kjørende opp alléen i landauer med fire stashester for vognen. På gården var det reist æresport av bjørker, flankert med norske og svenske flagg og et stort «Velkommen» med S over. Alle vegne så man livrékledde tjenere og stive, ubehjelpelige nervøse gårdsfolk. Selv var hun enkel og et likendes kvinnfolk uten store fakter og nykker.»
Dronning Sofie kom gjerne med ekstratog fra Stockholm. Det norske hoffet steg på i Charlottenberg eller ventet på stasjonen i Kongsvinger. Byens fremste menn stod i spissen for mottagelsen: Festningskommandanten, fogden, sognepresten, ordføreren, distriktslegen. Det norske hoffet var i stor grad det samme fra det ene året til det neste. Norge hadde ingen adel, så hoff-frøkner og kammerherre kom fra de høyere sirkler i samfunnet. Hoff-frøken Mine Bull var med hvert år.
Arbeidsfolk og småfolk
Arbeiderne på gården så med forventning frem til dagen hun skulle komme. Det hørte med til de få lyspunktene i en temmelig hard husmannstilværelse. I tråd med sitt livssyn besøkte dronningen gjerne syke, gamle og døende og gav dem råd og hjelp. Hun pleide å ha med seg en sykepleier (Sophiasøster) til Skinnarbøl, som fulgte med henne rundt i omegnen. På hennes turer var det fast tradisjon at de som stod ved grindene og lukket opp, fikk fem kroner. Det var mange penger den gangen da en gårdsarbeider bare hadde seksti øre dagen i arbeidslønn.
Hver sommer arrangerte hun fest for arbeiderne på gården før hun dro tilbake til Stockholm. På slutten av festen overrakte hun hver husmor en stor pakke med flere småpakker til familiemedlemmene. Som regel ble det servert delikate smørbrød, kaker og sterk kaffe. Gårdsfolket satte stor pris på hennes omgjengelighet og varme omsorg. Husmennene som hørte til på Skinnarbøl, var for øvrig de eneste fra Kongsvinger-distriktet som sendte et gratulasjonstelegram til hennes 75-årsdag i 1911. Det forteller ganske mye om den plass hun hadde hatt i deres liv.
Sommerlige sysler
Når dronningen holdt til på Skinnarbøl, disponerte hoffet hele hovedbygningen med 23 rom. Dronningens suite bestod av fire værelser. Ofte hygget dronningen seg i et karnapp, som var bygget – «rugekassen» som det populært ble kalt. Der kunne hun nyte solen og se utover haven eller parken, som senket seg terrasseformet ned mot Vingersjøen med vakre blomsterbed mellom grusgangene. Men dronningen, som hadde dårlig helse og problemer med å gå, tok ofte mosjonsturer på en trehjulssykkel på en sykkelbane som ble bygget på gården.
Dessuten var hun glad i å ri til utsiktspunktene i Vinger. Da red hun på den lille norske hesten Blakken. I de senere årene brukte hun en stollignende sadel og lot en rideknekt leie hesten. Som oftest red hun i området rundt gårdene Kabberud, Smestadtjern og Granli. Granlivarden var et populært turmål. Der drakk hun kaffe mens hun nøt utsikten. Fra Sæterberget, som ligger 412 meter over havet, kunne hun se østover mot sjøene Møkeren og Søndre Hærsjøen. Dette berget har senere ofte blitt kalt Dronningens utsikt. Hennes naturinteresse var ekte, og hun var ute i all slags vær. Hun fikk seg også en liten lystyacht, «Stjernen», til turer på Vingersjøen. Da kunne hun i stille sommerkvelder dra til Nore eller Granli.
De tre sommermånedene på Skinnarbøl levde dronningen et rolig og fredelig liv, noe som absolutt falt i hennes smak. Ofte når hun var ute på kjøre- eller rideturer, hadde hoff-folket med lunsj. Den ble som regel spist i det grønne eller på en nærliggende bondegård. Disse turene kunne av og til være ganske krevende for kammerherren, fordi dronningen stadig ville se nye trakter.
Hvis hun ikke var i kirken på søndagen, leste kammerherren dagens tekst i havestuen eller på glassverandaen. Til disse stundene så hun gjerne at gårdens folk var til stede. Ellers brukte hun mye tid på lesning, blant annet leste hun flere av tidens fremste norske forfattere: Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson. I tillegg fulgte hun godt med på hva som skjedde i samfunnet, og det sies at hun leste et stort antall aviser hver dag! Hun hadde også evnen til å more seg. Kortstokken var svært populær på Skinnarbøl. Hun likte godt å legge kabal og patience eller spille whist og colorita med kammerherren eller hoff-frøkenen etter middag.
For Kongsvinger betydde dronningens besøk mye for byens selvfølelse. Dronningbesøkene satte byen på kartet som rekreasjonssted, stedet med flott natur og frisk luft.
Kilder:
Wikipedia, bl.a. Sofie av Norge og Sverige
stoff om flere personer nevnt i teksten
Hedemarkens Amtstidende, 17-20/7 1888
Melander: Drottning Sophia, Uppsala 1914
Anne-Marie Riiber: Dronning Sophie, Oslo 1958
Norsk Biografisk leksikon, 1998-2003
Store Norske Leksikon
Jansen, biografi I NBL1, bind 14, 1962
Norges siste unionsdronning, Aftenposten, 10/7-2005
Sofie av Norge og Sverige, lokalhistoriewiki.no
Slottet ved svenskegrensen- Bergens Tidende, reportasje
Liste over A.O.Haneborgs eiendommer
Herman Lindqvist: Historien om alla Sveriges drottningar, 2006
Nina Rambøl: Hjemmet, nr. 11, 2005, Dronning Sofies rosa sommerslott
