Kongens batteri, også kalt Kongens bastion, ligger inne på Kongsvinger festning der flaggstanga står i dag. I tiden mellom 1779 og 1909 var denne flaggstangen sentrum for all geografisk oppmåling av Sør-Norge. Så dette er et særdeles historisk viktig punkt på Kongsvingers festning. En noe mindre kjent historie, men kanskje vel så interessant er at det har vært et byggverk der også, som for lengst er revet. Et blokkhus med klokketårn og spir i kobber.
Under mine arbeider i Riksarkivet i forbindelse med et annet prosjekt, kom jeg tilfeldigvis over et arkivfunn som gir nytt lys til en del av historien til nettopp kongens batteri. Selve arkivstykket har kort blitt gjengitt i Per Erik Rastad sin bok over festningen fra 1992, men dette er første gang arkivstykket gjengis i farger og i en målestokk som gjør det lettere å se hvilken flott bygning dette var.
Selve arket inneholder en målestokk, fire illustrasjoner og skriften: «KongesWinger 1756». Antakelig er skriften til høyre for dette illustratørens signatur, uten at den lar seg tyde. Det er uten tvil de to øverste illustrasjonene og særs den øverst til venstre som er uhyre interessant. Fordi den viser oss nøyaktig hvordan blokkhuset og klokketårnet på Kongens batteri så ut i 1756.
Historien til kongens batteri starter sammen med etableringen av festningen. Batteriet ligger rett over hovedporten og er derfor strategisk meget viktig. Allerede fra etableringen av batteriet her slet man med fukt som gjorde skade på den indre porthvelvingen. Det ble derfor besluttet allerede i 1696 at man skulle bygget et blokkhus der, som stod ferdig samme år. To år senere i 1698 fikk bygget tak med loft og lemmer.
Selve begrepet «blokkhus» stammet fra 1700-tallet og er en bred definisjon på det som er å beskrive som frittstående tårn, gjerne konstruert over ikke mer enn to etasjer som effektivt bruker lemmer i sitt forsvar for å gjøre det enklere å forsvare bygningen. På denne måten kunne man åpne lemmer for å angripe og lukke lemmer når man ble angrepet for å nærmest hermetisere seg inne. Dette gjorde også sitt til de frittstående blokkhusene fikk en helt spesiell arkitektur da ofte andre etasje var større enn første etasje, slik at man hadde lemmer som hang over tårnets inngangsdør og sider. På den måten, om en inntrenger forsøkte å komme seg inn døra, kunne man åpne lemmen og angripe inntrengeren. Man kan på mange måter hevde at blokkhusene ligner litt på store stabbur.
Blokkhuset over kongens batteri hadde som vi kan se, bare en etasje, da det alt stod oppå festningsmuren. De første blokkhusene stammer fra den greske antikken, og er et hovedsakelig europeisk fenomen som hadde sin gullalder mellom 1400-tallet og siste halvdel av 1800-tallet.
Frem til kruttvåpen gjorde sitt inntog var det vanligst å bygge blokkhusene i laftet tømmer. Derfor vet vi ikke når det første blokkhuset ble oppført i Norge, eller hvor utstrakt dette fenomenet var her til lands. På 1600-tallet hadde krutt-våpen også funnet veien til Norge og behovet for bedre og styrke forsvarsverk oppstod.
Vi vet at det har vært minst ni blokkhus på Kongsvinger. I 1696 ble blokkhus på kongens batteri bygget, men dette var ikke det første. Festningens donjon, eller hoved-tårn, var også på dette tidspunktet utformet som et blokkhus, da med tre etasjer hvorav den øverste etasjen hang utover sidene på resten av tårnet og var større. Dette tårnet eksploderte i 1733.
Det vakre klokketårnet med spir i kobber kom først på blokkhuset over kongens batteri i 1704. Det var ingen tilfeldighet. Festningen fikk en overhaling i anledning besøket til selveste kong Frederik IV, som gjestet festningen fra 14.-15. august dette året. Klokketårnet med spir stod ferdig til kongebesøket og ble nok noe høytidelig innviet ved kongens besøk. Det var denne klokken som holdt festningens soldater og leirens innbyggere i takt med tiden. Her ble klokketiden varslet gjennom hele dagen. Kommandanten hadde et urverk i sin dagligstue som ble dobbelt kontrollert med et solur på Gyldenløves bastion, og så slo man i klokken så alle kunne vite hva tiden var.
Kongsvinger og hele Glåmdalen ble våren 1726 herjet av en stygg storm som gjorde mye skade. På Kongsvinger festning gikk det verst utover blokkhuset over kongens batteri. Vinden tok med seg deler av taket, men skånet heldigvis tårnet, klokken og spiret. Likevel måtte deler av blokkhuset bygges opp igjen dette året. I 1758 ble blokkhuset sitt taket ytterligere restaurert og utvidet slik at det kunne dekke hele porten under. I 1783 ble det råtne tømmergulvet i blokkhusets første etasje erstattet av et nytt gulv bestående av intet mindre enn 18.000 murstein som stod på høykant i grov sand.
Under Napoleons krigene ble festningen kraftig forandret. Dårlige og gamle deler ble revet, for å gjøre festningen kampklar. På dette tidspunkt var selve blokkhuset rukket å bli 112 år gammel. Bygget var i dårlig stand og ble beskrevet som «et ildsfarlig skur». Derfor ble det besluttet å rive blokkhuset med klokketårn og spir våren 1808. Det eneste spor av dette bygget som fortsatt kan skimtes i dag er festningsklokken, den er fra midten av 1700-tallet og var den klokken som stod i blokkhuset helt frem til den ble tatt ned fra tårnet i 1808.
Litteraturliste.
- Riksarkivet: 0047 – KG I 297 Klokketårn, Kongsvinger festning. RA/EA-5930/T/T043/T043a/T043a06/0047.
- Neubert, Poul. (2006). Verneplan for Kongsvinger festning. Oslo: Forsvarsbygg.
- Rastad, Per Erik. (1992). Kongsvinger festnings historie – Vakten ved Vinger: Kongsvinger festning 1682-1807. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum.
