De tok seg av sårede og døde soldater. De lagde mat til de stridende mens kampene pågikk. De produserte forbindingsutstyr og annet nødvendig materiale. Samtidig sto de oftest hovedansvarlig for familiens ve og vel. Lottene og alle de andre kvinnene i Kvinnenes Arbeidshjelp gjorde en viktig og risikabel innsats under andre verdenskrig. Men denne delen av krigshistorien er generelt lite tatt vare på og verdsatt.
Mange kvinner var raske med å melde seg da Kronprinsesse Märtha i slutten av 1939 oppfordret dem til å melde seg som frivillige i Kvinnenes Arbeidshjelp. Bak oppfordringen sto Sanitetsforeningen, Røde Kors og Norges Lotteforbund. Krigen var i full gang i Europa, og kvinnene ønsket å forberede seg på det som kunne komme. I slutten av 1939 hadde 75 000 kvinner over hele landet meldt seg til frivillige oppgaver i Arbeidshjelpen. I en særstilling sto Lotteforbundet, eller Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, som det het da. De var godt organisert, sterkt motivert og kjente lokalsamfunnene ut og inn.
I Kongsvinger-distriktet hadde Kongsvinger og omegn Lotteforbund blitt stiftet 23.2.1934. De sorterte under HV 04 (Heimevernet). Lottene hadde lenge vært travelt opptatt med å sende utstyr til nordmennene som kjempet i Vinterkrigen i Sovjetsamveldet. De sydde kamuflasjedrakter, strikket finlandshetter, sokker og votter til de frivillige.
Den 16. januar 1940 kom den første invitasjonen til å melde seg inn i Kvinnenes Arbeidshjelp i Kongsvinger. Det skulle holdes konstituerende møte torsdag 18. januar i bystyresalen i Rådhuset. Det var Kongsvinger Sanitetsforening som oppfordret alle kvinneforeninger i Kongsvinger og Vinger til å sende representanter til møtet.
Etter hvert fulgte flere annonser med samme oppfordring til kvinner i nærliggende kommuner fra blant annet Arbeiderpartiets kvinnegrupper. Kvinnene sto sammen i den upolitiske Arbeidshjelpen. Men mange kvinner bidro også med viktig innsats under krigen uten å være organisert.
Kvinnene organiserer seg
I Kongsvinger ble det Mimi Jacobsen leder av Arbeidshjelpen. 22. februar 1940 samlet kvinnene seg i et stort møte. De delte seg i ulike grupper med ledere, som gikk inn som medlemmer i hovedstyret. Sanitets-, jordbruks-, øvrige arbeidsliv-, evakuerings-, innrullerings- og finansutvalg ble dannet.
Kvinnene fikk gratis lokaler i Folkeskolens gymnastikksal, hvor det blant annet ble holdt et førstehjelpskurs med over 200 deltakere. Like før krigsutbruddet 9. april ble det annonsert et jordbrukskurs på Sæter småbruksskole. Penger ble samlet inn via utlodning, blant annet for å dekke utgifter til bensin. Teleforeningen hadde stilt gratis telefon til disposisjon for Arbeidshjelpen. På telefon 4183 kunne lederen kontaktes.
Lederen for Arbeidshjelpen, Mimi Jacobsen, tok en selvfølgelig plass blant nøkkelpersonene som ble samlet på politikammeret i byen da krigen var et faktum. I arbeidet med å danne en førstehjelpstasjon i kjelleren i Rådhuset hadde hun en sentral rolle.
Lottene, ledelse av Hilda Madsen, hadde etablert sitt hovedkvarter på Grand hotell. Blant dem var18 år gamle Bjørg Berg (gift Broen). En av oppgavene ble å registrere frivillige som ville kjempe mot okkupantene. En av dem som sto for innskrivningen i Vinger kommunelokale (Vinger-kinoen) var 22 år gamle Else Johansen (gift Kamphaug). Lottene registrerte omkring 600 mann.
(Tilh. Laila Spilsberg Broen)
Heftig innsats under kampene
Kort tid etter skulle Else, Hilda og de andre lottene ta seg av mennene som ble drept og skadet under kamphandlingene.
Lottene sørget også for mat til de stridende mennene. De hadde gjort avtale med slakteriet Petter Pettersen om å koke suppe og lapskaus. Svært få kvinner disponerte bil på den tida, men Valborg Hess var et unntak. Hun hadde egen bil, og hjalp til å frakte maten.
Fire lotter kokte mat for soldatene på Gullbekk til alle døgnets tider. Spisingen foregikk på skift, det var ikke kapasitet til at alle kunne spise samtidig. Lottene var med helt til nordmennene måtte trekke seg tilbake. Fra flere hold høstet de mye ros for innsatsen. Andre steder i landet sto lottene som levende mål på lasteplan og kokte mat under flyangrep og skuddvekslinger.
Da de blodige kampene på Rustad utenfor Kongsvinger var over, husene brent ned og døde og sårede menn lå igjen, fikk lottene nok å gjøre. Noen soldater trengte også trøstende ord og omtanke. De var unge og uerfarne og fikk dårlig samvittighet for det krigen tvang dem til å gjøre.
En av damene som hjalp til på feltlasarettet, som var opprettet på Helgeby, var Anna Terese Østmo (gift Hellerud). 9. april var hun i Oslo, men kom seg hjem til Roverud, hvor foreldrene drev kafe. Her var hun med og hjalp til på feltlasarettet og fikk opplevelser hun aldri kunne glemme.
Flere lotter fulgte med de norske soldatene videre nordover under tilbaketrekningen. En av dem var Bjørg Berg, 18-åringen var med under flere kamphandlinger og måtte ta seg av skadde og døde. Hun fulgte med soldatene oppover i Østerdalen, videre inn i Sverige, inn i Mo i Rana, inn i Sverige igjen og videre med buss og tog til Haparanda i Finland. Men så kom beskjeden ingen ønsket å få. Norge hadde kapitulert og etter mange uker kom Bjørg og de andre over grensa tilbake til Norge. I Kongsvinger varte det til langt ut på sommeren før man igjen fikk samlet lottene. Mange av dem hadde som Bjørg fulgt de norske styrkene nordover. En av dem stelte for 500 internerte soldater i Hellefors i Sverige.
Ble med i Milorg.
Lottene og Kvinnenes Arbeidshjelp fortsatte sitt arbeide, men fra 1941 ble arbeidet fra sentralt hold innstilt. De fleste av oppgavene var overtatt av Nasjonalhjelpen. Men mange av lottene gikk under jorda og fortsatte i Mil.org. De hjalp til i krigsherjede distrikter og i arbeidsleire både i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene. Flere ble hemmelige kurerer, blant annet enken Thora Hauge-Nilsen fra Kongsvinger.
Etter krigen ble Norsk Lotteforbund reetablert på et landsmøte i oktober 1945. Av de opprinnelige 53 foreningene var det under halvparten igjen. Norges Lotteforbund er fortsatt i full virksomhet.
Du kan lese mer detaljert om kvinnenes innsats i boka «Helter Svikere Hverdagen. Historier om krigen og Kongsvinger» Utgitt av Vera Wold Media 2022.
Kilder:
Oppskrevne notater av Åsne Stolpe og Trond Hagerud av samtale med Anna Hellerud.
Jacobsen, Kari Sommerseth: Bjørg Broens minner fra krigen. Intervju i Solør-Odal nr. 1 1995.
Jacobsen, Kari Sommerseth: Intervju med Valborg Hess. Solør-Odal nr.3-4 1990.
Kamphaug, Denis: Else Kamphaugs erindringer fra krigen.
Arkivverket: Andre verdenskrig. Den utrygge krigshverdagen. Artikkel.
Norges Lotteforbunds hjemmeside https:lottene.no
Skår, Astrid: «70 år for hjem og fedreland»
«Kvinner for Norges frihet og fred. En dokumentasjon om kvinners innsats under motstandskampen 1940-45» (Hefte utgitt i forbindelse med FNs fredsår 1986)
Private foto og dokumentasjon tilhørende Laila Spilsberg Broen.
