Kongsvingergutten som tok en annen vei

Liv Toreng

Sverre Andreas Kaaten (1908 -1991) valgte å emigrere til Australia.

Kongsvinger har fostret mange ulike begavelser gjennom tidene. Nå presenterer vi en pioner innen skisporten. Han lærte opp folk i Australia til å hoppe i skibakker og gå langrenn. Selv hadde han allerede en karriere bak seg, før han i 1928 sa farvel til gamlelandet og emigrerte til Australia.

HISTORIKK

Sverre Kaaten var født i 1908. Faren het Andreas Kaaten. Han eide store skogeiendommer i Solør, flere tusen mål. I tillegg drev han som tømmeroppkjøper for Borregaard. Familien bodde i Solhus, en stor villa ved Storgata i Kongsvinger. De hadde god økonomi.

Sverre var en aktiv gutt. Han var spesielt glad i ski og musikk. Han begynte å hoppe på ski allerede som femåring, på hjemmelagde ski. Da han var tolv år, fikk han sine første skikkelige hoppski i julegave av onkel Einar Skui.

Hoppmiljøet i Kongsvinger på den tiden var meget godt. En markant skihopper i byen var Aage Træffen. Han var alltid svært hjelpsom og flink med de unge. Sønnen hans, Kåre, var en kompetent skihopper. Eiler Baanerud,  tannlege og ordfører i Kongsvinger og livslang venn av Sverres far, var også opptatt av skihopping. Det var et fruktbart miljø for gutten Sverre å vokse opp i.
I dette skimiljøet lærte Sverre mye bra som skulle hjelpe han gjennom livet senere, dette å ikke være redd, satse riktig og tro på egne krefter. Rundt 1920 ble det bygget hoppbakker overalt i distriktene i Norge, og det ble arrangert hopprenn fra midten av januar til seint i mars.  Sverre var aktiv og gjorde det godt både i hopp og langrenn, godt oppmuntret av foreldrene.

I 1926 deltok Sverre i Holmenkollrennet. Han var da 18 år. Han hoppet 39 meter i første omgang. Andre omgangen ble avlyst på grunn av snø og tåke. Rekorden i bakken på den tiden var 42 meter.

UNGDOMSDRØMMER

Sverre hadde en drøm om å studere til arkitekt ved NTH i Trondheim. Dessverre gikk drømmene i knas. I 1925 gikk faren konkurs. De måtte selge villaen i Kongsvinger og sto på bar bakke. Motgangen styrket familiebåndene. «Vi lar oss ikke knekke», sa moren gjentatte ganger. Heldigvis hadde Sverres eldste søster, Helene, kommet godt i gang med tannlegestudiet i Trondheim og fikk fullført sin utdannelse. Dette hjalp familien mye i ei vanskelig tid. I 1927 var Sverre russeformann ved Glommendalens Gymnasium, som skolen da het.  I russetalen sin sa han blant annet: «Det er elendige tider i landet vårt nå, og i hele Europa og i verden for øvrig.  Derfor må vi forvalte vårt pund forsiktig. Vi må være varsomme med hva vi bruker pengene til, vi er nødt til å vise nøysomhet og på det viset kanskje komme ovenpå igjen. Ja, jeg er sikker på at vi skal få hodet over vannet. Det er en forpliktelse vi har overfor det vakre fedrelandet”.

NYE PLANER

Nå var det nødvendig for Sverre å tenke nytt. Han tok et tre-måneders kurs på Treiders Handelskole i Oslo. Deretter fikk han praktikantjobb på Borregaard i Sarpsborg og var sikret jobb i et halvt år der. Konsul Berg var salgssjef på Borregaard. Han foreslo Australia for Sverre. «Australia er mulighetenes land, jeg tror det er en større framtid der for en ung mann enn her», sa han. «Vi trenger en mann i Australia, en aktiv kar som kan representere Borregaard, og prøve å selge varene våre på et nytt kontinent.»

Sverre reflekterte nok over rådene nøye og fant ut at dette kunne bli løsningen på hans situasjon. Den 28. mars i 1928 mønstret 19-åringen fra Kongsvinger på stykkgodsbåten «Taronga». Mye reisegods hadde ikke Sverre med seg på overfarten, men etter farens gode råd tok han med seg sine hopp- og langrennsski pluss en banjo. Penger til billett hadde han ikke, men fikk en avtale om å arbeide om bord, skrape rust og annet forefallende arbeid. Han var nok ikke høy i hatten, Sverre, på dette tidspunktet, men han hadde en positiv innstilling til alle utfordringer og en god porsjon selvtillit.  Etter to måneder ute på havet nådde Taronga, lastebåten, med vår Sverre om bord, Australias vestkyst.

NY TILVÆRELSE

Fra det australske skimesterskapet i 1931. Sverre Kaaten i midten.Sverre Kaaten hadde en onkel som het Sverre Lie. Han  hadde allerede bodd noen år i Australia. Han fortalte: «Skandinaver har en høy stjerne her. Det er fordi de ikke er redde for å ta et tak.»

Sverre drev med sporten sin. Det var fine snøforhold i Mount Buffalo. Han ble snart kjent for sine utfordrende øvelser i bakken. I avisene skrev de om den uredde nordmannen som lekte med døden i de australske fjellene.

Sverre fikk «en flying start» til forretningslivet gjennom skisporten. Han fikk mange gode kontakter, startet firmaer og jobbet hardt. Han gjorde det bra, til tross for vanskelige tider i blant. Han startet opp et importfirma sammen med sin onkel. Det var ulike skandinaviske papirprodukter de satset på. Han ble en vellykket forretningsmann etter hvert, men det var både nedturer og oppturer. Etter brudd med sin onkel startet han opp på nytt sammen med en finsk kompanjong. I 1969 mottok han Wasa-ordenen for sin store innsats for å markedsføre Skandinavia på det nye kontinentet.

Sport og forretningsliv gikk hånd i hånd for Sverre i lang tid. Første tiden som aktiv utøver, etter hvert deltok han mer i administrasjon. Han satt som visepresident, senere president i Skiforbundet i flere år. Han investerte i hotelldrift og skihytter i fjellområdene. Han var med på å bygge «Telemark skistue» og fikk realisert oppbygging av skiarenaer.

I 1933 giftet han seg med Sherleigh. De fikk ingen barn. I 1944 tok Sverre australsk statsborgerskap. I 1981 skrev Sverre en bok: «52 år med skisport i Australia sett med norske øyne.» Den boka inneholder gode tekster og et rikt billedstoff om sportslivet hans i det nye hjemlandet. Han skriver blant annet: «Jeg tror på skisporten. Jeg tror på all idrett, all sunn aktivitet. Vi kan lære av naturens egen gavmildhet uten å misbruke og ødelegge det den gir oss. Levestandarden vår burde ikke måles i penger og rikdom. Den skulle heller måles i frisk luft og rent vann, og de mulighetene enkeltmenneske har til å finne helse og lykke i det daglige liv.»

Kilder:

Arvid Møller: Australiafarere. Cappelens forlag 1986              Sverre Kaaten : 52 years of skiing in Australia through Norwegian eyes, 1981