Per Erik Rastad
Oberstløytnant Andreas Samuel Krebs har et ettermæle som en av Norges beste offiserer under krigsårene 1807-14. I 1808 ble han belønnet med Dannebrogskorset, og i 1814 slo han svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i en ellers bedrøvelig norsk krigføring. Lite er imidlertid kjent om hans personlighet og familieliv. Da Norske jegerkorps ble forlagt til Kongsvinger i 1801, kom også kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. Han var da gift med kjøpmannsdatteren Else Gude fra Moss, og sammen hadde de døtrene Cathrine, født der 23. november 1798 og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.
GRØNNERUDGÅRDEN
Familien leide seg inn i Grønnerudgården (Løkkegt. 21), eid av oberstløytnant Lowzow. Krebs kjøpte senere gården i 1806, og vi kan gjette på at konas familie hjalp til med dette, da en kapteinslønn ikke var store greiene.
Under tiden i Kongsvinger økte familien med ytterligere to barn, hvorav det første – Albertine Ditlevine, ble født 20. mars 1804 og døpt 20.juli i Vinger kirke. Neste barn, Friderika Therdike, ble født 24. mai 1806 og døpt 15. september.
Da jegerkorpset ble beordret i felten høsten 1807, flyttet sannsynligvis kone og barn til hennes barndomshjem i Moss, siden Krebs og jegerkorpset opererte i Østfold 1808 og 1809. Hans eneste sønn, Christian August, ble født i Moss 11. mai 1808.
Etter beordringen tilbake til Kongsvinger i 1810 bodde Krebs og familien igjen i Grønnerudgården. Bygningen hadde da vært brukt til garnisonssykehus siden 5. oktober 1810 da garnisonens gamle sykehus på Skjæret var i dårlig forfatning.
I 1812 solgte Krebs eiendommen til Staten som tok bygningen i bruk til fast garnisonssykehus. Til gården hørte det ½ kalveskinns skyld i Søndre Sæters skog, og Krebs anbefalte denne solgt på auksjon. Dette skjedde 15. februar 1813, og tilslaget gikk til oberstløytnant Stabell for 75 riksbankdaler.
Grunnen til at Krebs solgte Grønnerudgården, var at han i 1811 hadde kjøpt Øvre Langeland gård av prokurator Hans Müller Schnitler. Når Krebs kjøpte gården, var det antagelig ut fra behovet for å sikre mat til seg og sin familie, siden hans faste militære lønn i denne tiden ble stadig mindre verdt. Mange offiserer gjorde det på samme måte. Øvre Langeland gård
I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg til universitetet hvert år framover.
Norges bank ble etablert i 1816 som et privat aksjeselskap med et grunnfond på mellom to og tre millioner speciedaler sølvverdi, som skulle drives inn med tvang. 3.500 speciedaler skulle inndrives innen Vingers tinglaug, og oberst Krebs skulle betale 110 speciedaler, en anselig sum på den tiden. I et brev fra 17. mars 1817 kommer han inn på driften av gården Langeland:
«Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet.»
Krebs ble syk høsten 1817 og døde 28. mars 1818, bare 51 år gammel. Hans kones meddelelse om dette er et rørende bevis på hva han betydde for henne og barna:
Med den Retskafnes Fred i Hjertet indslumrede i Gaar Morges kl 6 sagte og blidelig min ædle, elskede Mand, sine 5 uforsørgede Børns kjærlige Fader, Oberst og Brigadechef, Ridder af den kongelige Sværdorden og Kongelige Danske Dannebrogorden, Andreas Samuel Krebs, i sit 51 Aars Alder, og vort Ægteskabs 20de Aar. Enhver, der følelsesfuld deeltager i mit og mine ulykkelige Børns uoprettelige Tab, nedbede med os Kraft af Forsynet til at gaae vor tunge Skjæbne med Taalmodighed i Møde.
Christiania den 29de Marts 1818 Else Krebs Født Gude
ØKONOMISKE VANSKELIGHETER
Enken på Langeland fikk økonomiske vanskeligheter etter Krebs’ død og søkte sommeren 1818 om offentlig understøttelse til ”Opdragelse og Underholdning for hendes 5 uforsørgede Børn”. Med bakgrunn i hennes manns gode anseelse ble søknaden anbefalt innvilget av generaladjutanten, og da hun året etter søkte kongen om en ”Gratification” på 380 speciedaler for å betale gjeld hennes mann hadde hatt, ble også denne søknaden innvilget. En søknad om at hennes eldste sønn, Christian, måtte få bli kadett ved Landkadettkorpset, ble derimot avslått.
Året etter, i 1819, solgte enken gården til løytnant Erik Sporring Rynning for 6200 speciedaler. Noe av løsøret fulgte da med handelen. Hun flyttet etter dette til Christiania med sine barn. Hun levde ytterligere 29 år som enke og døde 8. mars 1847 i Christiania.
UTSEENDE OG KARAKTER
Det har hittil vist seg umulig å finne et autentisk portrett av oberst Krebs, og det man vanligvis refererer til, er et portrett på oberstens gravstein som ble reist i 1879 og laget av kunstneren Brynjulf Bergslien. Bergslien laget også Karl Johan-statuen i Oslo. Kunstneren antas å ha samarbeidet med flere tidsvitner under arbeidet med portrettet, og oberstens sønn som da var 71 år gammel, var spesielt innbudt til seremonien. Portrettet på gravmonumentet viser en mann i en uniform fra Napoleonstiden med høy krave og med tidens kortklippede frisyre kjemt framover. Profilen gir inntrykk av en sterk, handlekraftig mann, men portrettet kan selvsagt være noe idealisert.
Tegneren Adolf Bloch har laget en rekke tegninger av soldater fra krigene 1807-14, deriblant Krebs, men disse bygger antagelig på gravmonumentet.
Nok et portrett av obersten finnes på bautaen ved Matrand, reist 1914. På dette tidspunkt levde ingen av Krebs’ samtidige, så kunstneren kan derfor også ha basert seg på gravmonumentets profil og evt. på oberstens sønnesønn.
ETTERKOMMERE
Det finnes imidlertid portretter av hans direkte mannlige etterkommere. Den første av disse er oberstens sønn, sorenskriver Christian August Krebs født 1808). Et portrett av ham er tatt under perioden 1846 – 59 da han var i Sogn og Fjordane som sorenskriver i Hafslo.
Vi har også portrett av oberstens sønnesønn, Kristian August Krebs (1852 – 1941). Hans portrett synes å ha mye av de samme karakteristikker som på gravmonumentet, – et sterkt ansikt med en markert, tydelig profil.
Med bakgrunn i sønnens og sønnesønnens portretter kan det synes som om gravmonumentets portrett gir et rimelig korrekt bilde av oberst Andreas Samuel Krebs. Den mannlige navnelinjen døde ut med Kristian August Krebs i 1941.
SAMTIDENS SYN PÅ KREBS
Under krigstiden 1807 – 09 kjenner vi til enkelte beretninger som kan fortelle noe om hvordan Krebs ble satt pris på som menneske. Den bergenhusiske grenaderen Jacob Vasbotn som deltok i slaget ved Berby beskriver Krebs slik: «Hr. Major Krebs var vel dannet til Officier og Krigsmand. Han var høi og stor af Statur, velvoksen, lidt pokarret i sit Ansigt og blidt Aasyn, stærk af Natur, havde høit og stærkt maal at raabe med sin Mund, var duelig i den Tjeneste han var kaldet til. Jeg som skriver dette og stod under hans Kommando kan bevidne, at han var en af de bedste Krigsmænd som vi havde i Norge. Likevel ble han tilsist beskyldt for at han ikke var Fædrelandet tro i sin Tjeneste. Han var Tro baade mod Kongen og Fædrelandet, og var ikke bange for Kuglerne, som kom flyvende omkring ham, han var heller ikke bange for at gaa i Spidsen for sine Krigsfolk naar Fienden vilde overraske os, det kan jeg vidne, som stod i Felt under hans Kommando og lærte hans Karakter vel at kjende.
I en biografisk skisse fra 1869 av psevdonymet C. H. står det:
” Det var dog ikke alene som Kriger, at hans Minde fortjener Agtelse og Erkjendtlighed; han var ogsaa stor som Menneske og Borger. Hans Virken som saadan var visstnok ikke af den Beskaffenhed, at den tiltraf sig nogen særdeles Opmerksomhed, da den var stille og bramfri. Krebs satte sin Glæde og Ære i at fremhjelpe den Uformuende, men Dygtige og Ordentlige – Egenskaber, der i Forening med Flid og Redelighed alene gav Mennesket Værd i hans Øine. Naar han blant sine Underhavende, som som dem, han stod i nærmeste Berørelse med, traf en Saadan, arbeidede han selv med ham for at meddele ham den fornødne Kundskab og Dannelse, for at gjøre ham kvalificeret til at opnaa en fordelagtigere Stilling, som han ogsaa bidrog til for at skaffe ham. Traf han paa den anden Side Lasten, da modarbeidede og revsede han den maaske indtil haard Strenghed, og fornemmelig var han en Hader af Drukkenskabslasten.
Nedskriveren heraf kjender specielt en endnu Gjenlevende af de Mange, som væsentlig have Krebs at takke for den heldige Stilling, de have opnaaet i Livet, og han har flere Gange havt Leilighed til at høre, hvorledes den ovennevnte Gjenlevende, nu 80aarige Gamle med Begeistring og Berømmelse har omtalt Krebs som sin og fleres store Velgjører. Han ved ogsaa at fortælle flere spredte Træk af Krebs’s ufortrødne Virken, og alle vidne om hans retskafne og ædle Tanke og Handlemaade.”
Denne og flere andre karakteristikker om Andreas Samuel Krebs lar oss forstå at han var en rakrygget mann som hadde stor respekt. Disse sidene ved ham fortjener like stor oppmerksomhet som hans militære bragder.
