Jan Byfuglien

Til venstre for inngangen til Vinger kirke står det to like gravstøtter innenfor et avgrenset område. På den ene står det: Gaardbruger Sylfest Qvam, født 23/10 1837, død 20/7 1904 og Andrea Qvam født  21/12 1843. død 18/2 1919. På den andre står det Kjøbmand Aug. Qvam født 20/9 1868, død 21/4 1928, og Anna Qvam, født Holth, født 17/11 1873, død 26/10 1959.

KOM FRA SOGNDAL

Sylfest Qvam, som brakte navnet til Kongsvinger, var født på gården Kvam i Sogndal (skrevet Qvam på 1800- tallet) av foreldrene Johannes Ellendsen og Kirsti Sylfestdatter. Av en eller annen grunn dro han til Eidskog og giftet seg i 1864 med Andrea Andersdatter, født Rønningen på Gaustad i Eidskog. I 1865 bodde paret hos foreldrene hennes, Anders Gulbrandsen og Maren Thorsdatter. Sylfest drev da med veiarbeid. Han drev også ved jernbanen en tid, før han ble gardbruker av Enger på Gaustad. De bodde fortsatt på Enger ved folketellingen i 1900, men flyttet rett etter til Kongsvinger, før Sylfest døde i 1904.

Sylfest og Andrea fikk bare en sønn (?), August i 1868.  Han var handelsbetjent i sju år før han startet kolonialforretning i Glommengata (i et bygg som lå der Gullsmed Kristoffersen nå har forretning) i 1893. Han hadde først bare kolonial, senere også vin, isenkram, malervarer, havre, høy m.m.

I følge Åsne Stolpes artikkel satset August Qvam på finere kolonial: Han hadde et utrolig utvalg av de nye produktene: hermetiske varer. Han tilbød ”Ansjovis, Gaffelbiter og Sardeller, Kalv i Karry, Får i Kål, Kjød med Suppe, Kalvecarbonade, Hummer, Marvpudding og Champignons.” Han hadde et enormt tilbud på vin, både bordvin og hetvin. Før jul i 1899 gjorde han kjent at han hadde ”Portvin, Scherry og Madeira” på lager, sammen med ”Bordeauxvine, Bourgognevine, Rhinske Vine” og en rekke sterkere saker. 

I byboka av Vigeland (1954) framgår det at han var en meget benyttet mann i kommunen. Han var medlem av bystyret i mange år, av ligning og overligning og medlem av styret for Øl- og vinsamlaget.

Han giftet seg med Anna, som var enearving til Veststuen Holt. Gården lå der Holt bofellesskap nå ligger. Hun var datter av Marte Amundsdatter Isaksrud, som var odelsjente på en av Holt-gårdene, og Peder Hansen fra Nord-Odal. Han var hennes andre ektemann etter at den første mannen døde. Både ved folketellingene i 1900 og 1910 er de registrert som bosatt på adressen Digerudligaten 27. Dette er trolig Holteiendommen?

GÅRDEN SOLGT OG TESTAMENTERT BORT

Anna var 55 år da August døde i 1828, så hun satt som enke i mange år til hun døde i en alder av 86 år. Holtgårdene kom nok tidlig under press fra den voksende byen. I 1918 solgte Anna halve eiendommen til Kristian Skyberg. Denne eiendommen ble overtatt av Vinger sparebank i 1923, og etter hvert ble det skilt ut mange tomter. Resten av gården testamenterte hun da til sykehus. Hun rakk ikke å oppleve verken at sykehuset kom et annet sted, eller at det ble pleiehjem på Holt. Pleiehjemmet stod ferdig i 1964.

Anna var et sosialt engasjert menneske. Hun var medlem av sanitetsforeningen og satt i styret her. Hun var også medlem av Vinger sykepleieforening, som senere ble til Vinger helselag.

Ekteparet hadde ingen barn, og de hadde etablert en viss kapital gjennom forretningsdrift, og kanskje ikke minste gjennom salg av tomter.

Anna testamenterte bort restene av gården Holt og opprettet et fond som skulle gå til bygging av et nytt sykehus i byen. Selv om sykehuset ikke ble bygd der, det er blitt skyldt på grunnforholdene, ble det i stedet bygget et pleiehjem, Holt pleiehjem, som ble satt opp på det tidligere gårdstunet. Minnet om Anna Qvam lever også videre i navnet på ei gate som går på tvers ved pleiehjemmet.

Deler av Puttara med Rundputten var i sin tid en del av eiendommen Veststuen Holt.