Jan Byfuglien
Ett av de mest markerte gravminnene til høyre for inngangen til Vinger kirke tilhører murer Ole. A. Speismark f. 8.5.1843, d. 1.10.1922, og hustru Dorthea, f. Andersen 21.12.1847, d. 3 (?).1.1924. På støtten står også barna Daniel Albinius, f. og død i 1892, og Rudolf Wilhelm født i 1881 og død i 1914. Kanskje ble steinen reist allerede i 1892 ved den første sønnens død?
Speismark var murmester ved jernbanen og gav navnet til Speismarkgården som lå midt i mot den gamle brua, i følge boka ‘ Bli med i gata’ av Knut Ingar Hansen. I underetasjen drev huseieren en kafe som ble kalt Speismarkkafeen. Kafeen skal ha eksistert fram til rundt 1920 og ble siden brukt til forretningsvirksomhet. Huset ble revet da den nye brua ble bygd.
Familien Speismark bodde i Speismarkgården i 1900 med fire barn, Frithjof, f. 1875, arbeidet ved elektrisk sporvei i Kristiania, Dagny, f. 1878, syerske, Alexander, f. 1886 og Trygve, f. 1889. Ved tellingen i 1910 hadde sønnen Rudolf Wilhelm, f. 1881, flyttet hjem igjen og drev med smedarbeider ved jernbanen, mens sønnen Trygve fortsatt bodde hjemme. Også han drev med smedarbeider ved jernbanen.
Foreldrene til Ole Andersen, som han opprinnelig het, var Anders Eliassen Haukaabakken v. Sigernæs og Anne Olsdatter. I 1865 var han registrert som husmann med fem hjemmeværende barn. Ole var flyttet ut. Ole var nest eldst av i alt ni barn.
Elias Oskar Speismark f. 1873 i Vinger? 1910 i Kristiania g. Nikoline drev også maskinarbeide ved Norges statsbaner.
Slektsnavnet Speismark tok Ole kanskje etter bestefaren Elias Andersen, Engelsbak, Speismark? I alle fall er det svært få som har hatt slektsnavnet Speismark. Det er nå færre enn fire som har dette som etternavn. Ole Speismark har ellers ikke etterlatt seg mange spor i historiebøkene om Kongsvinger, så gravmonumentet kan kanskje stå som et symbol for alle vanlige slitere som skjøtter sitt arbeid og gjør sin plikt? Og så kan en lure på hvorfor han ville investere så mye i et gravminne, – kanskje i sorg over en sønn som døde altfor tidlig?