Jan Byfuglien
Øverst på en av de mest markerte gravminnene til høyre for inngangen i Vinger kirke står det: A. Olsen, Kjøbmand, Forlikskommisær, Bankdirektør. 1833- 1912. Det står også flere navn på gravsteinen: hustru Ingeborg (1840 -1909), og M. Dannevig og hustru Magna bl.a. Hvem var denne A. Olsen og hva utrettet han i Kongsvinger slik at han etterlot seg det som trolig er det største gravmonumentet på Vinger kirkegård, med en vekt på kanskje 4 tonn granitt?
Ved å grave i litt ulike kilder stiger det fram følgende bilde av Anders Olsen som han het, selv om han som regel bare ble kalt. A. Olsen, var født i 31.3.1833, av foreldrene Ole Fredriksen og Marie Johannesdtr, på plassen Bjørnstadeie i Østre Toten, ut fra kirkeboka. I følge boka ‘Bli med i gata’ av Knut Ingar Hansen, skal familien ha bodd på Helgøya på en husmannsplass under Hovinsholm før den flyttet til Smørvika, Toten, etter at faren døde i en ulykke. Dette er kanskje ikke helt sikkert, ettersom i hvert fall to av barna ble født i Smørvika og med den samme faren.
TIL KONGSVINGER SOM 20-ÅRING
Etter noen år hos kjøpmann Bennecke i Kristiania kom han til Kongsvinger i 1853, bare 20 år gammel, og begynte først som handelsbetjent hos J.L. Lohrbauer, som holdt til i den senere Samlagsgården. Etter et par år overtok han selv denne forretningen og hadde så ulike varer som kolonial, manufaktur og engrossalg av sild.
Ved folketellingen i 1865 hadde han etablert seg i det som da het Ny Storgaten 4 (nåværende Storgata nedenfor Øvre Langelands vei) med kona Ingeborg, født Andersen i 1840 fra Lillehammer, og foreløpig med tre barn. Videre var det flere ‘tjenesteytende’ i husholdet, deriblant en bror, Martin f. 1840 og en søster, Severine, f 1847. Da Martin og Severine ble født, var familien bosatt på et sted som het Smørviken. Så han skaffet levebrød til flere i familien.
Ved en telling i 1870 var det kommet to barn til, og i husholdet var nå også mor til kona med. Videre bodde, av ukjente årsaker, en av datidens mest kjente orgelbyggere, Amund Eriksen, med familie, hos A. Olsen.
Holtegården – Dannevig
I 1885 bygde han den senere Holtegården i Ny Storgaten og flyttet forretningene dit. Ved folketellingen i 1885 var han dermed registrert i Ny Storgaten 8 A med familien, som nå telte åtte barn, samt to tjenestepiker, guvernante og butikkjomfru. Sønnene hadde da fått etternavnet Dannevig. I følge boka ‘Kongsvinger by 1854-1954’ av Nils P. Vigeland, stammer Dannevig navnet fra fedrenegården på Toten. Dette er i følge nevnte bok av Knut Ingar Hansen ikke riktig, ettersom det ikke er noen Dannevig gård på Toten. Det er snarere et konstruert navn som ville lyde finere enn Olsen.
Anders Olsen etablerte allerede i 1906 en filial på stasjonssiden og flyttet i 1918 forretningen i Øvrebyen ned dit og ble A.S. Dannevig & Co.
Anders og Ingeborg fikk i alt 11 barn. En av sønnene var Morten Dannevig (1867-1919), som fortsatte farens virksomhet og startet en spesialforretning i manufaktur, herreekvipering og kåper. Han giftet seg med Magna Larsen fra Arendal. Hun hadde kommet til Kongsvinger som telegrafistinne.
I 1919 døde Morten, og forretningen ble drevet av bestyrer til 1923, da barna Bergljot, Mogens og Herlof Dannevig overtok driften i samarbeid med moren Magna. Denne virksomheten vokste etter hvert og resulterte blant annet i den kjente Danneviggården på Stasjonssiden og konfesjonsselskapet Danco.
ENGASJERT OG AKTIV
Når det gjelder Anders Olsen, var hans interesser ikke bare begrenset til forretningsdrift. Han var med i Kongsvinger bys skolekommisjon og middelskolens forstanderskap, medlem av formannskap og bystyre, medlem av direksjonen i Vinger sparebank (bankdirektør) 1896-1912, forlikskommisær, som var et ærefullt verv, i en lang periode fra 1877 til 1912, og han drev i en periode Kongsvinger hotell i Øvrebyen,
Historien om A. Olsen er derfor historien om en klassereise, fra husmannsgutt i fattige kår på Toten til en aktiv og aktet forretningsmann i Kongsvinger, med innsats innen opplæring, næringsutvikling og som megler i forlikssaker. Det kan fortjene en bauta og et godt minne.
